3 weeks ago
35
– Vi kan ikke ha det sånn lenger. Vi trives ikke med å bo her.
Asbjørn Rasmussen ser utover Å i Lofoten. Han elsker hjemplassen sin. De vakre fjellene. Det eviglange havet. Det ville været, selv når det blåser som verst. Lofotværingene.
Men hvert år blir det mer aktuelt å flytte.
– Jeg er redd det bare er turister og reiselivsbransjen igjen her om noen år.
Gleder seg til vinter
Mens mange kommuner stilner i sommermånedene når «alle» er på ferie, er det motsatt i turistperlen Lofoten.
Hotellene er utsolgt, veiene fulle av bobiler og det er kø opp de lokale turstiene.
De lokale hater ikke turister, understreker de. De er bare så lei av å ikke bli hørt.
Begeret har rent over.
– Vi har advart i 10–15 år. Sendt bilder og dokumentasjon på problemene. Men vi behandles som støy, sier Rasmussen.
For fire år siden opprettet han Facebook-gruppen «Overturisme i Lofoten» med flere andre frustrerte lokalbeboere. I dag har gruppen over 2000 medlemmer.
– Vi gleder oss til den svarte høsten og vinteren nå, for da forsvinner turistene. Utrolig mange vurderer om det i det hele tatt er verdt å bo her, sier Rasmussen oppgitt.
I det første halvåret av 2026 har Lofoten allerede hatt rundt 9000 flere hotell-overnattinger enn ved samme periode i fjor.
Frustrasjonen vokser
Halvannen times nord for Å, bor Linda Susan Amundsen. Hun er også med i «Overturisme i Lofoten», og forteller om samme type problemer i Vestvågøy.
Hun viser TV 2 den ikoniske Hauklandstranda, der hun ser mange turister villcampe til tross for teltforbud på store deler av området.
– Masseturismen har en lang rekke konsekvenser. Naturskader, forsøpling, forstyrrelser for dyrelivet, trafikkfarlig kjøring, fulle fly når lokale skal til sykehusene …
Men turismen i seg selv er ikke den største roten til frustrasjon.
– Vi opplever en uvilje til å forebygge og begrense turistskadene. Det er veldig mye som kan gjøres for å forbedre situasjonen her, fra lokalt til nasjonalt nivå. Men det kan virke som at det tas større hensyn til dem som tjener penger på turisme, enn oss lokale og naturen, sier Amundsen.
Tydelige naturskader
For utenforstående kan det være vanskelig å forstå frustrasjonen.
Turistene bidrar tross alt med høye inntekter og arbeidsplasser for reiselivsnæringen. Fra neste år kan kommunene også kreve turistskatt.
Men lokalbefolkningen har ingen mangel på punkter å ramse opp i sin liste over problemer turistene tar med seg.
Det som opprører flest er naturskadene.
Ved flere turstier i Lofoten er vegetasjonen tydelig nedslitt av de mange turistene som tråkker seg opp og ned omtrent daglig.
På en av de mest populære rutene, opp fjellet Reinebringen, har Nasjonalparkforvalteren måttet sette ut skilt med bønn om å ikke gå utenfor den markerte veien.
Men det er ikke det eneste tegnet på masseturismen i naturen.
Villcamping i vernede områder, søppel langs stiene og avføring i strandkanten er blant flere eksempler lokalbefolkningen lister opp.
– Nå må det gjøres noe. Folk kan ikke lenger få lov til å skite i blåbærmarka vår, sier Rasmussen.
Mange deler bekymringene. Naturvernforbundet i Lofoten er redd overturismen vil påvirke naturmangfoldet på den unike øygruppen på sikt.
– Vi er avhengige av naturmangfold og et bærekraftig næringsliv, men vi er også avhengig av at folk ønsker å bo her. Vi er mange som er nødt til å jobbe i lag for å få til alle tre, sier lokallagsleder Hans Eirik Busch.
Han mener det særlig trengs tilrettelegging for turistene og mer tydelig informasjon.
