Det store kinderegget

1 month ago 15



Meninger
Debattinnlegg

Elevene trenger ikke flere timer ved pulten. De trenger flere timer i bevegelse.

Magne Kippersund

Dramalærer ved Stange videregående skole

 Gorm Kallestad / NTBPÅ SKOLEBENKEN: Nå har elever, foreldre og lærere en unik mulighet til å påvirke hvordan fremtidens skole skal se ut, skriver kronikkforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO: Gorm Kallestad / NTB
Mandag 10. august kl. 12:02

Tidene har forandret seg. Barn og unge beveger seg mindre enn før. De sitter mer stille, tilbringer mer tid foran skjermer og mindre tid ute.

Da må også skolen utvikle seg.

Derfor er tidspunktet for denne debatten viktig:

Utdanningsdirektoratet har åpnet for innspill til det de omtaler som den største reformen av videregående skole på over 30 år.

Det betyr at elever, foreldre og lærere en unik mulighet til å påvirke hvordan fremtidens skole skal se ut.

 Stella Bugge / VGNATUR: Skolen må gi elevene mer kroppsøving, fysisk aktivitet, natur- og friluftsliv, skriver Kippersund. Foto: Stella Bugge / VG

Min klare mening er: Skolen må gi elevene mer kroppsøving, fysisk aktivitet, natur- og friluftsliv.

Det vil styrke både fysisk og psykisk helse, pågangsmot, robusthet og utholdenhet – men kanskje viktigst av alt: Elevene vil bli bedre rustet til å lære.

Dette er et så stort og åpenbart «kinderegg» for norsk skole at vi ikke har råd til å la være.

Dette bør selvfølgelig ikke komme som en «bombe» først i videregående. Ideelt sett burde det vært en naturlig videreføring av det elevene allerede møter i grunnskolen.

Men akkurat nå er det videregående skole som står på dagsordenen. Da gjelder det å smi mens jernet er varmt.

 Thomas Brun / NTBILLUSTRASJONSFOTO: Thomas Brun / NTB

Stor mulighet

Reformen Utdanningsdirektoratet varsler er ikke småtteri.

Da er det viktig at både elever, foreldre og lærere følger med – særlig når direktoratet faktisk ber om innspill.

De fleste elever og foreldre vil lett se gevinstene ved mer fysisk aktivitet og friluftsliv i skolen.

Men det krever også at skolene tenker nytt.

 Steinar Myhr / SamfotoNATUR: Skolen må gi elevene mer kroppsøving, fysisk aktivitet, natur- og friluftsliv, skriver Kippersund. Foto: Steinar Myhr / Samfoto

De må investere i gode uteområder, ha tilgang på transport når undervisningen flyttes ut, og organisere time-, uke- og årsplaner slik at hele fagdager kan brukes til ekskursjoner og friluftsliv.

Den største motstanden vil trolig komme fra fagmiljøene. Det er forståelig. Engasjerte lærere kjemper naturligvis for sine fag og undervisningstimer.

Men skal noe styrkes, må noe annet gi litt plass. Da må diskusjonen handle mindre om antall timer og mer om hva som faktisk gir best læring.

 Gorm Kallestad / NTBILLUSTRASJONSFOTO: Gorm Kallestad / NTB

Hva gir best læring?

Forskning viser at elever som strever i matematikk, kan prestere bedre når de får mer fysisk aktivitet i hverdagen.

Da er det naturlig å stille spørsmålet: Er flere mattetimer alltid svaret? Eller kan fire timer matematikk kombinert med mer fysisk aktivitet gi minst like gode – eller bedre – resultater enn fem?

 PRIVATLÆRER: Kronikkforfatter Magne Kippersund er selv en aktiv friluftsentusiast. Her på tur over Besseggen i fjor, i regi av Stange videregående skole. Foto: PRIVAT

Jeg oppfordrer derfor alle til å bruke høringsmuligheten og be om mer kroppsøving, fysisk aktivitet, natur- og friluftsliv i videregående skole.

Samtidig håper jeg lærerne er villige til å legge litt av «mitt fag først»-tankegangen til side og heller spørre hva som gir elevene best mulig læring på tvers av fag.

Hva tenker du gir best læring?

aMer fysisk aktivitetbFlere teoritimercKortere skoledagerdAner ikke

Mer fysisk aktivitet handler ikke om mindre læring.

Tvert imot handler det om å gi elevene de beste forutsetningene for å lære.

At skolen samtidig kan bidra til bedre folkehelse, er en gevinst vi ikke har råd til å gå glipp av.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.
Read Entire Article