Det bør rettes oppmerksomhet mot alle de ubrukte ressursene som ligger i denne gruppen

Det er historisk nytt at vi i vår tid dyrker ungdom og forbinder alderdom med svakhet og forfall.

Den friskeste definisjonen av alderdom har forfatter og filosof Simone de Beauvoir uttrykt: «Alderdommen eksisterer ikke. Det finnes mennesker som er mindre unge enn andre, det er det hele.»

Alderdom og aldringsprosessen kan vanskelig beskrives ut fra kronologisk alder, fordi den er individuell. Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer eldre som mennesker mellom 60 og 74 år og gamle fra 75 år. Betegnelsen eldre brukes hos norske myndigheter på personer fra de er 65 år til de 75 år. Etter passerte 75 år regnes en som gammel, og med 85 år betegnes en person som meget gammel.

Uansett kronologisk alder, opplevd alder og ulike livsfaser er samspillet mellom fysiske forhold, sosiale forhold og psykisk motstandskraft av den største betydning. WHO definerer iboende kapasitet som summen av våre mentale og fysiske evner.

Det finnes flere ulike teorier om hva som påvirker aldringsprosessen. Den samlende konklusjonen er at vi ikke med sikkerhet kan fastslå hva som styrer menneskets aldringsprosess, men det synes som om miljømessige faktorer kan påvirke aldringsprosessen i både positive og negative retninger. Fysisk og mental aktivitet, og ikke minst et positivt syn på livet og alderdommen, har en positiv effekt på livskvalitet og livslengden. Genetiske forhold spiller naturligvis også inn.

Gjennom hele livet skjer det fysiske endringer. Vi blir redusert i almen fysisk styrke, organenes funksjon reduseres. Sansene våre påvirkes også. Aldring er ikke forfall, men en naturlig prosess. Uansett funksjonsnivå så vil det alltid være en restfunksjon, som kan ivaretas. Men det kreves kunnskap og ressurser.

Hjernen er det organet som endrer seg minst i løpet av livet, den blir kun ti prosent mindre frem mot 80-årsalderen, sammenlignet med størrelsen i 20-årsalderen. Den mest påfallende reduksjon av hjernefunksjon som kommer med alderen, er nedsatt tempo forbundet med psykomotoriske prosesser.

Dette betyr at eldre mennesker bearbeider informasjon og tenker og beveger seg langsommere enn før. Innlæringsprosesser og reaksjonstid blir langsommere. Men dersom man lar gamle mennesker få ta den tid de trenger for å tenke og bearbeide informasjon, viser det seg at den generelle intellektuelle kapasiteten er godt bibeholdt. Men en liten forskjell viser seg med alderen. Det vi kaller «krystallisert intelligens», det vil si kunnskap som bygger på innlært kunnskap og som henger sammen med skoleflinkhet, er bibeholdt i høy alder. Tenk på alt vi husker av det vi måtte pugge på skolen.

«Flytende» eller «fluid intelligens» er mindre avhengig av skolekunnskaper og verbal innlæring. Det omfatter ferdigheter i å løse nye problemer. Denne evnen svekkes ved alderen. Så blir man gjerne litt glemsk.

Åpen

Det tar lengre tid å sette seg inn i nye ferdigheter. Det har konsekvenser i dagens moderne digitaliserte samfunn. Norge er et av de mest digitaliserte land i verden. Men dette kan også føre til at utenforskapet forsterkes og med det følelsen av å være dum. Det går utover mobiliteten i samfunnet som f.eks. at noen ikke lenger våger seg på bussen.

Egen aksept av aldring innebærer å godta at meget går så mye langsommere både fysisk og mentalt – men det betyr også fortsatt å forvalte sine restfunksjoner. Det betyr å bevege seg gjennom trening og daglig bevegelse. Det betyr å lese både bøker og nyheter.

Pensjonisten er tildelt et liv på siden av det aktive samfunnslivet. Yrkesidentiteten blir borte, status i samfunnet reduseres. Men det er fortsatt et behov for å være i en meningsfylt sammenheng.

Forskning viser at aktivitetstilbud kan bidra til å forebygge ensomhet og depresjon. Når det mangler tilbud, som passer de ensomme eldre mennene, blir de også mer sårbare for å utvikle depresjon.

Eldrebølgen – Eldrekraften

Bo trygt hjemme er en reform som legger til rette for at eldreomsorgen og boligpolitikken sees i sammenheng. Dette må gå hånd i hånd med lett tilgjengelig transporttjeneste. Shuttlebuss vil f.eks. kunne øke tilgjengeligheten og tryggheten betydelig.

Åpen

Samtidig som eldrebølgen omtales som en ressurskrevende situasjon for samfunnet, fremstilles krisen innen helsevesenet. Mangel på kvalifisert personell er en realitet – men hva med alle ubrukte ressurser i eldregruppen, som ikke blir brukt? Det vil være en gevinst om profesjonelle pensjonister ble brukt som veiledere, til avlastningsoppgaver på en sykehusavdeling f.eks., samt i støttefunksjoner og oppfølgingsoppdrag. Ressursen kunne utnyttes innenfor tilpassede arbeids- og tidsrammer. På samfunnspolitisk nivå bør det rettes en øredøvende oppmerksomhet mot alle de ubrukte ressursene som ligger i denne aldersgruppen.

I dagens språkbruk er det viktig at eldre, gamle og veldig gamle ikke blir omtalt som en udifferensiert gruppe gamlinger, som bare skal vente på å dø og som i den ventetiden belaster storsamfunnet. Selv om samfunnet vårt er mange hakk mere komplisert enn i tidligere tider, kan det være verd å gi alderdommen igjen en hedersplass i omtalen av den siste fasen i livet, i stedet for at denne fasen snakkes ned. Mange er fortsatt i stand til å yte sitt bidrag og øse av sin erfaringskompetanse gjennom et levd liv både innenfor arbeidslivet og ved innsats i frivillighetsarbeid.