Ekspertene om kunstig intelligens i år: – Vi kommer nok til å tenke «oi, er dette mulig?»

– Vi kommer nok til å ha den samme opplevelsen som vi har hatt de siste årene, der det skjer store steg og vi tenker «oi, er dette mulig?», sier Torgeir Waterhouse.

Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) kan du nå lage videoer som ser helt ekte ut.

Eller du kan fôre et program med tekstdokumenter, og ut kommer det som høres ut som en helt ekte snakkepodkast:

Og ifølge dem som kjenner KI-feltet godt, stopper ikke utviklingen der.

– Jeg har forberedt meg på å ikke bli overrasket over hvor overrasket jeg blir, sier sivilingeniør Yngvar Ugland.

Men hvilke nye greier kan vi konkret forvente oss?

– Det er egentlig ganske vanskelig å spå, sier KI-forsker Inga Strümke.

– For det første fordi vi i prinsippet kan bruke kunstig intelligens til å løse et hvilket som helst problem. Så lenge vi har nok data. Men vi vet ikke hvor vanskelig det er å løse det problemet før vi faktisk har løst det.

For det andre forteller Strümke at utviklingen av KI styres av store kommersielle krefter. De jobber mye med forbrukerteknologi, som for eksempel Chat GPT.

– Men hva den nye, store greia blir vet vi neppe før den plutselig er der, sier Strümke.

Men både hun og de andre ekspertene er tydelig på hva de mener hvordan teknologien bør utvikles.

Mer enn bilder og video

– Jeg ser et ekstremt behov for å bukt på avhengighetsskapende algoritmer. 10-åringer som er avhengige av YouTube er et samfunnsproblem. Når vi voksne ikke engang klarer å forsvare oss mot avhengighetsskapende innhold på skjerm, hvordan skal barn få det til? spør Strümke.

– Videre ser jeg at vi trenger store fremskritt for å effektivisere offentlig sektor. Vi må for eksempel gjøre helsevesenet mer effektivt og få de varme hendene bort fra tastaturet og over på folk.

Der får hun støtte av Torgeir Waterhouse.

– Forhåpentlig kommer det til å bli en oppvåkning rundt at kunstig intelligens er mer enn bare det vi kaller for generativ kunstig intelligens, alle disse programmene som lager tekst, bilder, lyd og video, sier Waterhouse.

– Noe av det viktigste er nok at KI i mye større grad blir tatt inn i politikk og i samfunn.

Vi har allerede hørt om kunstig intelligens som gjør analysene av røntgenbilder mer effektiv, KI som avdekker svindel, KI som verktøy for journalister.

Waterhouse tror det er mange bransjer som kan utnytte kunstig intelligens i større grad.

– Vi må klare å legge bort fokuset med at vi må bruke KI til alt, men heller ser på hva kan det gi oss av verdi, sier han.

– For eksempel å ta unna repetitive og rutinebaserte oppgaver. Oppgaver som er lett å automatisere. Da kan vi frigjøre menneskelige ressurser til å gjøre andre ting.

Waterhouse trekker frem Lovisenberg Sykehus som, sammen med selskapet Deepinsight, har brukt KI til å planlegge operasjoner og få oversikt over ledige rom og ledige folk. Noe som har gitt gode resultater.

Ellers snakker Yngvar Ugland og Torgeir Waterhouse en del om å kombinere KI med robotteknologi.

Mennesket vs. maskin

– Tenk deg de ansatte på et sykehjem, for eksempel. De bruker mye tid på å servere mat til beboerne sine. Kunne den jobben vært gjort av en robot? Og så kunne de ansatte heller gått rundt og faktisk snakket med beboerne, og tatt seg av de medmenneskelige oppgavene? spør Waterhouse.

– Eller hva med roboter som kan hjelpe med å løfte pasienter?

Samtidig er Waterhouse tydelig på at bruk av KI og teknologi i arbeidslivet er en krevende tematikk.

– Vi kommer jo inn på kompliserte spørsmål om arbeidstakerrettigheter, tradisjoner, følelser og forventninger til livet. Det går rett inn i kjernen av det å være menneske og samfunn.

Han snakker om to ytterpunkter. Menneskers behov og følelser på den ene siden, og rendyrket effektivitet på den andre siden.

– Så må vi finne ut av hvor vi skal legge oss mellom disse ytterpunktene. Når betyr det faktisk noe om det er et menneske som gjør en oppgave eller ikke.

– Finnes noen av den teknologien du snakker om i dag?

– Mye av det finnes. Men det er stor forskjell på å utvikle noe og få det til å virke i et laboratorium og kontrollert miljø og ta det ut i redaksjonslokalet, akuttmottaket eller i klasserommet.

