Digre avfallssekker som flyter over av søppel har blitt en del av bybildet i Oslo.
Det er flere som leverer denne tjenesten, som leverandøren iSEKK, og felles for mange av dem er at det er enkelt å kjøpe en sekk, fylle den – og la den bli stående.
Når TV 2 spør iSEKK hvem som har ansvaret når sekkene blir stående over tid på fortau og gate, er svaret klart:
– Den som kjøper iSEKK har ansvar for sekken. Sekken er kundens ansvar og eiendom frem til henting bestilles, svarer Yusuf Nebi Bastas, kommunikasjonsdirektør i selskapet.
Han understreker at «det store flertallet» av sekkene håndteres uten problemer, og at de «som regel henter samme arbeidsdag» når henting først er bestilt.
– Vi jobber kontinuerlig med å informere om retningslinjer og viktigheten av å vise hensyn til omgivelsene, sier Bastas.
Samtidig innrømmer han at de ikke har oversikt over hvor ofte det går galt.
– Vi fører ikke egen statistikk på denne typen henvendelser.
Sekkene blir stående
Bymiljøetaten i Oslo bekrefter ovenfor TV 2 at avfallssekker som blir stående er et økende problem hovedstaden.
Hos Oslo Søppeltaxi er ikke storsekker hovedproduktet. Likevel merker de konsekvensene når sekker blir stående.
– De gangene vi blir involvert, er det ofte i situasjoner hvor det har oppstått utfordringer, skriver selskapet til TV 2.
Det kan være sekker som er overfylte, har stått lenge uten henting, eller hvor naboer og gårdeiere bare vil få alt fjernet raskt.
– Vi opplever fra tid til annen at vi blir kontaktet av personer som ikke nødvendigvis er ansvarlige for sekkene, men som er frustrerte fordi avfallet blir stående over lengre tid i nærmiljøet, skriver Oslo Søppeltaxi.
Selskapet mener utfordringene handler ofte om logistikk, kapasitet eller manglende oppfølging i enkelte saker.
De beskriver også en bransje der mindre aktører i liten grad blir tatt med når kommunen diskuterer praktiske løsninger og regulering.
Ingen vet hvem som eier sekken
I dag kan hvem som helst kjøpe en avfallssekk i butikk, fylle den med avfall, og la den stå.
iSEKK bekrefter at de ikke krever legitimasjon når sekken kjøpes, som enkelte andre aktører krever ved kjøp.
– Tjenesten fungerer godt fordi den er enkel og tilgjengelig, og bidrar til at avfall håndteres på en riktig måte, sier Bastas.
I fjor hentet de om lag 220.000 sekker, og mener det «store flertallet» går som det skal.
På forslag om å kreve legitimasjon ved kjøp svarer iSEKK at det vil skape både personvernutfordringer og praktiske problemer.
– Vi vet ikke når eller hvordan en sekk vil bli brukt. Den kan tas i bruk lenge etter kjøp eller til andre formål enn avfallshåndtering, sier Bastas.
Han peker også på at de «ikke kan pålegge noen å bestille henting», fordi avfallet formelt er kundens eiendom helt til bestilling er registrert.
Problemet har økt
Internt i bransjen diskuteres nå ulike løsninger for å få bukt med sekker som blir stående. Blant annet krav om at selger skal registrere hvem som kjøper sekkene, slik at kunde kan spores og kontaktes når sekken blir et problem.
Bymiljøetaten slår fast at ansvaret for avfallssekkene ligger hos den som har bestilt sekken og/eller gårdeier.
– På våre nettsider informerer vi om hvilke plikter gårdeier har når det gjelder bruk av fortau og framkommelighet for allmennheten, sier Pia Marken, avdelingsdirektør for Bypatruljen i Bymiljøetaten.
Hun viser til at etaten også har dialog med flere av leverandørene av avfallssekker.
– De er flinke til å informere kundene sine om hvilke regler som gjelder, sier Marken.
Samtidig bekrefter Marken at problemet har økt.
– Vi opplever at bruken av slike sekker har økt betydelig de siste årene. Vi mottar mange henvendelser fra publikum om at avfallssekker som blir stående over tid oppleves som forsøpling eller hindrer framkommelighet, sier hun.
Etaten ser alvorlig på utviklingen, og vurderer det både som et forsøplingsproblem og et trafikksikkerhetsproblem, ifølge Marken.
– Dagens regler ikke gode nok
Bymiljøetaten har noen virkemidler i ermet, som å ilegge gebyr for avfallssekker som har stått på offentlig fortau i over 48 timer. Da får man først en advarsel på sekken med informasjon om at den må fjernes innen 48 timer.
– Dersom sekken fortsatt står der etter fristen, kan det ilegges gebyr på opptil 3000 kroner, avhengig av størrelse og omfang. Dersom sekken fortsatt ikke fjernes, og forsøplingen øker, kan det ilegges nye gebyrer, sier hun.
I gjennomsnitt ilegger Bymiljøetaten mellom 20 og 25 slike gebyrer i uken gjennom året.
Selv om etaten kan ilegge gebyr, mener Marken at verktøykassen er for svak.
– Vi ser et klart behov for endringer i regelverket. Dagens ordning gir oss ikke i tilstrekkelig grad effektive virkemidler til å håndheve bruken av slike sekker på en god måte, sier hun.







English (US)