1 month ago
39
Forskere advarer:
Larsson mener selv resultatet, for det meste, kommer av genetikk.
Publisert 10.08.2026 12:23
Saken oppsummert
- Zara Larsson sier kroppen hennes mest skyldes genetikk.
- Hun forteller også at mange show gir mye naturlig aktivitet.
- Larsson advarer folk mot å sammenligne kroppen sin med andres.
- Forskere mener slike kroppstrender kan skape press og misnøye.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
«Alle» vil ha den.
Zara Larssons kropp har blitt enda et nytt ideal mange streber etter. Nå svarer hun hva som er hennes treningsrutine, i en TikTok-video.
– Når jeg ikke er på scenen liker jeg å ligge sånn her. Jeg er lat og vil ikke gå på gymmen, sier hun humoristisk.
Larsson ligger i en seng, innpakket i en morgenkåpe og uten sminke.
Popstjernen forteller at hun i løpet av ett år har gjort 117 show, som tilsvarer ett show hver tredje dag.
– Det er mye. Det er mer en nok for meg.
Videre i videoen har hun en litt mer seriøs tone.
– Halvparten av mitt kroppslige resultatet er genetikk. Jeg er lei meg for det, men det er det det er.
Hun sikter til alle som blir skuffet over at hun ikke kommer med en konkret treningsrutine.
Advarer mot å sammenligne
Videre sier hun at mennesker har forskjellige kropper.
– Derfor er det veldig ubrukelig å sammenligne seg med andre menensker.
Larsson mener at det som virkelig betyr noe er hvordan du føler deg selv, i kroppen din.
– Føler du deg sterk? Føler du at du lever ditt beste liv?, spør hun følgerene sine.
Deretter kommer hun med et konkret tips.
– Når jeg gjør showene mine er dansing noe av det gøyeste jeg gjør. Jeg synes det burde være en obligatorisk ting man gjør hver dag. Spesielt hvis du er urolig, stresset eller trist. Det trenger bare være 20 minutter om dagen.
Hun anbefaler å ta på en sang som får deg til å føle deg sexy under dansetimen.
– Se deg selv i speilet, lukk gardinene og døra, og bare ta helt av.
En trend i utvikling
– Jeg tenker at slike kropps-trender ofte oppstår gjennom et samspill mellom kjendiser, influensere, tradisjonelle medier og algoritmer. Når en person får mye oppmerksomhet, begynner mennesker å diskutere eller forsøke å etterligne utseendet. Etter hvert kan dette utvikle seg til en trend.
Det sier Catharina Wold Robson, stipendiat ved Institutt for helse, miljø og likeverd (HEMIL) på Universitetet i Bergen. Hun forsker på sosiale medier og kroppsbilde blant barn og unge.
– Samtidig handler sosiale medier mye om selvpresentasjon. Folk velger gjerne å vise fram de mest attraktive eller vellykkede sidene ved seg selv, noe som gjør at bestemte kroppsidealer kan få uforholdsmessig stor plass i innholdet vi eksponeres for.
Wold Robson mener ikke at trenden nødvendigvis er bekymringsfull. Likevel er det en ting som kan være utforende, ifølge henne.
– Dersom unge begynner å oppfatte én bestemt kroppstype som det eneste riktige, kan det bli problematisk.
– Mange av personene som løftes fram på sosiale medier lever under helt andre forutsetninger enn folk flest, med tilgang til profesjonelle trenere, kostholdsveiledning, stylister og nøye kuratert innhold. Hvis sammenligningene blir hyppige og man stadig føler at egen kropp ikke strekker til, kan det bidra til kroppsmisnøye.
Wold Robson er ikke den eneste som mener at trenden kan være bekymringsfull.
Ella Holi, stipendiat ved Senter for Digitale Fortellinger på Universitetet i Bergen, mener det samme. Hun forsker på sosiale medier med fokus på kropp og tjukkhet.
– Det som er bekymringsfullt, er når kropp behandles på samme måte som en motetrend. Når et spesifikt kroppsideal blir noe alle vil ha, skaper det enormt press, økt kroppsmisnøye og et usunt forhold til mat og trening, spesielt for unge som fortsatt er i gang med å forme sin egen identitet og suger til seg påvirkninger fra sosiale medier, forteller Holi.
Wold Robson forteller også at trenden kan se større ut enn den faktisk er.
– Jeg tror at når mange poster om den samme personen eller den samme kroppstypen, kan det skape inntrykk av at «alle» er opptatt av dette. Dermed kan en trend fremstå som mye større enn den faktisk er i befolkningen, sier Wold Robson.
English (US)