Avdragsfritt lån: – Det er helt fornuftig

– Det virker som folk tenker på sparing og avdrag som to forskjellige ting. Det er litt forstemmende.

– Altså, avdrag er sparing.

TV 2 møter professor ved Institutt for samfunnsøkonomi på BI, Gisle Natvik, i skolens lokaler i Nydalen i Oslo.

Han ble nylig svært overrasket da han leste en nyhetssak.

«Familie vurderer å selge boligen. Har nå sett seg nødt til å be banken om avdragsfrihet».

– Da tenker jeg at det høres ikke så veldig fornuftig ut. Da høres det bedre ut å bare spare litt mindre, sier Natvik.

SPARING: Natvik mener folk må vurdere om dette er tidspunktet for å spare ekstra mye. Foto: Astrid Hexeberg / TV 2

Inflasjonen spiser opp gjelden

Ved å bytte ut tunge teoretiske økonomibegreper med et mer folkelig språk, forsøker Natvik å forklare hvorfor han syns det er en dårlig idé å selge boligen før, eller i stedet for, å be om avdragsfrihet på lånet.

Det handler om at avdrag er sparing, og at når prisveksten er høy så sparer man ekstra mye når man betaler avdrag.

– Hvis du tenker på gjeld, så er det ikke så viktig hva du har i gjeld av kroner, men det er hva den er verdt i varer og tjenester. Hvor mange varer og tjenester må du ofre for å betale tilbake gjelden din. Hvis prisnivået stiger, så blir gjelden de mindre verdt målt i varer og tjenester, forklarer Natvik.

Altså får du kjøpt færre varer og tjenester med den gjelden du har. Med andre ord spises gjelden opp av inflasjonen.

– Hvis du har 5 prosent inflasjon og du bare betaler renter og ingen avdrag, da vil gjelden din bli verdt 5 prosent mindre neste år. Altså 50.000 kroner mindre på et lån på 1 million, sier Natvik.

KONTORET: Natvik viser frem beregninger som viser at folk taper velferd på å betale like store avdrag når inflasjonen er høy. Foto: Astrid Hexeberg / TV 2

Enorm pågang

TV 2 har spurt sju av Norges største banker om pågangen de opplever fra låntakere nå.

Nesten alle registrer en økning, noen opptil 50 prosent, av folk som søker om avdragsfrihet.

– Vi oppfordrer alle kunder som har utfordringer med økonomien til å ta kontakt. Heldigvis kan vi hjelpe de aller fleste, sier Ingjerd Blekeli Spiten, leder for Personmarked i DNB.

PÅGANG: Ingjerd Blekeli Spiten i DNB forteller at det er en klar økning av folk som ber om avdragsfrihet. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

Hun opplyser at DNB har en økning på 20 prosent i antall søknader.

Også Nordea opplever økt pågang. Banken har nå 50 prosent flere søknader enn for et år siden.

– Vi har sett i høst at det er en del nye grupper som søker avdragsutsettelse, kunder som har relativt grei økonomi og delvis nedbetalte lån. De ønsker avdragsutsettelse fordi de merker at kostnadene på «alt» har økt, og de ønsker en romsligere økonomi, sier pressesjef i Nordea, Cathrine Graff.

Livssituasjon kan avgjøre

Selv om Natvik er positiv til at folk ber banken sin om avdragsfrihet, minner han om at hver enkelt må gjøre en vurdering ut ifra livssituasjonen en står i.

– Hvis du er i 30-årene, nettopp har fått barn og holder på å etablere deg, så er det kanskje ikke det mest logiske tidspunktet å spare veldig mye på, sier han.

I denne perioden har mange ofte høye utgifter, og mange har relativt lav inntekt i forhold til hva man kan vente seg om 10-15 år, sier økonomiprofessoren.

– Hvis du er sånn som meg, i slutten av 40-årene, er det et typisk tidspunkt av livet der du bør spare ganske mye, fordi da har du ganske høy inntekt i forhold til andre perioder av livet.

Uansett sier Natvik:

– Det er helt fornuftig å be om avdragsfrihet hvis man er i en trang økonomisk situasjon.

ØKNING: Bankene oppfordrer kunde til å ta kontakt hvis de har utfordringer med økonomien. Foto: Magnus Nøkland / TV 2

«Pengeillusjon» og tulleforskrift

– Nå om dagen virker det som mange lider av pengeillusjon. Både økonomieksperter, Finanstilsynet, Norges Bank, finansdepartementet og vanlige folk. Jeg har veldig forståelse for vanlige folk lider av det. Jeg lider sikkert litt av det selv, men jeg synes det er litt skremmende å se, sier Natvik.

Han vil ha endringer i utlånsforskriften som letter byrden på låntakere når inflasjonen er høy.

– Avdragskravet er spesifisert uavhengig av inflasjonen, så avdragskravet i utlånsforskriften burde helt klart vært inflasjonsjustert et annet sted. I den forskriften må det stå at når inflasjonen går opp, går avdragskravet ned. Ellers er det en tulle-forskrift, sier Natvik.

Også Nordea ønsker endringer i utlånsforskriften, men ikke den samme som Natvik. I dag er det slik at kun personer som har maksimum 60 prosents gjeldsgrad kan få avdragsfrihet.

– Av de som i høst har søkt avdragsfrihet har i overkant av 26 prosent fått avslag.

– Vi mener at regjeringen nå bør endre utlånsforskriften, slik at også lånekunder med lavere egenkapital i boligen – som særlig gjelder yngre boligeiere – kan få muligheten til å få avdragsfrihet, sier Graff i Nordea.