Nye funn om norsk olje:
En ny utredning viser at norsk olje og gass bidrar til millioner av tonn med plast hvert år. Klimaforsker er bekymret for effektene.

Siden 2022 har Norge ledet en internasjonal koalisjon for å stoppe plastforurensing innen 2040. I august skal klima- og miljøministeren komme til enighet med verdens land om en internasjonalt bindende avtale.
Nå viser en ny utredning at norsk olje og gass kan stå for opp mot fire millioner tonn med ny plast hvert år.
– Det er sjokkerende at rundt en hundredel av verdens plastproduksjon forsynes av lille Norge. Særlig når vi vet hvor stort problem plastforsøpling er og hvor giftig plast er for menneskekroppen, sier stortingsrepresentant Une Bastholm i MDG.

På nivå med flyreiser
Utredningen er laget av Stortingets utredningsseksjon, på oppdrag fra Miljøpartiet de Grønne.
Ifølge seniorforsker Helene Muri ved NILU kan tallene fra utredningen bety at Norge bidrar med 6-11 millioner tonn CO2-utslipp årlig, bare av produksjon og forbrenning av plast.
Det er omtrent like mye som alle nordmenn bruker på bil og fly til sammen i løpet av et år.
– Både mengden plast som produseres og CO2-utslippene det skaper, er et problem. Vi vet at plast ender både i havet og i maten vi spiser, og tar gjerne mange hundre år å bryte ned, sier hun til TV 2.

– Dobbeltmoralsk
Det er likevel uklart akkurat hvor mye plast som kommer fra norsk olje. Regjeringen kan ikke svare med konkrete tall.
Stortingets utredningsseksjon har laget et grovt anslag, som viser at norsk olje og gass står for opp til 1,2 prosent av den globale fossile plastproduksjonen.
Fakta fra utredningen
Stortingets utredningsseksjon skriver at det er vanskelig å fastslå eksakt hvor mye av norsk olje som blir plast.
Ulike kilder har anslag på andelen av olje globalt som går til produksjon av plast, der de regner et sted mellom 4-8 prosent globalt.
Med en forutsetning om at det går to liter olje med til ett kilogram med plast, har utredningsseksjonen beregnet grove anslag på hvor mye plast som produseres som følge av norsk gass- og oljeutvinning.
Anslagene utredningsseksjonen har gjort, viser at plast produsert fra norsk olje kan stå for 2-4 megatonn i året. Plast fra NGL og kondensat utgjør ca. en tiendedel av dette og kommer i tillegg.
Ifølge utredningsseksjonens grove anslag kan norsk olje og gass stå for 0,6-1,2 prosent av den globale fossile plastproduksjonen og 5-9 prosent av europeisk plastproduksjon.
Miljøpartiet de Grønne mener anslaget er urovekkende.
– Vi forsyner ikke bare verden med fossil energi, vi forsterker det globale plastproblemet. Det er dobbeltmoralsk at myndighetene på den ene siden prøver å minske plastbruken både nasjonalt og internasjonalt, men samtidig forsyner verden med olje til plastproduksjon, sier Bastholm.

Hun ber regjeringen stille tydeligere, harde krav til hvordan norsk olje brukes.
– Det er uansvarlig å trekke ned rullegardinen og ikke forholde seg til forgiftningen og forsøplingen dette skaper i Norge og verden.
Dette svarer Energidepartementet
Energidepartementet skriver at informasjon om Norges eksport av olje og gass er offentlig tilgjengelig, men de har ikke detaljert informasjon om hva olje og gass fra feltene i Norge blir brukt til.
– På norsk kontinentalsokkel er det selskapene som selv markedsfører og selger det de produserer. Verden er i dag helt avhengig av blant annet produkter fra petrokjemisk industri. Samtidig er det en stor utfordring med plastavfall som kommer på avveie. Det er et globalt problem som må bekjempes. Norge jobber aktivt med dette, både her hjemme og gjennom internasjonalt samarbeid.
Det skriver statssekretær Astrid Bergmål. Hun svarer på MDGs kritikk slik:

– Det er på ingen måte dobbeltmoralsk å jobbe aktivt for å hindre plastforurensning. Det er nødvendig, og det er fornuftig å jobbe med tiltak som tar tak i problemet direkte. Vår vurdering er at det er lite hensiktsmessig med særnorske krav rettet mot selskaper som leverer olje og gass inn i et globalt marked.
– Skadelig
Klimaforsker Muri er enig i anslaget om at norsk olje bidrar til fire millioner tonn plast hvert år, men mener utslippene kan være enda høyere. Forbrenningsfasen bidrar nemlig også til CO2-utslipp, i tillegg til produksjonen.
I andre deler av verden skaper de stadig mindre plast fra råolje, og satser på mer bioplast, resirkulering og gjenbruk, forteller hun.
– At Norge produserer såpass mye plast er skadelig for klima, men kan også være økonomisk ugunstig på sikt. Stadig flere nasjoner prøver å senke plastbruken. Det vil være lurt både for miljøet og økonomien å minske produksjonen av plast og heller fokusere på fornybare plastkilder.