Det er dobbeltmoral å kritisere meg for å gå med hijab

Jeg følger min egen forståelse av troen – basert på overbevisning, kunnskap og refleksjon, skriver innleggsforfatteren. Foto: Kristopher Furberg

Det er dobbeltmoral å kritisere meg for å gå med hijab.

Etter at jeg publiserte mitt forrige inlegg i Aftenposten om Iran og iranske kvinners styrke, ble jeg rørt over all oppmerksomheten. Men én ting overrasket meg: hvor mange kommentarer som handlet om hva jeg hadde på hodet – ikke hva jeg har i hodet eller det jeg faktisk skrev.

Mange kritiserer Iran for å tvinge kvinner til å bruke hijab. Det er forståelig. Men samtidig kritiserer de meg – en kvinne som frivillig bruker hijab i Norge. Er ikke det dobbeltmoral?

Jeg bruker hijab fordi jeg er en praktiserende muslim. Ikke fordi noen tvinger meg. Ikke fordi jeg representerer et regime. Jeg representerer meg selv.

Jeg følger min egen forståelse av troen – basert på overbevisning, kunnskap og refleksjon. For meg handler hijaben om verdighet og ansvar. Jeg bestemmer selv hvordan kroppen min skal vises – og hvordan den ikke skal det. Jeg ønsker at du snakker med meg, ikke til utseendet mitt.

Når du ser hijaben min, håper jeg du også ser dette: at jeg prøver å leve ærlig og være en god kollega og et medmenneske. At du kan stole på meg – jeg lyver ikke, jeg bedrar ikke. Jeg kan være din beste arbeidstager og din beste kollega.

Ikke unikt for islam

Hijab har eksistert i islam i over 1400 år – og lignende praksiser finnes også i kristendommen og jødedommen. Mange kristne kvinner brukte slør i kirkene før.

Tanken om beskjedent klesvalg har dype røtter i flere trosretninger. Samtidig har hijab også hatt kulturell betydning i mange samfunn. Hijaben er derfor ikke skapt av en stat – den tilhører troen og individet.

Vestlig feminisme har lenge kjempet for kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Men når en kvinne med hijab velger annerledes, blir hun ofte mistenkeliggjort.

Å kritisere påkledning er ikke bare diskriminerende – det bærer preg av et kolonialistisk tankesett. Da Norges kvinnelandslag i strandhåndball i 2021 ble bøtelagt for å velge shorts fremfor bikini, svarte Norge at de betalte med stolthet – fordi det handler om retten til å velge.

Ekte frihet handler nettopp om det – å kunne velge, også når valget utfordrer andres forventninger.

Frivillig

Tvang er noe annet. Jeg er 100 prosent imot at hijab påtvinges. Når myndigheter griper inn i kvinners valg, skader det både dem som ønsker å ta hijaben av – og oss som bruker den frivillig. Tvang ødelegger mening. Den gjør et personlig, religiøst uttrykk om til et politisk pressmiddel.

Denne kampen må iranske kvinner kjempe selv – innenfra. Vi trenger ikke at noen snakker for oss. Vi trenger å få snakke selv. Vi har erfart hva som skjer når utenlandske krefter prøver å «redde» et land: Det gjør ofte vondt verre.

Jeg har bachelor og master fra Iran, kom til Norge som stipendiat, ble kastet ut på grunn av min nasjonalitet, kjempet meg tilbake, tok doktorgrad og postdoktor. Nå bidrar jeg til teknologi og innovasjon hver dag i Norge.

Alt dette – med hijab.

La oss prøve å forstå hverandre, respektere hverandres valg – og sammen skape en bedre verden, uten å fordømme hverandre basert på utseende.