– Den her balansen, jeg trives veldig godt i den. Altså, det er jo hverdagen som er livet.
Det sier 32 år gamle Hanne Mork Hamre.
Hun sitter under dekk i den blå og hvite seilbåten sin, Friendship, som vugger frem og tilbake. Den eier hun sammen med tre andre venner.
Hanne er i 100 prosent jobb. For henne vil det si å jobbe sju timer per dag i vinterhalvåret og seks timer om sommeren.
Ordningen gjelder for hele organisasjonen, Framtiden i våre hender, der Hanne er prosjektleder ved regionkontoret i Trøndelag.
– Jeg syns det er veldig bra. Du har en forståelse av at kollegene dine er hele mennesker. De er på jobb, men de har også et liv utenom.
Og dette «livet utenom» ser det ut til at flere ønsker å prioritere.
Ikke enten eller
En undersøkelse Norstat har gjort for NRK, viser at kun 5 prosent kjenner seg best igjen i påstanden «Jeg lever for jobben».
1008 personer ble stilt spørsmålet: Hva passer best for deg?
- «Jeg jobber for å leve»
- «Jeg lever for å jobbe»
- «Begge deler»
- «Ingen av delene»
Blant unge sier nesten seks av ti at de jobber for å leve. Altså at de går på jobb for å ha råd til å leve livet de ønsker seg.
At kun 5 prosent har svart at de «lever for jobben», betyr ikke at folk flest har et distansert eller negativt forhold til jobben sin.
Det mener arbeidspsykolog Stian Midtgård.
– Å si at man «lever for jobben» er nesten sosialt uakseptabelt i Norge. Da høres det ut som man er arbeidsnarkoman.
– Det vi vet fra forskningen er at meningsfylt arbeid er en av de sterkeste prediktorene for god livskvalitet, ikke en motsetning til det.
Grafikk: Cecilie Bannow / NRKMye handler også om hvordan man stiller spørsmålet. «Livet» og «jobben» er ikke to separate ting for de fleste. Jobben er en del av livet, mener Midtgård.
Det viser også tall fra Norstat-undersøkelsen, i alle fall for de over 50 år.
For jo eldre vi blir i arbeidslivet, jo mer mener vi at jobben og livet utenfor er like viktig.
I aldersgruppen 50–66 år svarer 42 prosent «begge deler» på hvilken påstand som passer for dem.
Blant 19–30-åringene svarer kun 27 prosent det samme.
Midtgård tror dette kan handle om at jobben ofte blir en større del av identiteten vår jo eldre vi blir.
– Når du begynner å jobbe når du er 23, så er det andre ting som er en del av identiteten din enn karrieren.
Ikke for penger
Hanne er i gang med å gjøre seilbåten klar for en ny sesong.
Om bord får hun mye glede av den ekstra friheten jobber gir.
Men 32-åringen svarer «begge deler» på spørsmålet om fritid vs. jobben.
Ja, hun setter fritiden høyt, men samtidig brenner hun så mye for jobben at det er noe hun ønsker å bruke tid på.
Hanne sier hun er fullt klar over hvor privilegert hun er. Ikke alle har de samme mulighetene.
Måten hun lever på er ikke nødvendigvis for alle.
Hanne har vurdert å bytte til en annen jobb for pengene, opptil flere ganger.
For her hun er nå blir hun ikke rik.
Men hun blir værende. For hun verdsetter den ekstra tida mer.
Da Hanne skulle søke om lån til å kjøpe sin første bolig, fikk hun «et slag i trynet».
Før hun endelig fikk et ja, måtte hun gjennom flere avslag fra forskjellige banker.
Men å tjene gode penger er ikke noe Hanne ønsker å prioritere om hun ikke får jobbe med det hun brenner for.
– Opplevd kontroll er nøkkelen
NRK nyheter på Instagram har fått inn svar fra flere om hvordan man ønsker å prioritere tiden sin.
