Det ventes stor mangel på arbeidskraft innenfor helsesektoren fremover. En av årsakene er at det blir stadig flere eldre og færre yngre mennesker her til lands.
Samtidig står flere hundretusen utenfor arbeidslivet og mottar ytelser fra Nav. Politikerne snakker ofte om at alle som kan jobbe, må jobbe.
Men hvordan skal vi klare å få flere ut i jobb?
For 23 år gamle Aksel Strand Gerhardsen ble prosjektet «Menn i helse» løsningen.
Aksel Strand Gerhardsen ser frem til å dra på jobb hver dag.
Foto: William Jobling / NRKNå er han i full gang med å utdanne seg til helsefagarbeider. For øyeblikket jobber han i hjemmetjenesten i bydel Vestre Aker i Oslo.
– Det beste med jobben er alle menneskene jeg får møte, alle smilene jeg får og positiviteten. Det verste med jobben? Jeg kommer ikke på noe. Det er bare positivt, smiler han.
92 prosent får relevant jobb
I over ett år var han på jakt etter en butikkjobb i Oslo-området, men fikk ikke napp. Da fikk han tips om å prøve en helt annen yrkesretning.
– Hadde du tenkt på at du kunne bli helsefagarbeider før du hørte om prosjektet?
– Nei. Jeg har jobbet i butikk siden jeg var 17 år. På jobbsøkerkurset til Nav hørte jeg om «Menn i helse», søkte og fikk plass, forteller han.
Arbeidshverdagen består blant annet i å kjøre hjem til eldre og syke som trenger hjelp.
Foto: William Jobling / NRKOm halvannet år til kan han gå opp til fagprøven. Da blir han en del av en positiv statistikk:
- Siden prosjektet startet for femten år siden, har snart 1.700 deltakere tatt fagbrev som helsefagarbeider.
- 92 prosent av deltakerne har en relevant jobb de kan leve av og mottar ikke lenger ytelser fra Nav.
Og selv om det koster penger å gi deltakerne en ny utdanning, er gevinstene langt høyere. Ifølge NAVs beregninger er den samfunnsøkonomiske gevinsten per deltaker på 1,1 millioner kroner.
– Dette er et skikkelig kinderegg, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
KS er én av samarbeidspartnerne i prosjektet.
– Vi har altfor mange utenfor arbeidslivet. Vi trenger mange nye fagfolk innenfor helsesektoren. Gjennom prosjektet får vi engasjerte menn inn i helsefaget, de får utdannelse og vi får mye bedre kjønnsbalanse i helsesektoren, utdyper hun.
Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.
Foto: William Jobling / NRKStort behov for helsefagarbeidere
Den kommende helsefagarbeideren gleder seg til å dra på jobb hver dag. Han liker å være rundt mennesker og trives med å hjelpe og snakke med eldre.
– Jobben er veldig givende og gir meg bare godt tilbake. Jeg er veldig glad for yrkesvalget mitt. Det er mitt i blinken for meg! sier Gerhardsen.
For mange kan det være en bøyg å skulle tilbake igjen på skolebenken. I tillegg kan tanken på å stelle andre mennesker være uvant. Men det har ikke vært noe problem, ifølge Gerhardsen.
– I starten var jeg litt spent, men jeg har kommet i en fin klasse med gode klassekamerater og lærere. Vi er en god gjeng som motiverer hverandre til å klare studieløpet, sier han.
Når han er ferdigutdannet, kommer kompetansen til han og klassekameratene til å være ettertraktet på arbeidsmarkedet.
– Vi har et veldig stort behov. Vi har veldig mange flinke fagfolk, og vi trenger flere, sier bydelsleder Yngvar A. Husebye (H) i Vestre Aker bydel.
Yngvar A. Husebye (H) i Vestre Aker bydel forteller at det er stort behov for helsefagarbeidere fremover.
Foto: William Jobling / NRKPublisert 01.11.2025, kl. 20.15
























English (US) ·