For tyskerne er EM mer enn et sportsarrangement

1 month ago 29



Endelig var det mulig å være stolt, skriver kronikkforfatteren om fotball-VM i Tyskland i 2006. Bildet er tatt foran Brandenburger Tor i Berlin. Foto: Markus Schreiber, AP/NTB

Det er 70 år siden «Mirakelet i Bern». Fotballkampen innledet en ny tysk historie.

Publisert: 14.06.2024 20:00

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Etter krigens moralske sammenbrudd måtte tyskerne finne seg selv på nytt – nasjonen trengte en ny historie om seg selv. Fotball har som ingen annen institusjon bidratt i denne prosessen.

Den tyske nasjonalidentiteten er utydelig. Landet er splittet i religion mellom nord og sør, og de 16 føderale delstatene administreres egenrådig. Øst og vest skilles økonomisk, det finnes ikke et samlende forsvar eller en ekstern fiende. Og besøker man landsbygda i Bayern eller Sachsen, begynner man også å lure på om det eksisterer et felles tysk språk.

Samtidig har tyskerne, i likhet med andre folkeslag, behov for en felles identitet festet til historiske knagger. Fotballens sportslige høydepunkter er vevd sammen med etterkrigsutviklingen. Seks mesterskap står nå sentralt i tyskernes fortelling om det nye Tyskland.

Mirakelet i Bern

I 1954 vant Tyskland mirakuløst fotball-VM etter å ha slått overlegne ungarere i finalen i Sveits. «Mirakelet i Bern» har vært debattert i Tyskland siden kampen ble blåst av.

Om kronikkforfatteren

Fred Radenbach er forfatter av boken «Nasjonalidretter». Han er antropolog og økonom og har skrevet om sport og nasjonalisme på London School of Economics and Political Science.

3. desember 2021 døde den siste spilleren fra 1954-generasjonen, Horst «Mynder» Eckel. Den anerkjente trenerpersonligheten Christian Streich kontekstualiserte det på tysk TV: «Jeg vet ikke hvor ofte jeg har hørt den generasjonen fortelle om hendelsene i 54. Tenk, krigsbarna var da 14 år gamle, og vi vant uten å ta liv, uten å slakte mennesker eller sende dem til gasskamre. Det ga oss, og kanskje de i utlandet, en god følelse. […] Vi var mer enn bare gjerningspersoner. Vi hadde også gode sider som mennesker.»

Seier på begge sider av muren

I 1974 arrangerte Vest-Tyskland sitt først VM på hjemmebane og ble av alle tenkelige motstandere trukket mot Øst-Tyskland.

Den tyske demokratiske republikk DDR vant 1–0 mot storspillerne fra Den tyske forbundsrepublikken BRD etter en billedskjønn scoring av Jürgen Sparwasser.

På grunn av tapet mot Øst-Tyskland fikk imidlertid Vest-Tyskland en lettere trekning i resten av mesterskapet og vant kanskje derfor sitt andre VM-gull.

Faktisk endte tyskerne på begge sider av muren opp med å vinne.

Jürgen Sparwasser viste seg for øvrig som en lite villig østtysk nasjonalhelt. Da en sjelden anledning til utenlandsreise bød seg, pakket han i all hast et håndkle, tannkrem og tannbørste og hoppet av i Vest-Tyskland.

Gjenforeningen og EM i 1996

Parallelt med gjenforeningsprosessen i 1990 foregikk det 14. verdensmesterskapet i fotball i Italia. Én uke før finalen ble de tyske valutaene slått sammen. To dager før finalen innledet man forhandlinger om innholdet i den tysk-tyske avtalen.

Mesterskapet kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt: Vest-Tyskland revansjerte seg for tapet i 1986 og slo argentinerne etter et presist straffespark av Andreas Brehme.

Tyskland tok sin tredje VM-tittel og feiret fotballen og gjenforeningen samtidig. Et forent Tyskland vant så EM i 1996, og østtyskeren Matthias Sammer ble kåret til mesterskapets beste spiller.

1 av 3Foto: AP / NTB

Das Sommermärchen og VM i 2014

Tysklands andre VM på hjemmebane i 2006 markerte at landet hadde fullendt en bemerkelsesverdig snuoperasjon: fra den mørkeste avgrunnen til Europas fremste symbol på toleranse og demokrati.

Die Nationalmannschaft vant bare bronsemedaljen, men det var litt sympatisk at tyskerne ikke tok pokalen. Velartikulerte, fartsfylte spillere som Lukas Podolski, David Odonkor, Thomas Hitzlsperger og Philipp Lahm presenterte landet som vennlig og imøtekommende – Tyskland var nå «Europas motvillige leder».

Endelig var det mulig å være stolt uten at noen samtidig prikket dem på skulderen for å minne om den mørke fortiden

Sommereventyret «Das Sommermärchen» i 2006 ble det umiskjennelige begrepet for fotballmesterskapet og for tyske samfunnsendringer. Endelig var det mulig å være stolt uten at noen samtidig prikket dem på skulderen for å minne om den mørke fortiden.

Perioden kulminerte i Brasil i 2014: Tyskland vant sin fjerde verdensmesterskapstittel med en jublende landsmoder Angela «Mutti» Merkel på tribunen.

Fotball som tysk debattarena

Kritikerne påpeker at tysk politikk i dag har gjort seg for avhengig av fotballen.

Debattene som nyanserer glansbildet fra 2014, og i grunn markerer for tyskerne hvem de vil være, foregår i samfunnets brede lag i forbindelse med fotball. Østtyskernes trege integrasjon i det tyske prosjektet, tilbakevendende rasisme og antisemittisme, vaksinemotstand, likestilling eller menneskerettigheter i Qatar – aktører som Borussia Dortmund, Bayern München eller Bundesliga forventes å ta stilling til alt dette.

Politikken preges derimot i økt grad av protestvalg eller likegyldighet, spesielt blant de unge.

Samtidig passer det tyskerne godt at det er i nettopp fotballen at debattene skjer. 1,5 millioner organiserte kamper avholdes hvert år av 130.000 lag, og de aller fleste har en klubb de holder med. Det er her tyskerne møtes med alle sine ulikheter. Det er ikke tilfeldig at det tyske ordet for klubb er Verein, direkte oversatt forening, og derav vereinen, å forene.

Når EM nå spilles over hele landet, er det derfor mer enn et sportsarrangement. Det er en mulighet for tyskerne til å markere og debattere felles verdier.

En kamp som helt sikkert blir trukket frem da, er Tyskland mot Ungarn 19. juni. For to uker senere er 70-årsjubileet for «Mirakelet i Bern», da fotballkampen mellom disse to nasjonene innledet en ny tysk historie.

Read Entire Article