De fleste sier fritid er viktigst. Noen sier jobben, andre begge deler. Her er et lite utdrag:
Vibeke (37)
«Jeg velger å prioritere fritid, selv om jeg har en meningsfylt jobb som jeg liker. (…) Jobben vil alltid være der, men barna har bare én barndom. Når jeg prioriterer fritid, har jeg også flere muligheter til å gjøre det som gir meg glede og overskudd i livet. (…) Vi har ikke like stor økonomisk frihet når jeg ikke jobber fullt, men det går rundt. Siden vi verdsetter fritida vår så høyt, er det mer enn verdt de tusenlappene vi går glipp av hver måned»
Elias (23)
«Jeg studerer for å bli historielærer, og det er utrolig givende, så jeg tror på en måte studier/karriere tar førsteprioritet. Men jeg synes også at fritid kan være veldig meningsfylt om det er noe som gir meg glede, som for eksempel å være med venner, holde med fysisk aktiv eller drive med kreative prosjekter (musikk, verv, osv…). Så jeg passer på at studier og jobb ikke skal overkjøre det jeg har av fritid totalt»
Anne (25)
«Er for det meste at det føles som jobb blir så presset på ein fordi du trenger det for å få lønn som du skal overleve på, også sliter det jo ofte på helse siden sjølv om du er sjuk og kanskje trenger ei veke til å koma deg att så må du på jobb pga lønn. Også er det veldig fint å få bruke meir tid på å gro gode vennskap og få ut meir av livet. Få bruke meir tid i natur eller generelt bare andre ting enn jobb jobb jobb»
Marit (22)
«For jeg føler at hvis du er på jobb hele tiden, altså 100% så føler jeg at du nesten "bor på jobb" Jeg synes det er viktig å ha en fritid. Jeg synes det er viktig å leve livet, så jobben kan være en plass der du kan få litt balanse i livet ved å møte folk, gjøre dine rutiner på jobb. Men også ha nok fritid at du kan gjøre det du ønsker. I min jobb kan være veldig slitsomt, derfor trenger jeg balanse som funker for meg, nok at jeg kan ha en hvile etter en arbeidsdag og hvis jeg er heldig har jeg en ekstra fridag til å gjøre det som gjør meg godt»
Thomas (33)
«Har ikkje en så godt betalt jobb så føler ofte at hele dagen forsvinner til å jobbe hvis man vil ha råd til å eie hus, bil eks. og kanskje ferie (jobber fra 06 til 18/19 inkludert pendletid)»
Mia (26)
«Jeg tenker bare at man må sitte igjen med minner over et levd liv fremfor jobbprestasjoner når man er gammel. Jobben legger i stor grad grunnlaget for livet man kan leve og jeg tenker nok at man ikke skal leve livet bare på jobb, men heller bruke jobb og de ressursene det gir til å kunne gjøre de tingene man virkelig vil»
I dagens samfunn kan det være vanskelig å sette grenser mellom jobb og privatliv, sier Stian Midtgård.
I jobben som arbeidspsykolog har han sett konsekvensene av å jobbe for mye, men også av å ikke være i jobb i det hele tatt.
Midtgård forteller at vi kan oppleve jobben som slitsom dersom det er mye «støy» på jobb. Det kan være ubehag, konflikter og stress. Men det kan også være belastende å bli for engasjert.
Midtgård mener balanse er viktig, når det er mulig.
– Det varierer fra person til person hva som skal til for å finne den balansen. Det er så forskjellige årsaker til hvorfor den balansen ikke er der.
Han mener problemet oppstår når folk ikke har et reelt valg.
– Hvis du opplever at jobben tar for mye plass, er det første spørsmålet: er det fordi jobben er dårlig organisert, eller fordi du selv ikke har satt grenser? De to krever ganske ulike løsninger. Det som forskningen er tydelig på, er at opplevd kontroll er nøkkelen, ikke antall timer du jobber.
Forskning: Dette er fordelene og ulempene med kortere arbeidsdag
Sveip —>
Bedre helse og mindre slitasje
Norske studier har vist at redusert arbeidstid kan gi ansatte mer energi og overskudd i hverdagen. Dette kan særlig være en fordel i yrker som er krevende både fysisk og psykisk. Man har blant annet sett en reduksjon av muskel- og skjelettplager.
