Han skulle aldri ha hysjet mot dem

1 hour ago 1

KOMMENTAR: Mange har drømmer. Enkelte vet hva som må til, og noen få har gjennomføringsevne. Trondheims landslagsstjerne har alt.

Publisert: 14.11.2025 19:48

For tolv år siden var Torbjørn Heggem fersk tenåring. Han dominerte på Astorbanen og dundret inn mål.

Etter én av scoringene gjorde han som Petter Northug, skikongen som spurtet fra svenskene under Oslo-VM i 2011:

Han hysjet mot publikum.

Northug ble kalt en gris, men lo av kritikken han fikk fra Sverige.

Da Torbjørn kom hjem etter kampen, ventet alt annet enn latter.

Mer om det senere.

Vi står alle oppe i viktige valg en eller annen gang i livet. Det kan handle om skolegang, familie eller jobb, slikt som vil påvirke resten av livet ditt.

Uansett hva du velger, risikerer du noe. Sier du nei til en mulighet fordi det du har oppleves trygt, vil livet likevel aldri helt bli det samme. Kanskje blir du sittende igjen med følelsen av en tapt sjanse du aldri fikk tilbake.

Sist sommer sto en 26-åring fra Trondheim midt i et slikt veikryss. Torbjørn Heggem var blitt voksen. Han hadde ikke hysjet mot publikum siden den gangen på Astorbanen for tolv år siden.

Overraskende for mange hadde han ikke bare spilt seg til fast plass hos West Bromwich på det nest øverste nivået i England. Han var også blitt kåret til årets spiller i klubben.

Fremtidsutsiktene hadde aldri vært så gode for en fotballspiller som fortsatt var relativt ukjent hjemme i Trøndelag.

Han visste at fortsatt spill i Championship ville være et utmerket utstillingsvindu for Premier League, det gjeveste av det gjeve i internasjonal fotball.

Det var i denne situasjonen han fikk tilbud fra Serie A-klubben Bologna.

De potensielle nedsidene var ganske store. Et høyere nivå gir større kamp om plassen på laget. Et nytt og ukjent språk, ny kultur, nye medspillere og en manager du ikke kjenner kan være utfordrende.

Det finnes nok av historier om norske fotballspillere som har gått til en utenlandsk klubb og forsvunnet.

I bakhodet lå også vissheten om et mulig fotball-VM neste sommer. Det gjorde valget enda mer avgjørende. Om han ble satt på benken for klubblaget, ville han trolig også miste landslagsplassen.

Men hva om han sa nei til italiensk Serie A?

Han var 26 år og visste ikke om tilbudet noen gang ville komme igjen.

Heggem vurderte frem og tilbake. Bli værende i England eller reise til det ukjente?

Et tredje alternativ var å si nei til Bologna og vente helt til tampen av overgangsvinduet. Da sitter pengene løst, og det hadde ikke vært usannsynlig om en Premier League-klubb hentet ham i all hast, som et panikkjøp.

Han tenkte slik: Hvis Bologna blar opp store penger, så er også interessen veldig sterk. For styrtrike Premier League-klubber er det enklere å bruke hundretalls av millioner på en spiller som viser seg å ende som stallfyll.

– Vi konkluderte med at det var to veldig gode alternativer. Enten å bli der jeg var, eller reise til Bologna. Så kom jeg frem til at jeg følte det var for godt til å si nei.

Og derfor satt vi her, på en fortausrestaurant i sentrum av den italienske storbyen, før Heggem dro på samlingen som ble innledet med 4–1-seieren mot Estland.

Adresseavisen møtte Torbjørn Heggem i Bologna i forkant av de avgjørende kampene mot Estland og Italia.

Han er fast på laget i en Champions League-jagende Serie A-klubb og lever livet millioner rundt om i verden drømmer om. Landslagssuksessen gjør det hele enda mer vidunderlig.

– Verdens heldigste mann er jeg kanskje ikke ennå, men timingen er veldig god.

Han smiler godt.

Vi har nettopp pratet om hvor bra alt har klaffet for ham. Sist det norske herrelandslaget tok steget opp til verdenstoppen, var det først og fremst på grunn av sterke forsvarsspillere. Gøran Sørloth og Jan Åge Fjørtoft får ha oss unnskyldt, men fremover på banen var det litt tynt tidlig på 1990-tallet.

Nå er det motsatt.

Norge har fantastiske offensive spillere, med Haaland og Ødegaard i spissen. Bakover er det spedere og færre profiler.

Men om timingen har vært god, så er dette ikke en historie som er basert på flaks og tilfeldigheter.

Tvert om, egentlig.

Det handler om mye trening, seriøsitet og veloverveide valg.

Noen av de mest populære historiene innenfor idretten handler om de såkalte «late bloomers». De som havnet langt ned på resultatlistene som barn, men som kjempet tappert og til slutt nådde toppen.

Det er blitt antydet at Torbjørn Heggem var en slik.

Det er en myte som irriterer ham litt, og som vi kan avlive.

Heggem var, som de fleste av dagens landslagsstjerner, særdeles god allerede som ung.

