Flere fylkesmenn er positive til å registrere fremtidsfullmakter - Timer etter at kvinnen døde, ble det overført 3927,74 kroner til fullmektigen fra moren. Da var kontoen tom.

Kvinnen på bildet var i 80-årene da hun døde i 2018. Ved hjelp av en fremtidsfullmakt og andre fullmakter, fikk sønnen sosial og økonomisk kontroll over henne.

E24 har vært i kontakt med sønnen, og fremlagt innholdet i denne saken. Han har ikke besvart E24s spørsmål.

– Vår klients syn på saken fremgår av det som er gjort gjeldende på hans vegne i rettsforhandlingene. Jeg vil ikke kommentere dette nærmere utover å vise til dommen og det som er anført for tingretten på hans vegne av, skriver advokaten hans, Gunnar Espeland, til E24.

Sønnen har i retten sagt at han hadde et nært forhold til moren, og at kontakten bar preg av omsorg, ikke manipulering.

To år etter at kvinnen gikk bort, sitter to av hennes andre barn i det gamle huset hvor hun bodde. De forteller om en mor som var opptatt av at barna skulle ha det bra og brukte tid på sanitetsarbeid.

Kvinnen i 80-årene ble svært svekket i løpet av sommeren 2017, forteller to av barna hennes.

På grunn av sykdom havnet den eldre kvinnen på omsorgssenter i 2017. Ifølge journalen kjente hun hverken igjen fastlegen eller barnebarn den sommeren.

I løpet av det siste året av livet skrev hun under på et testament, en fremtidsfullmakt og flere andre avtaler, som førte til hun ble isolert fra slekt. Penger hun hadde stående på konto, ble brukt.

Tips oss:

Vi i E24 er avhengig av tips fra leserne våre. Kontakt E24s journalister på e-post sofie.amalie.fraser@e24.no og jonas@e24.no, eller på kryptert melding via Signal eller WhatsApp til +4741381407 eller +4792828316.

INGEN KRAV TIL KONTROLL

Fremtidsfullmakter ble innført i 2013, og er et privat alternativ til vergemål. I motsetning til vergemål, som opprettes av fylkesmannen, gir en fremtidsfullmakt deg mulighet til fritt å bestemme hvem som skal hjelpe deg når du ikke lenger kan ta vare på deg selv.

Det eksisterer ikke noe register over opprettede fremtidsfullmakter. Ingen vet hvor mange som finnes.

E24 har de siste åtte månedene gransket ordningen, som det ikke føres offentlig kontroll med.

Med en fremtidsfullmakt kan du velge hvem som skal ta ansvar for økonomien din og/eller personlige forhold i fremtiden. Ordningen er privat alternativ til vergemål.

Fremtidsfullmakten må skrives mens du forstår betydningen av den, og trer i kraft når du ikke lenger er i stand til å ivareta interessene dine, f.eks. ved demens.

Det er ingen som kontrollerer ordningen i Norge, men fylkesmannen kan stadfeste at en fremtidsfullmakt har trådt i kraft.

Stadfesting er valgfritt, men kreves ved salg av eiendom og av flere banker.

En fremtidsfullmakt som er riktig opprettet kan fortsatt brukes uavhengig av stadfesting. Stadfesting er ikke et gyldighetskrav.

E24 har bedt alle fylkesmenn i landet om innsyn i saker der innsendte fremtidsfullmakter ikke er stadfestet.

Materialet er ikke fullstendig, ifølge flere fylkesmenn og derfor brukes minstetall. E24s gjennomgang av 568 saker viser hovedårsakene til at avtalene ikke bekreftes av fylkesmannen:

• I minst 339 saker er fullmakten sendt inn for tidlig. Flere er sendt inn for registrering, oppbevaring eller forhåndsgodkjenning, noe fylkesmannen ikke kan gjøre.
• I minst 126 saker mangler dokumentasjon, som selve fullmakten i original, legeerklæring eller bevis på at pårørende er varslet.
• I minst 64 saker mener fylkesmannen at fullmaktsgiver ikke har forstått avtalen, eller er usikker på hva personen har forstått. Ved flere anledninger skjer det på tross av at vitnene har signert på at fullmaktsgiver forsto innholdet.
• I minst 60 saker er det problemer med vitnene på fullmakten. Noen ganger har ikke vitnene vært til stede da fullmaktsgiveren skrev under. I andre tilfeller er ikke kravet til vitnene oppfylt eller det mangler vitner.

