2 hours ago
1
Oslobyråd mener flere barn har for lave språkferdigheter når de begynner på skolen. Professor peker på bemanningsproblemer.
Publisert 14.11.2025 21:37
– Vi har for mange elever som starter i grunnskolen med bekymringsfullt svake norskferdigheter.
Det sier Utdanningsbyråd i Oslo, Julie Remen Midtgarden, til TV 2.
25 prosent av barna på første trinn har behov for særskilt språkopplæring i Oslo, ifølge tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
Byråden er bekymret for utviklingen, og mener det trengs tiltak.
– Hvis man ikke henger med på det norske språket eller sliter med lesingen og skrivingen, kan det gi utfordringer videre i skoleløpet og i livet, sier hun.
– En kompleks ferdighet
Trenden byråden beskriver, finnes både i og utenfor Oslo, ifølge pedagogikkprofessor Veslemøy Rydland.
– Jeg tror veldig mange barnehageansatte og ansatte i skolen vil tenke at dette er en utfordring, sier UiO-professoren.
Hun understreker at enkelte områder i landet vil kjenne mer på problemstillingen enn andre.
Barn som vokser opp i levekårsutsatte områder, eller i familier med lav inntekt og utdanning, er oftere dem som trenger mer støtte i språkutviklingen, ifølge professoren.
Begynner i barnehagen
Tall fra Oslo kommune viser at fire av ti barn som har gått kort tid i barnehage, har bekymringsfullt lave norskferdigheter.
Midtgarden mener barnehagene utspiller en viktig rolle i arbeidet med barns språkutvikling.
– Det er ingen her som har noen skyld. Men fra kommunens side er vi nødt til å starte der vi kan starte. Vi må starte i barnehagene, hvor vi treffer veldig mange barn. Vi må få enda flere barn til å gå i barnehage, og til å starte tidligere, sier hun.
Professor Rydland er klar på at det er nyttig å gå i barnehage, men mener det ikke alltid holder å bare være der.
– Jeg tror at vi i for stor grad har tenkt at barn lærer språk bare ved å gå i barnehagen. Eller at barn lærer språk veldig raskt og enkelt. Men sånn er det faktisk ikke. Det å lære språk er en veldig kompleks ferdighet å lære, sier hun.
Ifølge Rydland kan opplevelsen av at språkutfordringene er et økende problem akkurat nå henge sammen med at flere barnehager sliter med begrensede ressurser.
– I mange barnehager er det høyt sykefravær og høy turnover (ansatte som slutter, journ.anm), slik at man kan oppleve at man ikke har kapasitet til å hjelpe de barna som trenger det, sier Rydland.
– Norsk er gøy
På Lakkegata skole i Oslo har elevene på femte trinn laget forskningsplakater i anledning skolens forskningsuke.
Etter snart fem år på skolebenken har elevene blitt erfarne språkbrukere.
Raphael August Senorer (10) og Alfred Elnes Puzic (10) viser stolt frem plakaten de selv har skrevet.
– Norsk er gøy, men det blir litt mye skriving, sier Puzic.
– Noen ganger kan det være litt kjedelig, men oftest er det gøy, sier Senorer.
– Hva skal til for at dere syns norskfaget hadde blitt enda bedre?
– Jeg vet ikke helt. Kanskje arbeidsro, sier Senorer.
– Ja. I klassen er det litt mye bråk noen ganger. Men noen ganger er det veldig bra også, sier Puzic.
Rektor på sentrumsskolen, Tor Sundal, forklarer at språkferdighetene til elevene som begynner på skolen ikke nødvendigvis har blitt dårligere i det siste.
Situasjonen har vært den samme over mange år, mener Sundal.
– Barna kommer inn i skolen fra barnehage eller ikke-barnehage med veldig ulikt eller varierende utgangspunkt. Jobben vår er å fange opp nivået og legge til rette for at språkutviklingen kan skyte fart fra første dag i første klasse, sier rektoren.
– Er dette en utfordring?
– Det er jo krevende, men det er noe vi føler at vi er kompetente på, sier Sundal.
Skolen gjør en rekke grep for å legge til rette for god språkutvikling, ifølge rektoren.
– For eksempel inviterer vi barnehagebarna på besøk et halvt år før de begynner på skolen. Vi tilbyr rammelek hver dag i første klasse. Og vi kartlegger både én-til-én og i større grupper for å bli kjent med hvor barna er, sier Sundal.
Gyda Jansen, som er ressurslærer på første trinn ved Lakkegata skole, tror løsningen er mer dialog mellom skolene og barnehagene.
– I vår bydel har vi tett samarbeid. Da kan vi adressere utfordringene vi ser at barna kommer med til skolen. Så kan barnehagene ta det med seg tilbake, sier Jansen.
Bekymret for særskilt språkopplæring
Samtidig som en fjerdedel av elevene i Osloskolen har behov for særskilt språkopplæring, viser nasjonale prøver at denne gruppen har det laveste mestringsnivået i lesing, ifølge utdanningsbyråd Midtgården.
I tillegg ser man at resultatene fra norskeksamen hos elever som går ut av tiende trinn, ofte er lavere hos dem som har hatt særskilt språkopplæring, mener Midtgarden.
Byråden innrømmer at det kan tyde på at språkopplæringen ikke er tilstrekkelig.
– Vi bruker nesten 400 millioner kroner på særskilt språkopplæring i Osloskolen, og vi vet ikke om det fungerer godt nok, sier hun.
Nå jobber kommunen med å kartlegge språkopplæringen. De planlegger også tiltak for å løfte språkferdighetene til elevene, ifølge byråden.
– Helt konkret, hvordan har dere tenkt til å gjøre det?
– Vi jobber med en storsatsing som vil presenteres etter hvert. Nå identifiserer vi alle utfordringer for å snu alle steiner. Her må vi systematisk inn med konkrete grep tidlig i utdanningsløpet. For eksempel hva må vi gjøre i barnehagene, hva må vi gjøre i overgangen mellom barnehage og skole, og hva må vi gjøre i løpet av skoleløpet, sier Midtgarden.
Både hun og professor Rydland har oppfordringer til politikere på nasjonalt plan:
– Vi har snakket mye om lesing i den nasjonale debatten, men jeg ønsker at vi også skal snakke mer om språk. Om helheten i de grunnleggende språkferdighetene som også handler om skriving, sier Midtgarden.
– Beslutningstakerne må gjøre gode valg her. Jeg tror det er viktig å se på mulighetene som gis til barnehager og skoler for å yte god språkstøtte. Systematisk veiledning over tid, særlig til ansatte som står i situasjoner med mange barn som trenger støtte til språk, bør prioriteres, sier Rydland.
English (US)