Frp om sykehusmilliardene: – Triksing med tall

1 month ago 723



 Gisle Oddstad / VGSYKEHUSØKONOMI: Statsbudsjettet ble lagt frem mandag - og som vanlig er det uenighet om tallbruk. Foto: Gisle Oddstad / VG

Frps Bård Hoksrud mener regjeringens annonserte storsatsing på sykehusene koker ned til 600 millioner i friske kroner, ikke 5,5 milliarder slik forrige ukes budsjettlekkasje kunne tyde på.

mandag 7. oktober kl. 18:52

Kortversjonen

  • Frps Bård Hoksrud kritiserer regjeringens sykehussatsing og hevder at det bare er 600 millioner i friske midler til å kutte køene.
  • Høyres Tina Bru peker på at det er realnedgang i bevilgningene til spesialisthelsetjenesten og beskylder Vestre for villedende informasjon.
  • Legeforeningen mener den store helsesatsingen uteblir og er bekymret over manglende midler til leger i spesialisering samt økte effektiviseringskrav.
  • Regjeringen forsvarer budsjettforslaget og at målet er å redusere ventetidene markant.

Høyres nestleder Tina Bru peker på at spesialisthelsetjenesten - sykehusene - får en realnedgang på neste års statsbudsjett og mener helseminister Christian Vestre (Ap) i beste fall holder på med villedning, «i verste fall bevisst talltriksing og bløffing.»

Tar tar man høyde for en kostnadsøkning på 2,8 milliarder kroner neste år, som følge av at vi blir både eldre og flere, samt at budsjettstyrkingen inkluderer 1,7 milliarder som ble gitt som varig bevilgningsøkning i revidert nasjonalbudsjett 2024, mener Frp at sykehusene får 600 millioner i friske penger til å korte ned helsekøene sammenlignet med revidert budsjett.

– Ført bak lyset

– Dette er triksing med tall. Den reelle styrkingen av sykehusbudsjettene er egentlig 600 millioner. De som trodde det ble et gigantisk sykehusløft, er ført bak lyset, sier Frps helsepolitiske talsperson Bård Hoksrud til VG.

 Liselotte Sabroe / NTBBård Hoksrud (Frp) Foto: Liselotte Sabroe / NTB

Ifølge regjeringen skal ventetidene markant ned, men det tror ikke Hoksrud at kommer til å skje.

– Vi har over 267.000 i helsekø, rekordlang ventetid for å få sykehusbehandling og 19 av 20 sykehus styrer mot et underskudd i år. Da er drøyt av regjeringen å påstå at de har en historisk satsing på sykehusene, når nesten alt går til å dekke økte kostnader fordi det blir flere som trenger sykehusbehandling neste år, sier Hoksrud.

Økt ventetid

Ventetiden på behandling ved sykehusene er i snitt på 85 dager og har dermed økt med 11 dager siden helseministeren i mai sa at ventetidene skulle ned. Det skrev Dagens perspektiv i september basert på foreløpige ventelistetall fra Norsk Pasientregister.

I pressemeldingen fra Helse- og omsorgsdepartementet står det at økningen er på om lag 3,4 milliarder kroner sammenlignet med revidert nasjonalbudsjett 2024.

Samt at budsjettforslaget innebærer den største økningen i et ordinært sykehusbudsjett på mange år, når man ser bort fra engangsbevilgninger og andre særskilte forhold.

Men det heter også: «Det er anslått at kostnadene vil øke med 2,8 milliarder kroner neste år som følge at vi blir flere og eldre.»

Les helseminister Christian Vestres svar lenger ned i saken.

– Vestre høyt på banen

Høyre har bitt seg merke i at regjeringen foreslår en svak realnedgang (0,3 prosent) i bevilgningene til spesialisthelsetjenesten neste år. Holdes investeringslån utenfor, er det en reell vekst på 1,5 prosent.

 Helge Mikalsen / VGHøyres nestleder Tina Bru (t.v.) sammen med Høyre-leder Erna Solberg da statsbudsjettet ble lagt frem mandag. Foto: Helge Mikalsen / VG

– Helseminister Vestre har gått høyt ut på banen og lovet sykehusene bedre økonomi for å få ned helsekøene som har vokst under Støre-regjeringen. Men nå har vi fasiten: Budsjettforslaget viser at spesialisthelsetjenesten får en realnedgang på neste års statsbudsjett. I beste fall holder helseministeren på med villedning, i verste fall bevisst talltriksing og bløffing, mener nestleder Tina Bru.

Men regjeringen endrer finansieringsordningene slik at den økte aktiviteten kan realiseres til 100 prosent av behandlingskostnadene, det gjorde ikke Høyre da de satt ved roret.

Også Legeforeningen mener at den store helsesatsingen uteblir.

– Prosentvis sammenlignet med andre sektorer er ikke helse en budsjettvinner. For heller ikke i dette budsjettet tas det nok høyde for kostnadsvekst eller investeringsbehov. Sykehusene blir i stedet møtt med ytterligere effektiviseringskrav, sier president Anne-Karin Rime på Legeforeningens nettsider.

Rime peker også på at regjeringen ikke avsetter midler til nye stillinger for leger i spesialisering (LIS1), noe hun mener er alvorlig.

 Emilie Rydning / VGHelse- og omsorgsminister Christian Vestre. Foto: Emilie Rydning / VG

Dette svarer Vestre

VG sendte dette spørsmålet til helseministeren:

Tar man hensyn til økte kostnader og demografi - at vi blir flere og eldre - er det vel egentlig snakk om en økning på 600 millioner som skal brukes til å få ventetidene markant ned?

Dette er svaret vi fikk via Helsedepartementets kommunikasjonsavdeling:

– Regjeringen foreslår å øke sykehusbudsjettet med 5,5 milliarder kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2024. Vi må tilbake til 2008 for å finne tilsvarende økning. Vi kompenserer fullt ut for prisvekst og demografi, og legger også på ekstra midler utover de 1,7 milliardene i varig bevilgningsøkning som vi fikk på plass sammen med Ventetidsløftet i mai. Alt dette skal bidra til økt kapasitet og kortere ventetider.

– Ventetidsløftet har høy prioritet og jeg er glad for at det nå settes inn hundrevis av tiltak over hele sykehus-Norge for å snu trenden og redusere ventetidene markant. Vi forventer at de regionale helseforetakene innenfor sine samlede rammer prioriterer Ventetidsløftet. Alle i Norge skal få rask og god helsehjelp når de trenger det.

– Det er store behov og vi løser ikke alle utfordringene med dette sykehusbudsjettet, men jeg er glad for at helse er en av hovedprioriteringene til regjeringen sammen med forsvar og trygghet.

Read Entire Article