Fra 2017 og frem til slutten av november i år er det registrert 3618 saker om fremtidsfullmakter i systemene til Statens sivilrettsforvaltning, som er sentral vergemålsmyndighet. Av disse er 1956 stadfestet. Det betyr at rundt halvparten av fremtidsfullmaktene som ble sendt inn ikke har blitt bekreftet av fylkesmannen.

– I 2017 fikk vi et nytt system som gir gode muligheter for å ta ut data og statistikk. Det gamle systemet var ikke godt nok til at data om fremtidsfullmakter fra tidligere år kan anses som pålitelige, sier Øyvind Løbak Fladsrud i Sivilrettsforvaltningen.

Slik har E24 jobbet med dokumentene

• E24 har bedt om innsyn i alle fremtidsfullmakter som fylkesmenn i Norge har besluttet ikke å stadfeste, fra 2013 og frem til mai i år. E24 har også bedt om svarbrevet som forklarer hvorfor.
• E24 har totalt mottatt 568 svarbrev der fylkesmennene begrunner hvorfor de ikke stadfester en fremtidsfullmakt. Alle disse er gjennomgått og kategorisert.
• Flere svarbrev peker på flere feil/mangler. Et svarbrev kan derfor være kategorisert under flere kategorier.
• Fylkesmennene har gjort ulike vurderinger av hva de gitt E24 innsyn i, én har ikke sendt med saker der fremtidsfullmakten ikke er sendt fylkesmannen
• Oslo og Viken har kun gitt innsyn i saker fra 2019 og frem til mai 2020, da de på grunn av mengde ikke har kunnet gå gjennom alle saker tilbake til 2013.
• E24 bruker minstetall fordi fylkesmennene har gjort ulike vurderinger. Flere har oppgitt at materialet ikke er fullstendig.

KOGNITIV SVIKT

Den eldre kvinnens helseproblemer førte til at hun høsten 2017 fikk verge. Fastlegen mente hun trengte hjelp:

«Fylkesmannen har, etter en gjennomgang av sakens opplysninger, kommet til at [kvinnen] ikke er samtykkekompetent i spørsmål om oppnevning av verge og Fylkesmannen har derfor ikke innhentet samtykke.»

Etter at helseproblemene til kvinnen i 80-årene ikke ble bedre, ba fastlegen om verge. Det ønsket også flere av hennes barn.

Kvinnens sønn meldte seg, men oppdraget gikk til en profesjonell verge fordi barna ikke var enige. Måneden etter ble kvinnen undersøkt på sykehus på grunn av andre helseproblemer:

«Ved undersøkelsen ga pasient inntrykk av kognitiv svikt», skrev en seksjonsoverlege.

«HAR IKKE SAMTYKKE»

I et notat fra omsorgssenteret, opprettet i slutten av november 2017, beskrives kvinnen i 80-årene som «dement». Sønnen sender en e-post til Fylkesmannen i begynnelsen av desember hvor han oppgir at kvinnen ønsker å oppheve vergemålet.

Til dette svarer vergen at kvinnen «ikke [har] samtykke».

I det samme brevet går det frem at kvinnen nettopp hadde ringte vergen to dager på rad fordi hun var i banken for å ta ut penger sammen med sønnen. Den andre dagen husket hun ikke at hun hadde vært der dagen før.

«Jeg sa nei, da jeg er redd pengene går til [sønnen]», skrev vergen.

Det tar fem dager før brevet når fylkesmannen. I mellomtiden har kvinnen signert et testament hvor sønnen er tilgodesett med mer enn de andre barna. Vergen visste ikke at testamentet ble opprettet.

Til retten har sønnen forklart at moren ikke var diagnostisert med demens, og mener at det bare var fastlegen som ikke opplevde henne som «adekvat». Videre har han sagt at det var helt naturlig at hun opprettet testament til fordel for ham, fordi de hadde et nært forhold.

