Foto: Henrik J. Henriksen

Lukten skjemmer ingen, men skremmer mange.

  • Henrik J. Henriksen

    Henrik J. Henriksen

En kald desember for snart 20 år siden surret jeg rundt i førjulsslapsen i Paris. Hjemme i Norge var mitt første barn på vei, og jeg ville ta med fransk jul hjem. Med stjerner i øynene fylte jeg posene med alt som lukter, og blant disse den mest legendariske rødkittstinkeren av de alle: epoisse. Den ble selvfølgelig fraktet som håndbagasje og havnet i hyllen over meg på flyet. Minutter før takeoff kom en mann og la kamelhårsfrakken sin sammen med det biologiske våpenet jeg hadde lagt opp.

Hjemme på Gardermoen observerte jeg stakkaren. Nesen vandret over ermer og skuldre. Han skjønte ikke hvorfor han var innhyllet i en usynlig duftsky av synd og fordervelse. Jeg holdt hodet lavt og posen ute av syne mens jeg hastet ut. For en ostenerd er det kjempespennende å følge sjokkmodningen over noen dager. Fra noe fast og kanskje mildt til det er en skarp, liten flytende dam igjen under domen.

  • Les Henrik J. Henriksens oppskrifter lenger nede i saken.

Les hele saken med abonnement