Og når vi er inne i klasserommet, så ser Yngvar Ugland en utvikling som gleder han.

Kritisk ungdom

For hvem kan du stole på i en verden der podkast, video, bilder og nyhetsartikler kan være laget av kunstig intelligens? Der KI kan skriver både norskoppgaven din og en SMS til mamma.

Yngvar Ugland er i alle fall ikke bekymret for hvordan ungdommen manøvrere i kaoset av informasjon og teknologi.

– Jeg har to barn i skolealder, 15 og 17 år. Måten de bruker kunstig intelligens og store språkmodeller på, er ganske fascinerende. De er jo mye flinkere enn oss voksne, sier Ugland.

– De har jo lært på skolen at de må være kildebevisste. At du må alltid må vite hvor informasjonen kommer fra, hva som er grunnkilden og hvor mye de kan stole på det. I tillegg vet de at de ikke kan la kunstig intelligens gjøre jobben for dem.

Han opplever at ungdommen i mye større grad bruker KI som en læringskompis. En venn som har vært gjennom mye av pensum tidligere, men som ikke kan absolutt alt.

– Så du må stille spørsmål hvis KI-kompisen din fabler litt, sier Ugland.

Og det å være litt skeptisk kan også bli nyttig i høst, når det er tid for stortingsvalg.

Nye spørsmål vi må stille oss

Etter valget i USA i fjor, snakket mange om hvordan det ble avgjort på andre plattformer enn i de tradisjonelle mediene. For eksempel ved at presidentkandidatene stilte opp i populære podkaster, i stedet for til intervju med de store mediehusene.

– KI-modellene, kombinert med en del annen teknologi, endrer jo den demokratiske prosessen, sier Torgeir Waterhouse.

– Det for eksempel veldig få barrierer igjen som skiller dine muligheter som ansatt i NRK, fra mine muligheter som individ, når det gjelder å distribuere informasjon til folk, sier Waterhouse.

Mange ungdom finner nyheter på TikTok, en plattform som har fått en viktig rolle i den politiske debatten. Og hvem som helst kan legge ut innhold der.

Hvem som helst kan også lage en podkast med veldig god lyd, for eksempel, ved hjelp av KI-verktøy.

– Slik kommer KI til å påvirke oss i stor grad, sier Waterhouse.

– Hvilke forholdsregler bør det vanlige publikum ta for å for å være sikre på at den informasjonen de får faktisk stemmer?

– Der er det to ting jeg er spesielt opptatt av. Det ene er at vi må flytte fokuset vårt fra «hvem er avsender?» til «hvorfor kommer dette fra denne avsenderen?». Vi må rett og slett ha en større bevissthet på hva har noen å tjene på budskapet vi får server.

– I tillegg må vi i større grad vurdere «hva er det vi blir fortalt» i stedet for «hvem har delt dette med meg».

Men med alle disse mulighetene, og en teknologi som er vanskelig å forutse hvor vil ta oss, er KI-ekspertene tydelige på at vi bør regulere utviklingen.

Åpenhet er viktig

– Jeg tror vi må vi må ha en del grunnleggende diskusjoner der vi passer på at vi som samfunn har nok kontroll på dataen som blir brukt, og hvordan vi ønsker at teknologien skal utvikle seg, sier Torgeir Waterhouse.

Han mener det er svært viktig å også kunne si nei, og ta gode vurderinger på hvilke nye steg som er riktige å ta.

– For meg så handler det om samfunnsorganisering, verdigrunnlag og et langsiktig perspektiv på hvor vi vil med utviklingen, i mye større grad enn hvor vidt vi skal bruke teknologien eller ikke.

Og ifølge Inga Strümke er i alle fall EU i gang med å ta nødvendige grep. I februar trer de nye KI-reguleringene i kraft. De skal blant annet forby en del KI-systemer.

– Det gjelder for eksempel systemer de har i Kina som rangerer folk ut fra adferden deres, et system de har i USA der de bruker KI for å finne ut hvor politiet skal patruljere, eller systemer som bruker overvåkningskamera til å registrerer hvem som er hvor, forklarer hun.

For Yngvar Ugland handler det mye om åpenhet.

– Vitenskapen handler om å dele kunnskap. Det er en utfordring at det er private selskaper som i stor grad jobber med utviklingen av KI. De kan ikke få lov til å drives utelukkende av ønsket om profitt og økonomisk vekst, men i større grad av hva vi har behov for, sier han.

– Klarer vi for eksempel å få til kombinasjonen av kunstig intelligens og annen teknologi, som roboter, kommer det til å gi en sånn nytteverdi som er av en helt annen skala enn det vi har sett til nå.