Han viser til at moren gjentatte ganger sa at han var hennes eneste nærmeste.

HAR EN «SUPERHJERNE»

Da testamentet ble opprettet, var fastlegen som hadde bedt om vergemål for kvinnen i 80-årene, byttet ut. I det siste møtet med legen, som kvinnen hadde hatt i mer enn ti år, klarte hun ikke å gjøre rede for sin egen alder, viser dokumenter E24 har.

Sønnen har opplyst til retten at det var moren selv som ønsket å bytte fastlege.

I starten av 2018 konkluderer den nye legen med at kvinnen hadde lett til moderat kognitiv svikt. Sønnen fulgte moren til konsultasjonene. Ved undersøkelse på sykehus beskriver sønnen at hun «har en ‘superhjerne’ i forhold til sammenheng og økonomisk utvikling».

Fastlegen ba Fylkesmannen vurdere ny utredning fordi han syntes det var vanskelig å si at kvinnen helt manglet samtykkekompetanse. Vergemålet ble opphevet av fylkesmannen i slutten av februar. Da hadde kvinnen gitt tydelig uttrykk overfor fastlege og saksbehandler at hun ikke ville ha verge.

Noen dager senere undertegnet kvinnen en fremtidsfullmakt som ga sønnen ansvar for økonomi og personlige forhold om hun i fremtiden ikke kan ivareta egne interesser.

«VED FULL SANS OG SAMLING»

Advokat Arild Karlsen opprettet både testamentet og fremtidsfullmakten. Han står som vitne på begge dokumentene. Advokaten underskrev på at kvinnen «var ved full sans og samling».

Kvinnen hadde med seg sønnen da hun kom til advokatkontoret og fikk bistand fra Arild Karlsen, ifølge rettsdokumenter.

Karlsen var ikke kjent med at kvinnen i 80-årene var under vergemål da testamentet ble opprettet. Han kan ikke bekrefte eller avkrefte til E24 om kvinnen var klienten hans. Et brev viser imidlertid at advokaten ber kvinnen betale inn 50.000 kroner til en klientkonto hos firmaet. Advokaten viser til at han har taushetsplikt, men opplyser på generelt grunnlag:

– At noen fremstår ved full sans og samling er ikke en medisinsk erklæring om klientens samtykkekompetanse eller graden av sjelelig utvikling eller svekkelse; det er en erklæring om hvordan klienten fremstår i møte med vitnet. Advokaten er ikke lege, og bør etter min vurdering heller ikke forsøke opptre slik.

– Så lenge det ikke fremkommer holdepunkter i møte for at testator ikke er ved full sans og samling, legger jeg normalt sett til grunn at testator er ved full sans og samling, sier advokaten.

Sønnen har har i retten sagt at vurderingen til testamentsvitnene må tillegges større vekt enn fastlegens. Han mener at tester foretatt hos lege i tiden nær opprettelse av testamentet, tydet på at hun var i stand til å forstå konsekvensene av det.

POLITIET BEVITNET NY FULLMAKT

I mai 2018 signerte kvinnen under på en ny fullmakt til sønnen. Avtalen trådte i kraft umiddelbart og skulle vare inn i fremtiden.

Innholdet var nesten det samme som i fremtidsfullmakten kvinnen i 80-årene signerte et par måneder tidligere.

Se fremtisdfullmakten

Se fullmakten

Den nye avtalen fratok imidlertid resten av familien rett til innsyn i opplysninger om økonomi, eiendom og helse så lenge hun var i live.

Som vitner på den nye fullmakten underskrev to politiansatte på det lokale lensmannskontoret. De signerte på at kvinnen vedkjente seg fullmakten og at hun for fremtiden overlater til sønnen å ivareta interessene sine.

Fullmaktene ble bevitnet av politiet på lensmannskontoret.

Politiet vitnet også på at hun opprettet den av egen fri vilje, at de hadde gjennomgått avtalen med henne og at det fremsto som at hun hadde «fullstendig evne til å forstå fullmaktens betydning».