Balanse og likestilling
En kortere arbeidsdag kan gi ansatte mer tid og overskudd til familie, husarbeid, trening og fritidsaktiviteter.
Kortere arbeidsdager trekkes også frem som et viktig tiltak innen likestilling. Siden kvinner tradisjonelt tar de tyngste takene hjemme og i større grad jobber deltid, vil en 6-timersdag med full lønn la flere kvinner jobbe og delta på lik linje med menn.
Miljø og forbruk
Velstand i form av mer trivsel og fritid, i stedet for økt lønn, kan fungere som en nødvendig brems på et overforbruk som skader naturen og klimaet.
Forsøk i bedrifter viser ofte en klar forbedring i arbeidsmiljø, arbeidsglede og samarbeid. I tillegg gjør det virksomheten mer attraktiv for nyansettelser i et stramt arbeidsmarked.
Kostnader og produktivitet
Dersom arbeidstiden reduseres med full lønn, blir det svært dyrt for samfunnet og bedriftene. Det vil kreve betydelige økninger i skattesatser for å opprettholde velferdsnivået.
For å opprettholde produktiviteten på kortere tid, fjernes eller kortes ofte pausene ned, noe som kan gi en mer stressende og intens arbeidshverdag. Det kan også bli mindre tid til faglig refleksjon, læring og sosialt samvær med kolleger i arbeidstiden.
Flere ansettelser og ulik teknologi
En generell reduksjon av arbeidstiden kan bety at det må ansettes flere personer for å få gjort den samme jobben.
Det at reduserte arbeidsdager kan fungere godt for en bedrift, betyr ikke at det fungerer godt for andre. Suksessen vil variere avhengig av hvilke type arbeid som skal utføres.
Hva med sykefraværet?
Selv om ansatte har rapportert at de føler seg friskere, så er dette vanskelig å bevise med forskning. I flere evalueringer som er gjort av reduserte arbeidsdager, har man ikke klart å dokumentere en faktisk og langvarig nedgang i det statistiske sykefraværet.
Kilder: Fafo og Sekstimarsdagen
Psykologen erfarer at folk som opplever at de selv bestemmer når og hvordan de jobber, har generelt bedre helse og trives bedre, selv om de jobber mye.
– Det som er viktig er at folk har et bevisst forhold til hva de bruker tiden sin på og hvorfor. En person som elsker jobben sin og bruker mye tid på den, lever ikke nødvendigvis et dårligere liv enn den som klokker ut klokken 16 hver dag.
Familie, hobbyer og trening
Tid med barn og familie, er det som går igjen flest ganger i undersøkelsen når folk blir spurt om hva de kunne tenkt seg å bruke den ekstra tiden på, dersom vi hadde hatt kortere arbeidstid.
Hobbyer, fysisk aktivitet, hus og hjem er også populære svar. Tett bak disse kommer det å slappe av, egentid og reise.
Hanne har fått alt til å gå rundt ved å finne billige løsninger og å leve et liv med lite forbruk.
– Man må jo finne litt kreative løsninger, når man har valgt det man har valgt. De kreative og rimeligere løsningene tar gjerne mer tid, og da er sekstimers arbeidsdag gull å ha.
Hanne kjøper brukt, reparere ting når de blir ødelagt, ferierer gjerne i Midt-Norge og leier ut sitt eget gjesterom for å få inn litt mer penger.
– Skal vi jobbe for å stadig kjøpe og kaste mer, og stresse mer mellom jobb, henting i barnehage, middagslaging og nattalesing? Er det på tide å sette spørsmålstegn til hva vi vil med hverdagen vår?
– Vi har sykepleiere, vi har bønder, vi har mange forskjellige yrker. Kan alle gjøre som deg, da?
– Sånn systemet er rigga nå? Nei.
Blant partiene på Stortinget er det stor uenighet om Norge bør innføre kortere arbeidsuke eller ikke.
Les hva partiene mener her:
Publisert 18.05.2026, kl. 19.46
English (US)