Witzøe knuser Fredriksen i laks

Gustav Witzøe er blitt en av Norges rikeste etter 3.036 prosent avkastning i SalMar de ti seneste årene. John Fredriksens Mowi kan vise til langt svakere avkastning.

Witzøe knuser Fredriksen i laks




SALM MOWI

Norsk oppdrettsnæring har opplevd en eventyrlig vekst de siste ti årene, som også har resultert i enorm avkastning for aksjonærene som har blitt med på oppturen.

Mowi har som verdens største lakseoppdretter gitt betydelige verdier i form av utbytter og kursoppgang. Ser man på aksjens totalavkastning justert for utbytter fra årsslutt 2011 frem til slutten av 2021 ville du som investor hatt en totalavkastning på 1.379 prosent, eller om lag 14-gangeren.

Det blir likevel småpenger i forhold konkurrenten SalMar. I samme tidsperiode har aksjen justert for utbytter gitt 3.036 prosent avkastning.

SalMar ble etablert av Gustav Witzøe på Frøya i 1991. I dag er han en av Norges rikeste med aksjeverdier for 36,5 milliarder kroner i SalMar. 

John Fredriksen har tjent seg styrtrik på hovedsakelig shipping og oljeservice. I midten av desember anslo Finansavisen at nettoverdiene til Fredriksen nærmer seg 140 milliarder kroner.

En betydelig del av formuen er tjent i Mowi, hvor han sitter på over 14 prosent av aksjene. I dag utgjør aksjeposten hans 15,6 milliarder kroner, og han har på toppen av det fått mange milliarder kroner i utbytter. Fredriksen er dermed Norges nest største oppdrettsbaron etter Witzøe.

På laksens betingelser

Kursutviklingen i Mowi har imidlertid vært bleik sammenlignet med SalMars. Så hva er egentlig hemmeligheten bak Witzøes oppdrettseventyr på Frøya?

– For oss i SalMar har det alltid handlet om bærekraftig vekst på laksens betingelser. For oss står laksen i sentrum og lykkes vi med biologien så kommer de gode resultatene. Oppskriften til oss har vært en kombinasjon av egen vekst og strukturelle grep, og ikke minst nå 1.800 medarbeidere med en enestående vilje og evne til å sørge for bærekraftig vekst og kostnadseffektiv drift, sier konsernsjef og gründer av SalMar, Gustav Witzøe.

Ifølge SalMar-sjefen har oppskriften bak vinnerhistorien dreid seg om en kombinasjon av organisk vekst og strukturelle grep.

– En viktig årsak er at selskapet i disse årene har investert mer enn 12 milliarder kroner i kapasitetsvekst, samt avanserte drifts-, settefisk- og prosesseringsanlegg langs norskekysten.

For oss i SalMar har det alltid handlet om bærekraftig vekst på laksens betingelser

Gustav Witzøe

Investerer tungt

Witzøe legger samtidig til at det både i 2021 og 2022 vil investeres milliarder i settefiskanlegg i Steinkjer og i Senja kommune.

Witzøe fremmer at djevelen ligger i detaljene, og at det først og fremst er summen av alt man gjør, som skal gjøres bedre enn i går.

– Det er ingen tvil om at en avgjørende faktor er at vi har satset kapasitet og kompetanse på å være helt i front i hele verdikjeden, fra rogn, stamfisk og settefisk til produksjon, slakting, foredling og salg til store deler av verden.

– Hva skiller dere fra andre oppdrettere?

– De andre får svare for seg. Vi har stor respekt for våre konkurrenter. Mange av dem gjør en kjempeinnsats for norsk verdiskaping, sysselsetting og global matforsyning. Dette er mye av norskekystens livsnerve. Norsk havbruksnæring har vist en imponerende evne til å bygge seg opp etter perioder med gjeldskrise og konkurser, og etter å ha blitt stengt ute fra store markeder.

Har x-faktor

Tar man en nærmere titt på regnskapene til SalMar og Mowi for perioden 2012-2020 er det tydelige forskjeller i utviklingen. Mowi har hatt en topplinjevekst på 82 prosent, mens SalMar har mer enn tredoblet omsetningen. Det må likevel nevnes at selskapene størrelsesmessig har hatt forskjellige utgangspunkt. Der Mowi hadde et slaktevolum på rett over 392.000 tonn i 2012, hadde SalMar rundt 116.000 tonn.

Ser man på marginene for operasjonelt driftsresultat faller det også i favør SalMar, som i snitt har hatt en margin på 23 prosent, mot Mowis 15 prosent.

– Det er mange som skulle likt å vite hvordan SalMar får til dette, og sånn jeg ser det er det tre hoveddrivere, lokasjoner, utstyr og mennesker. Utstyret er likt for alle, lokasjonene kan være bedre, men x-faktoren er jo menneskene, sier sjømatanalytiker Alexander Aukner i DNB Markets.

BIOLOGI: Analytiker Alexander Aukner i DNB Markets trekker frem god kontroll på biologien som en årsak til veksthistorien i SalMar.

Foto: Eivind Yggeseth

Han trekker samtidig frem at Mowi har hatt en del utfordringer i Chile og Canada, og at det å være eksponert mot Norge som SalMar i all hovedsak er, har vært bedre enn en del av regionene Mowi er involvert i.

– Men de har også litt forskjellig strategi. SalMar skal være produsenten med lavest kostnader med fokus på drift, mens Mowi ønsker å være en integrert proteinprodusent og ikke nødvendigvis jakte den høyeste marginen til enhver tid, sier han.

Embed: SalMar

Kontroll på biologien

– Hvorfor har SalMar gjort det såpass mye bedre enn Mowi på børs de siste ti årene?

– Det veldig enkle svaret er at de operasjonelt har gjort det veldig sterkt de siste par årene, og de har hatt veldig god kontroll på biologien. Stort sett når andre gjør feil, har SalMar klart å unngå eller i hver fall minimert de feilene. Det har resultert i både høyere inntjeningsvekst og høyere multippel, sier han.

Hans inntrykk er at SalMar er veldig proaktive på stort sett alt de gjør. Aukner peker på at hvis selskapet tror det blir en vanskelig sesong så sikrer det seg kapasitet tidlig.

– Enkelte andre har kanskje vært mer reaktive og heller ventet til problemet kommer, og da blir også påvirkningen større, sier Aukner.

Embed: Mowi