Advarer regjeringen: – Norge kan ikke kjøpe seg fri

15 hours ago 4

Norges Ap-regjering vurderer å sende asylsøkere til såkalte trygge tredjeland.
Amnesty International advarer mot grove menneskerettighetsbrudd i flere av landene.
Ap-regjeringen forsikrer om at de handler innenfor menneskerettighetene.
Amnesty mener Norge prøver å fraskrive seg asylansvaret.

Det kan bety at Norge betaler andre land for å ta imot migranter som ikke fyller vilkårene for beskyttelse i Norge.

Arbeiderpartiet åpner for å se på slike løsninger samtidig som EUs nye migrasjons- og asylpakt etter planen gradvis innføres fra 12. juni.

EU-kommisjonens forslag gir også medlemslandene større fleksibilitet i vurderingen av hva som kan regnes som et «trygt tredjeland».

Nå kommer Amnesty International med en gjennomgang av disse landene. De mener landene er alt annet enn trygge.

John Peder Egenæs

Generalsekretær Amnesty International Norge

– Å fraskrive seg ansvaret ved å betale andre land for å ta imot flyktninger, vil føre til at grunnleggende menneskerettigheter blir brutt. Hvis Norge skyver disse menneskene bort, vil vi ha et medansvar, sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty Norge til VG.

– Ap-regjeringen fører en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk, svarer justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen til VG.

Hva er et retursenter og et tredjeland?

Et retursenter er et mottak eller en leir der personer uten lovlig opphold kan plasseres, mens myndighetene forsøker å returnere dem. I EU-debatten brukes begrepet særlig om sentre utenfor Europa for personer som har fått avslag på opphold, eller som ikke har rett til å bli.
Et tredjeland betyr et land utenfor det landet eller området saken gjelder i. I denne sammenhengen betyr det et land utenfor Norge eller EU/EØS, der asylsøkere eller personer med avslag kan sendes.

«Trygge tredjeland»

I en rapport fra Amnesty har organisasjonen gått gjennom landene som EU vurderer som trygge tredjeland. Flere av landene inngår allerede i europeiske migrasjonsavtaler.

Om Libya skriver Amnesty at flyktninger og migranter utsettes for omfattende og systematiske menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrker, militser og væpnede grupper.

Ifølge organisasjonen skal overgrepene blant annet inkludere vilkårlig fengsling, tortur, voldtekt, annen seksuell vold og ulovlige drap.

– Folk som har forsøkt å flykte sjøveien fra Libya, er blitt tatt tilbake under grufulle forhold. Vi vet at mennesker er blitt torturert, voldtatt og drept, sier Egenæs.

Rapporten peker også på Tunisia, der myndighetene har ført en asyl- og migrasjonspolitikk som setter flyktningers og migranters liv, sikkerhet og verdighet i fare, ifølge Amnesty.

«Flyktninger og migranter er blitt utsatt for tortur, vold og annen umenneskelig behandling, inkludert seksuelle overgrep», står det.

Til tross for dette har EU styrket migrasjonssamarbeidet med Tunisia.

I Egypt viser Amnesty til sudanske flyktninger og migranter som skal ha blitt holdt under umenneskelige forhold i påvente av tvangsretur til Sudan.

Ifølge FNs spesialrapportør risikerer personer som returneres fra Etiopia å bli avhørt, fengslet uten rettssak, utsatt for tvungen forsvinning og tvunget til militærtjeneste på ubestemt tid.

Amnesty fremholder at mange EU-land vurderer avtalen Italia har inngått, om å opprette asylsentre i Albania.

De skriver at det er «dokumentert alvorlige utfordringer knyttet til manglende innsyn, svakere rettssikkerhet og risiko for menneskerettighetsbrudd når asylansvaret flyttes bort fra egne grenser.»

Rwanda har allerede inngått avtaler om å motta migranter og asylsøkere fra blant annet Storbritannia og USA.

Avtalene har møtt sterk kritikk på grunn av risiko for brudd på FNs flyktningkonvensjon og prinsippet om non-refoulement, som forbyr å sende mennesker tilbake til steder der de risikerer forfølgelse eller overgrep.

– Det er ikke mulig å etablere asylmottak eller retursentre i såkalte trygge tredjeland utenfor EU på en måte som er forenlig med menneskerettighetene, sier Egenæs.

– Så om Norge innfører dette, er det 100 prosent et brudd på menneskerettighetene.

Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) svarer:

– Ap-regjeringen er opptatt av å finne løsninger innenfor rammene av grunnloven, folkeretten og menneskerettighetene.

Hun skriver at dette er noe Ap vurderer for å forebygge at migranter legger ut på farlige reiser, og for å hindre at de utnyttes av menneskesmuglere.

Amnesty-sjefen mener ministerens argumentasjon er en bortforklaring.

– Hovedgrunnen til å innføre denne typen tiltak er å forhindre at folk i det hele tatt forsøker å komme til Norge eller andre europeiske land.

Han mener flyktninger og asylsøkere er blitt valgpolitiske brikker, og at Ap forsøker å vise at partiet også kan føre en strengere linje i asylpolitikken.

– Partiene konkurrerer om å være tøffest, og om å ha tiltak som skal begrense antallet mennesker som kommer hit, sier Egenæs.

– Ytterliggående forslag blir normal politikk

– Norge har et ansvar for å behandle søknadene til mennesker som kommer hit og søker beskyttelse. Det er slik man respekterer menneskerettighetene til mennesker på flukt.

– Norge kan ikke kjøpe seg fri fra asylansvaret, sier han.

Han forteller om et politisk skifte de siste årene.

– Det som for få år siden ble omtalt som ytterliggående forslag i europeisk migrasjonspolitikk, presenteres nå som normal politikk – også i Norge og av en sosialdemokratisk regjering.

Han advarer om at det som nå kommer, ikke lenger er enkeltstående innstramminger.

– Vi ser konturene av den største omleggingen av norsk asylpolitikk på flere tiår, der problemet skyves bort fra nordmenns bevissthet.

– Men problemene vil øke, mens vi later som vi ikke ser, sier Egenæs.

Astri Aas-Hansen

Justis- og beredskapsminister

Slik svarer Justisdepartementet

VG har stilt en rekke spørsmål til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i forbindelse med denne saken.

– Norge skal ta sitt ansvar, men asylsystemet må forbeholdes dem som faktisk har rett til beskyttelse. Det henger sammen med en integreringspolitikk der vi stiller krav og stiller opp. Derfor er det nødvendig å håndtere ulovlig migrasjon gjennom en effektiv forvaltning, styrket grensekontroll og retur av personer uten lovlig opphold, sier Aas-Hansen.

For Ap-regjeringen er det viktig at Norge tar en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet, sier hun videre og peker på behov for bærekraft i politikken.

– Derfor har Norge påtatt seg å lede et arbeid som ser på mulighetene for et nordisk samarbeid om retursenter, asylsenter eller andre ordninger i trygge tredjeland. De nordiske landene har lang tradisjon for å samarbeide, og deler et sett med verdier og interesser.

Read Entire Article