Uønskede gjester
Nylig delte TV 2 historien til Maja Eldevik (23), som opplevde et hav av hets da hun skulle ta med seg et reisefølge til Lofoten.
Mange gjorde det tydelig at de ikke ønsket verken besøk eller mer markedsføring.
– Jeg tror mange tenker «uff, nå kommer nok en rosablogger og skal ukritisk reklamere enda mer for Lofoten».
Det sier reiselivsinfluenser Helene Myhre. 29-åringen har gjort karriere på å dele tips og råd fra reiser. I fjor valgte hun å flytte til Lofoten sammen med mannen Andreas Hem.
Nå deler hun selv fra livet på øygruppen med sine 1,3 millioner følgere.
– Jeg var veldig redd for å få hele lokalbefolkningen imot meg da jeg flyttet hit, men jeg har aldri fått en negativ kommentar, forteller hun.
Myhre tror det skyldes at hun har stort fokus på nettopp det naturorganisasjoner og lokalbefolkningen etterspør – hun gir ikke bare informasjon, men også instruksjoner, til folk som vil til Lofoten.
For eksempel hvordan de tar vare på den sårbare naturen.
– Norgesreklamen er allerede sendt ut i verden, og turister kommer alltid til å komme hit. Så jeg synes det er viktigere å formidle til folk hvordan de kan være forsvarlige turister, enn å smelle igjen døra for dem.
Hvis Lofoten skal være et sted som også fremtidige generasjoner får glede av, må vi ta bærekraftige valg og tenke fremover.
Selv opplever ikke ekteparet at turismen er et problem i hverdagen. De trives godt i Lofoten, og opplever at folk flest er glade for besøkende.
– Så lenge folk oppfører og rydder etter seg, poengterer Hem.
Likevel er de enige i at det kunne vært gjort flere tiltak for å legge bedre til rette for turistene som kommer, som flere camping-, parkering- og søppelplasser.
– Jeg blir nesten rørt av hvor mange som vil komme og se alt det fine landet vårt har å by på. Vi har jo reklamert for Norge i årevis – da må vi også være forberedt på flere besøkende, sier Myhre.
– Et helvete
Et annet stort tema som går igjen når TV 2 besøker Lofoten, er trafikken.
Amundsen forteller at det periodevis oppleves livsfarlig å ta bilen fatt.
– Det er mange som har sluttet å stoppe for biler i veien, for vi er så vant til at leiebilene stanser overalt med nødblinken på. Det skjer daglig. Folk er forbannet, sier hun.
Amundsen mener riktignok det ikke er turistene som skal klandres for tilstanden i trafikken.
– Turistene blir ikke ordentlig informert om hvordan de skal kjøre når de kommer hit. Bare det at vi har to felt selv uten midtlinje, er det mange som ikke forstår. Da er det ikke rart det blir trafikkfarlige situasjoner.
De siste årene har problemet også utvidet seg på vinterstid.
– Det har blitt så mange kamikaze-sjåfører på veiene at vinteren også blir et helvete for folk, sier Rasmussen.
– Går ut over psyken
Ordfører Hanna Sverdrup (H) i Moskenes kommune deler innbyggernes bekymringer. Hun mener det er viktig at det både skal være godt å bo i, og besøke, kommunen.
Sverdrup trekker blant annet frem at veiene i Lofoten ikke er tilpasset den store mengden trafikk. For eksempel får nødetatene utfordringer når de havner bak en lang rekke med bobiler.
– Vi trenger større forståelse for hvordan det er å bo her fra nasjonalt hold. Vi har budsjetter etter antall innbyggere, ikke antall besøkende. Det er under 1000 som bor i Moskenes, men vi har 250.000 årlige besøkende opp Reinebringen. Det er klart det skaper et stort press på kommunen, sier hun.
Hun håper Lofoten blir mer prioritert i statsbudsjettene fremover, og trekker særlig frem at samferdselen trenger et løft.
– Trafikken må styres på en bedre måte. Der kunne vi tatt lærdom fra andre land, som veileder folk godt dit de faktisk vil dra. I stedet for at vi blir nødt til å putte forbudsskilt over hele kommunen. Når det står «forbudt» overalt hvor vi ferdes, så går det ut over psyken til dem som bor her til slutt.