Kvinnens andre barn stilte i ettertid spørsmål ved at politiet vitnet. I et brev svarte lensmann Jan Terje Aas at politiet ikke undersøkte hva avtalen inneholdt og ikke visste hvem som hadde skrevet den. Ingen legeattest ble fremvist. Politiet skriver kvinnen kom i følge med en ukjent mann.

Politiansatte underskrev som vitner på fullmakten til den eldre kvinnen.

Lensmann Aas sier i dag at politiet kun har bekreftet signaturen til kvinnen i 80-årene og ikke innholdet.

– Det er viktig å presisere at det ikke er politiet som gir rettigheter til andre, men kun bekrefter signaturen. De ansatte vil aldri ha ansvaret for hva dokumentene inneholder, men de har et ansvar for å undersøke identiteten til de som skal signere. I tillegg til å bekrefte at det er rette vedkommende har signert.

DEMENSTALLET VIL DOBLES

I desember kom estimater for forekomst av demens i Norge. Disse viser at i overkant av 100.000 nordmenn i dag har demens og at antallet vil mer enn dobles de neste 30 årene.

En kartlegging fra 2018 av fremtidsfullmakter som var sendt inn til stadfesting, viser at de som oppretter slike avtaler ofte allerede er svært gamle.

Ifølge rapportens gjennomgang var fullmaktsgiverens gjennomsnittsalder 82 år da avtalen ble opprettet, og 83 år da fullmaktene ble stadfestet. I rundt 70 prosent av sakene hadde fullmaktsgiver diagnosen demens da fremtidsfullmakten trådte i kraft.

Det er fullmektigen som skal ta stilling til når fullmakten er i kraft.

E24s kartlegging av 568 saker viser flere tilfeller hvor manglende forståelse har vært en utfordring. Under kan du lese sammendrag fra noen av fylkesmennenes svarbrev:

Fullmektig var ikke til stede

Fullmaktsgiver var ikke til stede da vitnet underskrev fremtidsfullmakten. «Etter dette kan hun ikke ha skrevet under på fremtidsfullmakten samtidig som vitnene var til stede og heller ikke vedkjent seg sin underskrift ovenfor vitnene, slik loven krever.»

En fremtidsfullmakt kan trekkes tilbake så lenge den som har undertegnet avtalen fortsatt forstår hva dette innebærer:

«Etter at fullmakten har trådt i kraft, kan du ikke lenger trekke den tilbake. Det vil alltid være en viss risiko for at den du har valgt, opptrer annerledes enn det du hadde tenkt deg. En fullmektig som misbruker sin stilling vil vanskeligere bli oppdaget enn en verge som gjør seg skyldig i det samme. Tillit til den eller de du velger til fullmektig, er derfor helt avgjørende», skriver fylkesmannen.

VILLE LÅSE DØREN

– Det er et system som er helt råttent. Ingen ble varslet på grunn av to papirer som ga alle fullmakter. Vi trodde ikke det kunne være sant, sier to av kvinnens barn i dag.

Fullmaktene hun hadde skrevet under på, bidro til å isolere kvinnen i 80-årene.

Journalen viser at sønnen og moren ba omsorgssenteret låse døren til rommet hennes. Senere samme dag kom det frem at hun ikke ville bo bak låst dør. Ifølge fullmakten kunne ikke de ansatte gi resten av familien opplysninger om hvordan det gikk med henne.

«Fullmektigen er min eneste ene fullmektige representant, slik det vil være i all min levetid», sto det i avtalen politiet stemplet.

Kvinnens andre pårørende opplevde at det var vanskelig å få informasjon om hvordan det gikk med henne.

Likevel var det noen i det offentlige hjelpeapparatet som forsøkte å varsle om at noe var galt.

Etter å ha undersøkt kvinnen to ganger og hatt samtaler med sønnen, bestemte en overlege på sykehuset seg for å varsle:

«Pasienten kommer til å miste alt, om ikke det hele stanses snart(...).»

Ifølge overlegen hadde sønnen gjort det vanskelig for helsevesenet å «følge den røde tråden i det hele pga han fikk sin mor til å skifte fastlege flere ganger».

