Å forsvare ytringsretten til den man er mest uenig med, er en demokratisk bærebjelke

DEBATT: I en tid der politiske debatter ofte preges av et skarpt skille, fikk vi for noen dager siden et brutalt eksempel på hvor langt det kan gå.

Å fordømme drapet på Charlie Kirk krever ikke at man sympatiserer med offerets ideer, skriver innsenderne. Foto: Kena Betancur / AP

Charlie Kirk, en amerikansk høyreaktivist, ble skutt under et politisk arrangement på Valley University i Utah. Kirk er grunnleggeren av den konservative organisasjonen «Turning Point USA», og har de siste årene fått mye medieoppmerksomhet på bakgrunn av hans kontroversielle meninger og debatter mot studenter.

Demokratiet og ordets makt

At kontroversielle meninger bidrar til sterke reaksjoner, er ikke overraskende. Og for å være helt klar: vi har aldri delt hans synspunkter, og vi finner mange av hans standpunkter både skadelige og dypt urovekkende. Men å svare på uenighet med vold er verken en fasit eller strategisk.

Det er kun en trussel for både demokratiet og en allerede urolig verden. Å fordømme dette drapet krever ikke at man sympatiserer med offerets ideer, men at man respekterer de spillereglene som legger til rette for et samfunn, bygd på rasjonalitet og dialog.

Et sunt demokrati lever gjennom ordets makt. Det er evnen til å møte meninger man ikke kan fordra med motargumenter, ikke med knyttneven eller våpen. Hvorfor skal dette engasjere oss her i Norge, langt unna den amerikanske kulturkrigen?

En undersøkelse viser at mer enn 40 prosent av unge nordmenn mellom 19 og 39 år ikke tør å uttrykke meningene sine. Årsaken er blant annet en frykt for personlige angrep og utestenging.

Folk tier om det de mener

Dette er ikke lenger et abstrakt fenomen; det er en hverdag for mange unge. Vi er en generasjon som har vokst opp med et digitalt offentlig rom der enhver ytring kan screenshottes, deles uten kontekst og bli et samtaleemne i et brutalt kommentarfelt. FNs demokrati-indeks fra 2024, viser at Norge regnes som det beste demokratiet i hele verden med 9,81 av 10 mulige poeng.

Likevel er det urovekkende mange som ikke tør å uttrykke meningene sine. Hva blir igjen av et topprangert demokrati hvis lyden av borgernes stemmer erstattes med frykt og stillhet? Å forsvare retten til ytringsfriheten for den man er mest uenig med, er den strengeste prøven.

Til syvende og sist handler det om å forsvare selve rammeverket som gjør at vi kan ha en debatt i det hele tatt. Vi må gjenreise kunsten i å være uenige. Å si «jeg er uenig med alt du sier, men jeg vil forsvare din rett til å si det», er ikke en klisjé. Det er en demokratisk bærebjelke.