– Europeiske land må innse hvilken situasjon vi har havnet i, sier eksperten.
Publisert 23.05.2026 23:47
Da president Donald Trump dro på statsbesøk til Kina i forrige uke, hadde han med seg en rekke amerikanske teknologitopper.
Blant dem var Tesla- og SpaceX-sjef Elon Musk, Apple-sjef Tim Cook og toppsjef for Nvidia Jensen Huang.
KI-forsker og forfatter Ishita Barua peker særlig på Nvidia-sjefens deltakelse og sier at det er verdt å merke seg forskjellen på hva amerikanerne tilbyr Kina og europeiske land.
EU får ikke tilgang
– De siste ukene har EU vært i ganske harde forhandlinger om å få tilgang til KI-modellen Mythos fra det amerikanske selskapet Anthropic, sier hun til Trumps verden på TV 2 Play.
Mythos er en av verdens kraftigste språkmodeller for å avdekke digitale sårbarheter og svært interessant for blant annet europeiske finansinstitusjoner. Men tilgangen lar vente på seg.
– Noen av spekulasjonene er at det skyldes det regulatoriske systemet i EU, sier Barua.
Hun sier at USA og teknologiselskapene frykter det europeiske regelverket for regulering av KI. Mens for eksempel Japan får tilgang på teknologien om få uker, blir Europa stående igjen på perrongen.
Forhandler om databrikker
På den annen side tilbys kineserne tilgang på databrikker som hittil har vært satt under ganske harde eksportrestriksjoner, sier Barua til programmet.
Databrikkegiganten Nvidia hadde tilnærmet monopol på databrikker i Kina frem til Joe Biden innførte eksportrestriksjoner på brikkene i sin presidentperiode. Trump skjerpet restriksjonene i fjor.
Kinesiske Huawei har siden tatt over store deler av hjemmemarkedet.
Under Trumps besøk til Kina var forhandlinger om Nvidias databrikker på agendaen.
– De har ikke tilbudt Kina de aller beste databrikkene sine. Det er jo en kamp, en teknologi-konkurranse disse nasjonene imellom. Så det de har fått tilbud om på denne turen, er på en måte nest beste databrikker, sier Barua.
Det er altså forskjell på hva som kommer allierte Europa og KI-rival Kina til gode.
– Der Europa sliter med å bli tatt på alvor og få tilgang til Mythos, får kineserne tilbud om databrikkene fra Nvidia. Så der vi kanskje blir sett på som en regulatorisk risiko, blir kineserne sett på som en attraktiv handelspartner, understreker hun.
Enorm makt
Barua kom tidligere i år med boken «Techbros – og hvordan Europa kan lære å elske innovasjon».
Hun peker på problematiske sider ved de såkalte tekoligarkenes tette bånd til Det hvite hus og sammenblandingen av politikk og næringsliv.
– Dette er ikke demokratisk valgte ledere, men de har likevel mye suveren makt. Man skulle tro det var suverene stater, sier hun.
Nvidia fikk nå muligheten til å vinne tilbake markedsandeler på databrikker i Kina mot å betale en del av gevinsten tilbake til den amerikanske staten, forklarer hun:
– Der har jo president Trump virkelig klart å få til en god avtale. Før restriksjonene gikk jo all gevinsten til selskapet. Nå må de betale 25 prosent av profitten til amerikanske myndigheter. Så han er virkelig god på å få en god deal, denne presidenten.
TV 2s USA-kommentator, Eirik Bergesen, mener det politiske regnskapet er enkelt. Teknologigigantene ønsker seg færre reguleringer og mindre kontroll.
– Hovedgrunnen til at disse tech-gigantene sto på første rad under innsettelsen, var at de ville ha noe tilbake. De ønsker færre reguleringer, sier Bergesen.
Kan lære av Kina
Hva blir viktig for Europa fremover nå?
– Jeg tror at det blir utrolig viktig for Europa å innse hvilken situasjon vi har havnet i, hvor vi ikke har noen reelle europeiske alternativer til disse store, ledende teknologiselskapene, sier Ishita Barua.
Hun mener det er viktig å merke seg at kineserne er tilbakeholdne når det kommer til tilbudet om databrikker, fordi de er opptatt av å bygge opp sin egen industri og bli mindre avhengig av USA.
– Selv om det på kort sikt gjør veldig vondt fordi de rett og slett havner litt bakpå i AI-kampen og AI-kappløpet, så vil de heller at hjemmemarkedet og lokale leverandører skal få tid til å utvikle seg og innhente, det gapet.
Dette bør europeiske ledere ta lærdom av, mener hun:
– Vi må satse på våre egne. Vi må ha europeiske alternativer, og på kort sikt vil det gjøre veldig vondt. Men vi må rett og slett finansiere våre egne løsninger slik at vi har det alternativet.







English (US)