Han ble snappet opp av Rosenborg etter å ha herjet i burgunder og blå på Astorbanen.

https://fvnmm.s3.amazonaws.com/poll/integrate.html?polly=W1siN1R1ajVJUU8zVTh1REdtMSIsIlZpbm5lciBOb3JnZSBtb3QgSXRhbGlhIHPDuG5kYWcga3ZlbGQ/IixudWxsLG51bGwsbnVsbCxudWxsLG51bGxdLFsiQ2dlWGgySm00QTI3UFViNiIsIkphLCBpbmdlbiBoYW1sZXIgb3BwIG1lZCBOb3JnZSJdLFsiam5kdDc3WWRVRlh5MUl5VyIsIk5laSwgbWVuIGplZyB0cm9yIHDDpSB1YXZnam9ydCJdLFsiUmdiZDc2MElISWY3cTYxNiIsIk5laSwgcMOlIGJvcnRlYmFuZSBibGlyIEl0YWxpYSBmb3Igc3RlcmtlIl1d

Både i 2017 og 2018 spilte han cupfinale for RBKs juniorlag, den siste som kaptein. Som Alexander Sørloth og mange andre trønderske spillere som senere har blomstret i inn- og utland, ble Heggem aldri sett på som god nok for RBKs A-lag.

Han ble lånt ut til Ranheim og fikk spille i Eliteserien. Men da han tok steget til Sandnes Ulf, var tanken om Heggem som en framtidig landslagsstjerne relativt fjern.

Han gikk under radaren, men to år i Sandnes ga ham mye spilletid og erfaring. Og før jul i 2022 fikk han valget som han ser på som den viktigste årsaken til at han er der han er i dag.

Han dro til Stockholm-klubben Brommapojkarna og et miljø som har utviklet fotballstjerner i fleng. De ble ledet av den svenske landslagslegenden Olof Mellberg.

Han så noe spesielt ved Torbjørn Heggem.

– Rune Bratseth snakket om det: Klare å unngå brannen før den oppstår, i stedet for å slukke den etter at den har skjedd. Det tror jeg er en av mine største styrker som fotballspiller, sier Heggem mens han tar en munnfull av pastaretten.

Tapte han en meter eller to på angrepsspillerne, så bet han seg fast og klarte ofte å vinne ballen tilbake. Om avslutningen gikk i stanga, skulle han i hvert fall være best mulig plassert for å vinne returen.

Det kan være at Rosenborg-toppene i sin tid var klar over dette, men poenget er at både Mellberg og Carlos Corberán, spanjolen som hentet ham til West Bromwich, så verdien av å ha en forsvarsspiller som aldri ga seg.

Og de evnet å utnytte det.

– Det er enklest å se de som vinner alle duellene eller går knallhardt til, men det er ikke en slik stopper jeg er, forklarer Heggem.

Og nettopp denne egenskapen kan føres over i et større bilde.

Det handler om tilstedeværelse, fokus og det å aldri gi seg, uansett.

Som da Torbjørn i barneårene brukte time etter time på Astorbanen sammen med kompisene. Om vi hadde hatt videopptak fra disse øktene, ville vi sannsynligvis ha observert at én av guttene aldri sto rolig og pratet.

Torbjørn var bevisst på det allerede da, blant annet fordi faren hans hadde pratet med ham om det. Han dro på banen for å bli en bedre fotballspiller.

Var det pause, så trikset han med ballen mens han plapret med vennegjengen. Hver touch og hver time med ball var det som skulle gjøre ham til fotballproff.

Det var nemlig det han hadde i tankene allerede den gangen.

12 år gamle Torbjørn Heggem på vei til egentrening en vinterdag i 2011.

– Du må ville det mest. Du må ville det mer enn de andre og legge ned det som trengs for å bli ordentlig god. De som blir gode, er de som tar det mest seriøst. Jeg var ganske sikker hele veien på at jeg tok det mest seriøst i den gruppa jeg var med i.

Enkelt å si, verre å gjennomføre.

Når vi sitter her i Bologna og reflekterer over karrieren og hører Heggem forklare om veien frem, er det som å prate med en individuell utøver. En som hele tiden har tatt ansvar for sin egen utvikling.

Og, som så mange andre av våre største idrettshelter, hadde han en pappa som kom med råd og vink, og som fulgte sønnen opp tett.

Faren Trond var opptatt av at Torbjørn skulle trene så godt som mulig, for å utvikle talentet han hadde. Men vel så viktig var det å oppføre seg skikkelig, være grei og snill mot andre, og ikke minst: Aldri hovere.

Utallige fotballspillere har hysjet mot publikum både før og etter at Heggem gjorde det på Astorbanen i 2013. Erling Braut Haaland gjorde som Petter Northug da Sverige ble slått i Stockholm i 2022.

Men hjemme på Byåsen ble det ingen feststemning denne kvelden for tolv år siden.

– Det ble ikke tatt godt imot, innleder Norges landslagsstopper med et smil.

Torbjørn Heggem i godt driv i kamp for Astor i 2013.

Det ble kjeft å få for Astors unge stjerne.

Faren ga klart beskjed om at den type oppførsel var det bare å legge bort.

– Det er slik jeg er oppdratt. Om jeg hadde noen tegn til å gå i den retningen, så ble det slått ned på, på hjemmebane.

1 av 8Foto: Ned Alley / NTB

Nå er Estland slått. Italia-kampen på San Siro er i realiteten bare en formalitet.

Da blir det VM-sluttspill på Torbjørn Heggem, det absolutt største utstillingsvinduet i fotballverdenen. Og med det nye muligheter, for eksempel tilbud fra en Premier League-klubb.

Det tenker han ikke på nå.

Han skal fortsette å jobbe slik han har gjort i snart to tiår, med den perfekte balansen mellom tro på seg selv og ydmykhet.

Torbjørn Heggem nyter livet som fotballproff i Bologna.

En seier på San Siro søndag kveld vil ikke endre noe på det. Skulle han finne på å avgjøre kampen med en heading på corner, blir det neppe noe hysjing mot hjemmefansen.

Han har lært, og han har vokst. Hele veien. Valgene han har tatt kommer på bakgrunn av nettopp dette.

Der ligger nok også en stor del av svaret på suksessen.

Read Entire Article