Varselet gikk til fastlegen og fylkesmannen, som allerede hadde fått flere bekymringsmeldinger om kvinnen. Også kommunen hadde tatt kontakt, fordi kvinnen skyldte over 65.000 kroner til omsorgssenteret.

Overlegen uthevet følgende:

«Fra mitt ståsted som lege er det hele en katastrofe, det er ikke sikkert om pasienten noen gang evner til å skjønne i hvor stor grad kampen om penger har ødelagt hennes liv.»

FYLKESMANNEN SAKSØKTE KVINNEN

Mens jurister hos fylkesmannen arbeidet med saken høsten 2018 ble kvinnen dårligere, viser journalen. Hun var fortvilet fordi hun trengte varer og ikke hadde penger.

En natt ble kvinnen funnet på gulvet ved sengen sin. Hun ble fraktet til sykehus og sønnen ga personalet på omsorgssenteret beskjed om ikke å varsle noen andre om tilstanden. Han viste til fullmakten bevitnet av politiet.

Mens kvinnen lå på sykehuset saksøkte fylkesmannen kvinnen for å ta fra henne handleevnen og fjerne sønnen som fullmektig. Fylkesmannen mente det var en «fare for at hun kan bli utnyttet på en utilbørlig måte grunnet sin kognitive svekkelse».

Morgenen etter døde hun.

FALLER UTENFOR

I nabolandet Danmark har det offentlige flere muligheter til å føre kontroll med fremtidsfullmaktsordningen enn i Norge.

Avtalen opprettes i et digitalt register, og fullmaktsgiver må møte i retten innen et halvt år. Møtet skal sikre at personen selv har skrevet avtalen og er ved sine fulle fem. Det offentlige bestemmer om fullmakten har trådt i kraft. Prosessen koster rundt 1.000 kroner.

I rapporten etter gjennomgangen av norske fremtidsfullmakter sendt til stadfesting, går det frem at flere europeiske land har et obligatorisk eller frivillig register for fremtidsfullmakter.

Statens sivilrettsforvaltning jobber nå med å utvikle et digitalt system for registrering av vergefullmakter. Dette gjelder foreløpig ikke fremtidsfullmakter, opplyser de.

– Fremtidsfullmakter er skrevet av privatpersoner, og ofte på papir. De har gjerne en form som gjør at de ikke like enkelt kan tilpasses systemet. Det krever en del mer utvikling, sier Øyvind Løbak Fladsrud i Sivilrettsforvaltningen.

VISSTE IKKE HVOR MOREN VAR

Det tok syv dager etter kvinnen i 80-årenes dødsfall, før hennes andre barn fant ut hvor moren lå, forteller de.

– Vi ringte alle begravelsesbyråene i to fylker for å få vite hvor hun var.

I etterkant saksøkte kvinnens andre barn broren, fordi de blant annet mente at testamentet ikke var gyldig og at broren skyldte penger til dødsboet. Tingretten slo fast at han ikke hadde ivaretatt morens interesser:

«Påvirkningen har vært mislig da [fullmektigen] over tid bevisst har påvirket [kvinnen] til å handle i strid med det som var naturlig ut fra hennes grunnleggende ønsker, i tillegg til at hun var i en sårbar situasjon med svekkede mentale og kognitive ressurser».

Sønnen forklarte til retten at han hadde tilbrakt mye tid med moren og at «hun gjentatte ganger [har] uttalt at han er hennes eneste nærmeste. Det var derfor naturlig at hun vil tilgodese ham», står det i kjennelsen.

Etter å ha gått gjennom en mengde dokumenter fra kvinnens to siste leveår konkluderte tingretten:

«[Kvinnen] synes å ha hatt et ukritisk forhold til hva hun signerte etter [fullmektigens] anmodning. [Kvinnen] har stolt på sin [fullmektig], uten at det nødvendigvis har vært grunnlag for det.»

Sønnen måtte betale tilbake over 400.000 kroner til morens dødsbo og testamentet ble erklært ugyldig. Verken lagmannsretten eller Høyesterett tok anken til behandling.

Timer etter at kvinnen døde, ble det overført 3927,74 kroner til fullmektigen fra moren. Da var kontoen tom.

Publisert: 13. desember 2020 - 12:00