Det er ikke mangel på viljestyrke som gjør at folk er overvektige

1 week ago 15



I motsetning til Rossavik er jeg veldig glad for at legen ga meg resept på Wegovy (...)  Jeg har fått tilgang til en medisin mot min tilstand, skriver Catrine Fladsrud Vold. Illustrasjonsfoto: Hannah Beier, Reuters/NTB

Det er ikke mangel på viljestyrke som gjør at folk er overvektige.

Publisert: 10.07.2024 22:00

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Frank Rossavik skriver en kommentar i Aftenposten 3. juli om sin erfaring med slankesprøyter. Han hadde fått legen til motvillig å skrive ut sprøyter, selv om Rossavik selv mener at han kanskje ikke trenger dem. Det i seg selv forklarer kanskje hvorfor de ikke virket for ham.

Han nevner at han mangler disiplin. Det er så ødeleggende for mange at slike misforståelser fortsatt blir spredt. Det er ikke mangel på viljestyrke som gjør at folk er overvektige.

Medisin mot min tilstand

I motsetning til Rossavik er jeg veldig glad for at legen ga meg resept på Wegovy. Og det er ikke på grunn av overvekten i seg selv at jeg ønsker den. Vektnedgangen er egentlig bare en hyggelig bivirkning.

Jeg har fått tilgang til en medisin mot min tilstand. For meg er dette en medisin mot en ubalanse, eller en «feil». Ingen som ikke har kjent på dette selv, kan sette seg inn i hvordan vi overvektige har det. Hvordan vi konstant kjemper mot et sug, et jag.

Det er ingen som ville finne på å si til alkoholikere at de bare skal skjerpe seg. Ta seg sammen. Det er noen som blir avhengige av alkohol og veldig mange som ikke blir det. Så slutt å tro at ditt forhold til sukker og godteri er det samme som mitt.

Fått et normalt forhold til mat

Jeg har slitt med sukkeravhengighet hele mitt liv. Jeg har aldri klart å la være å spise godteri. Det er alltid mine hender som er først i sjokoladebollen. Og jeg som spiser det meste, hvis ikke de andre er raske nok til å ta en bit eller to.

Det blir en altoppslukende tanke hvis den først har slått rot. Spising, spising, spising. Til jeg blir kvalm og må ta en liten pause. Så kommer suget tilbake. Og stopper ikke før det er tomt.

Med disse sprøytene føler jeg at jeg har fått et normalt forhold til mat.

Jeg spiser fortsatt god mat og koser meg med dessert og godteri innimellom. Når det står en bolle med potetgull eller konfekt på bordet, er det ikke lenger jeg som tømmer den alene.

Jeg kan ta et par-tre biter og være fornøyd med det. Uten å kjempe. Uten den evinnelige stemmen i hodet som roper ut sukker, sukker, sukker og gjør at jeg nesten ikke klarer å følge med i samtalene som holdes.

Takknemlig for at jeg har fått hjelp

Det er lettere hvis man holder seg unna over lang tid, for eksempel ved å spise lavkarbo, men så tror man at nå skal det gå greit når man blir nødet til bare å ta et lite kakestykke for å feire et eller annet. Det kan jo ikke skade! Det er jo bare én bit!

Og med ett er stemmene tilbake, og den berømte «viljestyrken» eller disiplinen som Rossavik snakker om, er brutt ned og borte og man havner på kjøret igjen.

Jeg er takknemlig for at jeg nå har fått hjelp til endelig å kunne ha et normalt forhold til godteri og søtsaker. Nå kan jeg også bruke «viljestyrken» min til å takke nei, fordi jeg er på samme nivå som alle andre.

Jeg aksepterer at sprøytene ikke fungerte for deg, Frank, eller at bivirkningene ble for ubehagelige. Men vær så snill å slutt å snakke om at det kun handler om disiplin. Du vet tydeligvis ikke hva du snakker om.

Read Entire Article