Samtidig er det viktig for henne å understreke at turismen ikke bare gir utfordringer.
– Vi har elleve spiseplasser og tre matbutikker fordelt på 1000 innbyggere. Det er takket være reiselivet. Men vi trenger mer nasjonal støtte til å håndtere utfordringene den massive turismen bringer med seg.
Ordføreren ønsker seg blant annet større spillerom fra staten, for å skape egne løsninger til gode for både innbyggere og turister.
– Et eksempel er droneproblemet vi har. Nasjonalt lovverk passer ikke alltid overalt, og statlig bør de åpne for at vi kan tolke og tilpasse reglene mer lokalt.
Ønsker makstak på turister
Medlemmene i «Overturisme i Lofoten» mener politikerne og reiselivet må ta ansvar og finne løsninger på problemene så raskt som mulig, i samråd med lokalbefolkningen.
– Akkurat nå er turismeproblemet i Lofoten som et skip uten kaptein, sier Rasmussen.
Gruppemedlemmene har allerede kommet med flere forslag de siste årene, forteller de. Blant forslagene deres er:
Et makstak på antall daglige turister
Et villcampingforbud
Tydelig merking av egnede ruter på turstier, for å unngå skade på naturen
Flere parkeringsplasser
Flere offentlige toaletter
Boplikt
Informasjonstavler i trafikken, naturen og på overnattingssteder
Subsidierte flygninger for fastboende til og fra Lofoten
– Det er så mye som kan gjøres, som ikke trenger å koste så mye heller. Men til tross for at vi kommer med forslag hvert år, så skjer det ingenting, sukker Rasmussen.
Han frykter at det i verste fall kan bli utrivelig for turister i Lofoten, hvis lokalbefolkningens frustrasjon fortsetter å øke.
– Hvis vi fortsetter å ikke bli lyttet til, er jeg redd turistene om noen år møter en forbanna befolkning som snur ryggen til dem. Slitasjen turismen har på innbyggerne her gjør at folk nærmest blir deprimert, så jeg skjønner at enkelte ikke klarer å skjule hvor frustrert de er når de møter turister, sier Rasmussen.
– Det er ikke noe hyggelig å komme til en sånn plass, der folk ikke gir deg et smil. Og vi vil jo alle at turistene skal ha det fint når de kommer hit, sier Rasmussen.
Mange ledd i løsningene
Reiselivssjef Line Renate Samuelsen i Destination Lofoten forteller at turismen er en viktig for både verdiskapning og arbeidsplasser på øygruppen, og poengterer at turismen trekker mange goder med seg.
Men hun skyr heller ikke vekk fra at den økende mengden gir utfordringer flere steder.
– Vi er for eksempel nødt til å bli bedre til å styre trafikkstrømmene. Geleide turistene tydelig til «hot spots», ha nok parkering, bedre informasjon og bedre skilting, sier Samuelsen.
Reiselivssjefen poengterer at både staten, fylkeskommunen, kommunene, næringslivet og destinasjonsselskapene har hver sin part i å tilrettelegge Lofoten for masseturismen.
– Vi har ulike roller, ulike handlingsrom og ulik kompetanse. Alle disse aktørene må samarbeide for å skape et reiseliv som vi kan leve av og med også i fremtiden. Det trengs en overordnet plan for veien fremover.
Samuelsen mener et makstak på antall turister ikke er riktig vei å gå, men tror heller det må tilrettelegges bedre for turistene.
– I utgangspunktet er ikke problemet antallet folk, men at vi ikke har et godt nok definert regelverk. Så vi er nødt til å tilrettelegge bedre der vi har utfordringer.
Hun råder ferierende til å huske at de er gjester på folks hjemplass.
– Du må ha en ansvarlig atferd og ferdsel. Ta vare på plassen, deg selv og folkene. Vi har fantastiske tilrettelagte opplevelser, så bruk dem, sier Samuelsen.
English (US)