– Et stort medisinsk eksperiment

1 month ago 33



Sunniva Ilbråten (18) har kjent på følelsen mange ganger. Å ligge våken klokken 3 om natten uten at kroppen eller hodet faller til ro. 

– Du blir så desperat. Det at man ikke får sove, føles som den eneste tingen i verden, sier hun til TV 2. 

18-åringen har slitt med det så lenge hun kan huske. En rastløshet som vrir henne rundt i sengen om nettene. 

Hun prøvde pusteøvelser, kuledyne og mobilfri før leggetid. Ingenting gjorde at hun fikk sove, frem til hun kjøpte en boks melatonin-tabletter på apoteket for tre år siden. 

– Det funket «sånn», sier Ilbråten og knipser med fingrene. 

 Erik Edland / TV 2
ØKER BLANT UNGE: Om lag 4 prosent av unge opptil 19 år tar melatonin hver dag, dersom man regner ut fra gjennomsnittet av solgte tabletter. Foto: Erik Edland / TV 2

Melatonin produseres naturlig i kroppen når det blir mørkt og blir ofte kalt «sovehormonet» fordi det gjør deg trøtt. De siste årene har syntetiske melatonin-tabletter blitt et populært sovemiddel i Norge. 

Søker man opp «melatonin» på for eksempel Tiktok kommer det opp et flust av videoer som hevder at tablettene ikke har noen bivirkninger, og at stoffet er «helt naturlig». 

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) gjennomførte en risikovurdering av melatonintabletter på inntil 1 milligram i 2021. 

De klarte ikke å konkludere med at det var trygt for verken barn eller voksne, og trakk frem at det ikke var forsket nok på bivirkninger eller langtidseffekter. Det samme budskapet ble gjentatt av FHI i høst. 

TV 2 har fått tall fra Apotekforeningen som viser at barn mellom 10–14 år er de største forbrukerne av melatonin. Den nest største gruppen er unge mellom 15–19 år.

Fra 2017 til 2023 har bruken av melatonin-tabletter mer enn doblet seg i begge aldersgruppene. Bruken tilsvarer nå at om lag 4 prosent av unge tar 2 mg melatonin hver dag. 

– Vi er generelt bekymret for utviklingen innen bruk av flere legemidler blant unge, sier fagdirektør i apotekforeningen, Hanne M. Andresen, til TV 2.

Tallene er basert på et gjennomsnitt av antall doser som er blitt solgt – ikke antall brukere. Det er kun legemidlene med melatonin som er med i beregningen, og ikke de svakere tablettene på inntil 1 milligram som betegnes som kosttilskudd.

Skjermbruk og større utvalg

– Det er mange som kommer inn og spør spesifikt om melatonin. Det virker som det er mer bevissthet rundt det, sier Eydis Huld Helgadottir, farmasøyt og daglig leder ved Vitusapotek Jernbanetorget. 

Hun tror sosiale medier er en del av forklaringen, på mer enn én måte:

– Jeg tror det påvirker folk mye. Se for deg at du ikke får sove, og at det dukker opp et innlegg om melatonin når du ligger og skroller på mobilen. 

– Skjermbruken i seg selv er jo en slags anti-melatonin. Jeg har følelsen av at det er mange som ikke ønsker å ta tak i sin egen skjermbruk, legger farmasøyten til. 

Dessuten har utvalget av legemidler med melatonin blitt mye større de siste årene, forklarer Helgadottir.

 Erik Edland / TV 2
ANBEFALER KORTVARIG BRUK: Eydis Huld Helgadottir i Vitusapotek pleier å advare kundene mot å bruke melatonin i lange perioder. Foto: Erik Edland / TV 2

Det første melatoninproduktet som ble markedsgodkjent i Norge kom i 2012. Da trengte apotekene spesiell godkjenning for å skrive det ut.

I 2020 ble det mulig å kjøpe melatonin uten resept. Det første til en kraftig økning i både utvalg og etterspørsel, ifølge Helgadottir. I dag er en hel seksjon i apoteket hennes dedikert til melatoninprodukter. 

– Hvilke råd gir dere til kundene?

– Vi informerer blant annet om at det bare er til kortvarig bruk, og at man burde snakke med legen sin om å bruke melatonin, svarer farmasøyten. 

– Alle medisiner som har virkninger har bivirkninger. Det skal man være klar over, legger hun til. 

 Erik Edland / TV 2
RESEPTFRITT: Tabletter med mellom 1-5 milligram melatonin kan kjøpes uten resept på apoteket. Foto: Erik Edland / TV 2

Dårlig dagen etter

Sunniva Ilbråten kom til bunns i hva det var som førte til søvnproblemene da hun begynte på videregående. Da ble hun nemlig utredet og diagnostisert med ADHD. 

De siste to årene har hun fått melatonin på resept fra legen. På det meste har 18-åringen tatt 12 milligram på én gang for å få sove.

Selv om tablettene hjelper med søvnen, har Ilbråten nylig lagt merke til at hun ofte våkner med hodepine og kvalme etter å ha tatt melatonin. 

I tillegg blir drømmene hennes mer kaotiske og livlige. 

– Jeg sover bedre, men jeg føler meg ofte dårligere dagen etter, forteller Ilbråten til TV 2. 

