– Alt er dyrt her. Det er helt vilt

1 month ago 21



– Alt er dyrt her. Det er helt vilt. En burger på de fleste lokale steder koster fem dollar. Det er sinnssykt, sier Troy Thomson om burgeren til 55 norske kroner.

Han og kona Tiffany bor i byen Little Chute i Wisconsin. De synes mye er blitt dyrt de siste årene, spesielt dagligvarer.

– Hvis du ser på lokal statistikk, har matvareprisene steget kraftig. Sammenlignet med for to år siden, har de steget minst 100 prosent, sier han.

Det tilsier altså en dobling av matprisene. Nasjonal statistikk viser at mat og drikke er blitt 22 prosent dyrere de siste fire årene, ifølge tall fra Bureau of Labor Statistics.

Prissmell kan slå ut

Økonomi er saken som betyr mest når amerikanerne går til stemmeurnene neste uke, ifølge Gallup.

Og hvordan prisene slår inn i lommeboken til amerikanere som ekteparet Thomson, kan få mye å si for valgresultatet.

Den amerikanske tallknuseren Nate Silver har søndag analysert prisvekst og oppslutningen i målingene i USAs delstater. Kamala Harris har vært visepresidenten til sittende president Jo Biden siden 2020. I delstatene hvor prisene har steget mest de siste fire årene, taper Harris mer oppslutning i forhold til 2020-valget som Biden vant.

Tallene viser kun en korrelasjon, og ingen årsakssammenheng, og ble først omtalt av kommentator Henrik Heldahl i Norge.

I tillegg til prisene på dagligvarer er også amerikanere opptatt av prisen på bensin. Under pandemien steg pumpeprisen kraftig, men i år har den falt.

Nå koster én liter bensin omtrent 9 kroner, viser offisiell statistikk.

Men Thomson merker ikke at noe er blitt billigere.

Ekteparet Thomson leier ut parkering hjemme hos seg.

Det koster 25 dollar å parkere utenfor huset til Tiffany og Troy Thomson.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

– Jeg har ikke sett noen priser som har falt, sier han.

Under et Kamala Harris-arrangement i byen har de derfor satt opp et parkeringsskilt utenfor huset for å forsøke å tjene litt ekstra:

25 dollar, eller 275 kroner, for å parkere hos dem under arrangementet.

– Jeg så alle menneskene på andre siden av gaten, og jeg regnet med at folk kommer til å trenge parkering. Forhåpentlig kan jeg tjene litt penger på det, sier han.

– Kjøpekraften henger etter for mange

Amerikansk økonomi har vært sterk i år. De siste tallene viser fortsatt lav arbeidsledigheten, og prisveksten i samfunnet har falt til mer normale nivåer siden toppen i juni 2022. I september kom også det første rentekuttet på fire år.

Gjennom året har også de viktigste amerikanske børsindeksene satt stadig nye rekorder.

Likevel opplever mange amerikanere at økonomien går dårlig, ifølge sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, Sparebank1 Markets

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Foto: Sparebank1 Markets / CF-WESENBERG

Han mener det er forskjell på demokratene og republikanerne.

– Demokratene har en oppfatning av økonomien som stemmer rimelig godt, mens republikanerne mener at økonomien i dag er mye verre enn vi har sett noen gang i historien. Det er det vanskelig å forstå når vi ser på tallene, sier Andreassen.

Men det er ikke Ola Grytten enig i. Han er professor i økonomisk historie ved Norges Handelshøyskole (NHH).

Selv om verdiskapningen i USA øker, er det ikke gitt at innbyggernes kjøpekraft og levestandard gjør det samme, sier han.

– Det er veldig viktig å være klar over den forskjellen. I USA henger kjøpekraften etter for mange. Både i 2021 og 2022 falt kjøpekraften markant, mens den høye renten fremdeles er en betydelig byrde for mange i dag. Det er en reell opplevelse, og det har ikke å gjøre med om man har korrekt syn på økonomien eller ikke, sier han.

Ola Honningdal Grytten

NHH-professor Ola Grytten.

Foto: Marit Hommedal / NTB

Derfor mener han det er feil å antyde at republikanerne ikke har forstått hvordan det egentlig går i amerikansk økonomi.

– Det tror jeg blir litt for enkelt. Hvis du spør meg, ser jeg ikke de store forskjellene i den økonomiske politikken til Trump eller Harris, sier han og legger til:

– Jeg er ikke sikker på at det blir bedre med verken Trump eller Harris som president.

Ikke bestemt seg ennå

Ekteparet Thomson i Wisconsin skal begge stemme ved valget. Delstaten er en vippestat, og målingene viser dødt løp mellom Harris og Trump.

Tiffany er stor tilhenger av Harris.

For henne retten til abort, kvinnerettigheter og menneskerettigheter sentrale politiske saker. Det er det også for ektemannen, men han har fremdeles ikke bestemt seg for hva han skal stemme.

Forrige gang stemte han Trump. Nå vil han vente helt til siste slutt før han bestemmer seg.

– Du har ingen idé om hvem du kommer til å stemme på?

– Nei, jeg vet fortsatt ikke hvilken vei stemmen min går denne gangen, svarer han.

Publisert 03.11.2024, kl. 20.36

Read Entire Article