Å sende ettåringer i barnehagen er ikke skadelig

Hvis vi unngår at den videre debatten blir nok en skyttergravskrig preget av velkjente posisjoner, har vi mulighet til å skape enda tryggere rammer for ettåringenes barnehagestart.

Tydelige forskningsfunn

Det er bred enighet blant forskere om at det å sende ettåringer i barnehagen ikke har dokumentert skadelig effekt, noe blant annet professor emerita May Britt Drugli understreket til Utdanningsnytt 18. mai. Derimot dokumenterer flere forskningsprosjekter at barnehagehverdagen har positiv effekt på barns språkutvikling og sosialisering.

Forskning basert på Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) viser at tidlig barnehagestart særlig løfter barn fra lavinntektsfamilier. Det er viktig å starte med dette poenget i en kommune som Kristiansand, som har flere levekårsutsatte områder der dedikerte barnehageansatte jobber til det beste for barn, familier og deres lokalmiljø. Når tilgjengelig forskning dokumenterer at dette arbeidet fungerer, bør ikke tabloide uttalelser fra enkeltpolitikere rokke ved dette bildet.

Bakenfor skillelinjene

Debatten om tidlig barnehagestart er preget av velkjente skillelinjer. Et klart flertall av småbarnsfamilier benytter seg av barnehagetilbudet, og mange viser til de positive effektene dette har for barna samtidig som begge foreldrene kan delta i arbeidslivet. På den andre siden finnes de som ønsker et roligere tempo i hverdagen, hvis økonomien tillater en hjemmeværende forelder. Noen i denne kategorien er også skeptiske til barnehagetilbudet.

Åpen

Bakenfor skillelinjene

Debatten om tidlig barnehagestart er preget av velkjente skillelinjer. Et klart flertall av småbarnsfamilier benytter seg av barnehagetilbudet, og mange viser til de positive effektene dette har for barna samtidig som begge foreldrene kan delta i arbeidslivet. På den andre siden finnes de som ønsker et roligere tempo i hverdagen, hvis økonomien tillater en hjemmeværende forelder. Noen i denne kategorien er også skeptiske til barnehagetilbudet.

Selv tilhører jeg flertallet som ser barnehagetilbudet som grunnleggende positivt. Jeg underviser i etikk og religion i barnehagelærerutdanningen ved UiA, og mener jeg har godt forskningsgrunnlag for uttalelsen.

Likevel mener jeg at den uroen noen uttrykker om tidlig barnehagestart, fortjener å bli tatt på alvor. Istedenfor å la debatten bli nok en variant av kulturkrigen på Sørlandet, kan vi lete etter muligheter for å minske uroen. Og da er det interessant at nyere forskning fra Danmark utfordrer barnehager til å tenke annerledes om overgangen fra hjem til barnehage for ettåringer.

Til månen på 1-2-3

Barnet i Centrum er et stort forskningsprosjekt ved Århus Universitet med fokus på barn fra 0 til 3 år. Funnene i dette prosjektet peker i retning av at vi bør justere praksis rundt tilvenningen for de yngste.

Kristiansand kommune har allerede kommet langt i dette arbeidet, men det er likevel vesentlig å vise til noen av funnene fra den danske undersøkelsen, som også gjengis i Kine Storejordes dokumentarfilm, Til månen på 1-2-3. For å unngå at barnehagestarten blir en månelanding, argumenterer de danske forskerne for at barna bør få hyppige treffpunkt med barnehagene før oppstarten. For en familie som har foreldrepermisjon før oppstart i august, betyr dette flere korte besøk i barnehagen nå på forsommeren.

Grunnen til dette er at barn (som voksne) trenger flere møter før en bygger opp en tillitsrelasjon til de ansatte. Når barnehagestarten for ettåringer kan komme samtidig som separasjonsangsten er sterkest hos barnet, er disse hyppige treffpunktene ekstra viktig. Samtidig hevder de danske forskerne at praksisen med lange tilvenningsdager er lite effektive og utmattende grunnet barnas relativt korte konsentrasjonsvindu.

Åpen

Flere barnehager i regionen utvider nå sin satsing på foreldreaktiv overgang hjem-barnehage, etter inspirasjon fra det danske forskningsprosjektet og Kine Storejordes dokumentarfilm. Under Kristiansand Kommunes «Praksisfestival» for barnehageansatte i forrige uke, ble nettopp denne satsingen trukket frem som positiv.

En doktorgrad fra NTNU viser at barn opplever en forhøyet grad av stress det første barnehageåret, noe som i seg selv er et argument for å undersøke egen praksis. Samtidig er det viktig å understreke at stressnivået ikke har gitt dokumentert negative følger for barnene, og at en finsk undersøkelse faktisk viser et høyere nivå av stresshormoner blant hjemmeværende barn.

I sum betyr dette at de som hevder at barnehagehverdagen er positiv også for ettåringer, har godt forskningsbelegg for sine uttalelser. Samtidig er det gode grunner for å undersøke hvordan overgangen kan bli enda tryggere for de minste, slik at man unngår at barnehagestarten blir en krasjlanding på månen.