 Erik Edland / TV 2
VISSTE IKKE OM BIVIRKNINGER: 18-åringen trodde inntil nylig at man ikke kunne få bivirkninger av melatonin. Foto: Erik Edland / TV 2

18-åringen kjenner mange på hennes egen alder som bruker melatonin. Mange av dem har det som en «backup» i tilfelle de ikke får sove, forteller hun. 

Det at hormonet finnes naturlig i kroppen fra før, er noe som ofte trekkes frem for å ufarliggjøre det, ifølge Ilbråten. 

Nå etterlyser hun mer informasjon om hva de potensielle bivirkningene kan være.

– Jeg leste nylig at man helst ikke bør ta det i mer enn tre måneder uten pause. Det har jeg aldri hørt noe om i det hele tatt, selv om det kanskje er annerledes siden jeg har ADHD, sier 18-åringen.

 Erik Edland / TV 2
STORE DOSER: Sunniva Ilbråten har til tider tatt store doser melatonin for å få sove. Foto: Erik Edland / TV 2

– Kan ha størst skade av det

Pskologspesialt og søvnekspert Tomas Myklebust er bekymret over at melatoninbruken øker mest blant de unge.

– Det er de som kan ha størst skade av det, sier han til TV 2.

Søvneksperten er også tydelig på at man ikke vet nok om hvilke skadevirkninger melatonin har på kroppen. 

Forskningen indikerer at melatoninbruk over tid kan påvirke forplantningsevnen og humøret, samt utsette puberteten, ifølge Myklebust. Han er spesielt bekymret over usikkerheten knyttet til det siste. 

– De som bruker melatonin, utsetter seg for et stort medisinsk eksperiment, sier han til TV 2. 

 Cecilie Hatløy, Møre Media
KRITISK: Pskologspesialist Tomas Myklebust forklarer at det ikke finnes klar dokumentasjon på at melatonin har noe effekt på insomni, fordi det ikke er et sovemiddel. Foto: Cecilie Hatløy, Møre Media

Når man tar tilskudd på hormoner, senker det kroppens egenproduksjon, ifølge søvneksperten. 

– Det kan medføre en risiko for at man slutter å produsere det selv, og derav blir avhengig av å ta tilskudd. 

Vanlige bivirkninger er at man blir svimmel og får hodepine, spesielt hvis man tar store doser, ifølge Myklebust. 

– Det er en milliardindustri, forskningen er mye mer nøktern. Det kan være skadelig å bruke det over lengre perioder. 

To godkjente bruksområder

Sigurd Hortemo, overlege i Direktoratet for medisinske produkter (tidligere kjent som Legemiddelverket), trekker frem at de kun har godkjent melatonin-tabletter til to bruksområder i Norge: 

  • Behandling av søvnvansker hos barn med ADHD. 
  • Jet-lag eller andre døgnrytmeforstyrrelser hos voksne. 

Dessuten finnes det depottabletter som er godkjent for barn med autisme og eldre over 55 år. 

Dersom man beveger seg utenom disse fire gruppene, er forskningen på melatonin mye mindre omfattende, ifølge Hortemo. 

 Kristin Grønning / TV 2
GODKJENNER LEGEMIDLER I NORGE: Sigurd Hortemo, overlege i Direktoratet for medisinprodukter. Foto: Kristin Grønning / TV 2

– Er melatoninbruk noe dere anbefaler for folk generelt?

– Nei. Det er ikke sukkertøy. Men DMP har godkjent legemiddelet for bruk på avgrensede pasientgrupper, der vi mener at nytten er klart større enn risikoen, svarer han.

Direktoratet har godkjent at pakker på 3 og 5 milligram melatonin kan selges reseptfritt på apoteket. 

Hortemo understreker at disse pakkene kun er godkjent til å behandle jet-lag, og at dette står tydelig på emballasjen. 

– Når et legemiddel er reseptfritt, så er det opp til den enkelte å ta ansvar, sier han til TV 2.

Økningen i salget av melatonin har dessuten hatt en positiv effekt, ifølge overlegen. 

Salget av vanedannede sovemedisiner, som blant annet benzodiazepiner, har gått ned i løpet av samme periode. Hortemo forklarer at disse legemidlene er forbundet med sterkere negative virkninger enn melatonin. 

– Det er en interessant ting som hører med i bildet, og som er veldig gledelig, sier han. 

Redd for å ha blitt avhengig

Etter Sunniva Ilbråten fant ut om de potensielle bivirkningene, har hun valgt å kutte ned på bruken av melatonin. Det har ikke bare vært enkelt. 

Det at pakken med melatonin har stått på nattbordet, har vært en slags trygghet i hverdagen. 

– Jeg vil egentlig ikke innrømme det, men jeg blir redd for at jeg har blitt avhengig, forteller 18-åringen. 

 Erik Edland / TV 2
EN TRYGGHET: Melatonintablettene på nattbordet har vært en slags trygghet i hverdagen, forteller Sunniva Ilbråten. Foto: Erik Edland / TV 2

Ilbråten synes at det er bekymringsverdig at mange på hennes alder bruker melatonin.

Hun tror det tyder på at mange har problemer med å sove.

– Hva er det egentlig som er grunnen? Kanskje det er mobilbruk, eller fordi vi er «generasjon prestasjon» som er stresset, sier hun. 

Read Entire Article