He’s a keeper!

KOMMENTAR: Gudane vett hvordan Tor Magne Nesvik skal biskopere. Heldigvis, for vi andre er ikke helt samkjørte.

Tor Magne Nesvik gikk i 17. mai-tog med Brodd Fotball, der han er styreleder. Mannen til høyre er Brodd-entusiast og statssekretær Øyvind Jacobsen (Ap), som aldri - aldri, någesinne - kommer til å bli biskop. Foto: Anders Minge

En fortvilet prest står foran en skåltom kirke i Stavanger. Etter en periode med labert besøk har han bestemt seg for å flytte gudstjenesten til søndag kveld. Kanskje det kan hjelpe. Men ikke en eneste sjel har møtt opp. Kun hans faste våpendrager klokkeren er i rommet. Ikke engang organisten har dukket opp. Orgelet står ubemannet, og presten roper ut sin frustrasjon.

– Kem ska då spela?

– Viking mod Brann, svarer klokkeren.

Prester har vanskelige jobber. Kanskje var det lettere før, da de hadde eneretten på kontakten med Vårherre. Alle gikk i kirken på søndagen, alle kunne salmene og hvis presten sa at «sånn er det», ja, da var det sånn. Å være prest i dag virker komplisert. Å være biskop ...

Du må selvfølgelig være skriftlærd og Vårherres fremste mann. Samtidig skal du operere i en verden der alle har en mening om kirken, selv om gjennomsnittsgudstjenesten i Norge ikke samler mer enn 84 personer.

Det var der han bommet, presten som ikke hadde registrert Viking-kampen. Akkurat den tabben gjør neppe biskop og tidligere Viking-keeper Tor Magne Nesvik.

Fulgte folkeviljen

Nesvik fikk et par kamper i mål for Viking på 1990-tallet. Sånt er behagelig for oss som jobber i pressen, og det gir folk en knagg å henge ham på. Folkets mann! I tre runder har folk pekt på Nesvik som den foretrukne kandidaten.

Først var det en rådgivende stemmerunde. Her melder blant annet menighetsråd, vigslede ansatte, prostene og ungdomsrepresentanter hvem de foretrekker.

Denne runden er viktig. Den måler temperaturen i et mylder av sivilt engasjerte, ansatte og fagfolk. Resultatet viste at alle de fem kandidatene fikk 10 prosent eller mer, men Tor Magne Nesvik var favoritten. 1 av 3 stemmer gikk hans vei.

Senere har Nesvik fått flest stemmer blant de andre biskopene, og han ble satt øverst på lista til Bispedømmerådet i Stavanger. Han er altså den lokale favoritten. Vidar Mæland Bakke og Karen Margrete E. Mestad ville helt sikkert blitt gode biskoper de òg, men Nesvik ble pekt på i tre runder. Det betyr ikke at det måtte bli ham. Kirkerådet, kirkens «regjering», bestemmer til slutt. De kan velge å overkjøre den lokale viljen. Det har skjedd det før.

Kirkerådet tilsetter nemlig ny biskop « ... ut fra en helhetsvurdering». Alder, kjønn, utdanning, erfaring og sammensetningen av bispekollegiet skal vurderes. Det ville likevel vært oppsiktsvekkende om Kirkerådet ikke tok hensyn til tre runder med lokale avstemninger.

Konklusjonen ble, i fire runder: Tor Magne Nesvik is a keeper!

Ka meine du?

Det sies at å være keeper er en ensom jobb, og en utsatt stilling. Gjør du alt riktig, vil ingen snakke om deg. Men gjør du én feil ...

Jeg har begrenset erfaring med å være keeper, og nesten ingen erfaring med å være biskop, men jeg tror det kan være litt sånn noen ganger. Du er ganske utsatt. Veldig mange vil ha en mening om deg og det du sier.

12. 2022 mai la daværende Stavanger-biskop Anne Lise Ådnøy ut en tekst på Facebook. Amerikansk høyesterett var uker unna å oppheve «Roe vs. Wade», og Ådnøy skrev:

«Gode Gud, du som skapte kvinner i ditt bilde. Gjør det mulig for de amerikanske kvinnene som blir ufrivillig gravide å avbryte svangerskapet innenfor lovlige, trygge rammer. Amen.»

En av dem som reagerte var Vidar Mæland Bakke, prest i Bymenigheten Sandnes, nå en av bispekandidatene. Han var ikke alene. Uansett hva biskopen måtte mene om abort, vil mange være uenige. Ådnøy måtte på banen igjen da Sjaman Durek og Märtha Louise ville ha et av sine foredrag i St. Petri. Da satte biskopen foten ned og sa nei.

Tor Magne Nesvik kan flyte en liten stund på Viking-flesket, men snart må han snakke høyt og pirke i all verdens betennelser. Han må spytte i keeperhanskene, for skuddene kommer til å hagle inn fra alle kanter. Til ikke å være politiker, skal en biskop drive veldig mye politikk. Du skal mene noe, men du skal huske på at du representerer et lag det er god strekk i.

Ja vel, Nesvik, ka meine du om klima, Gaza, Israel, fattigdom, asylpolitikk, trans, abort og pride, og ka meinte eeeegentlig Paulus når han sa at dem som synder, skal du irettesette i alles nærvær til skrekk og advarsel for andre, hæ?

I verden, men ikke av verden

Kirkefolk er egentlig enige om veldig mye. Til og med her er de fleste dager relativt ukompliserte tirsdager og torsdager. Kirken klarer også, langt på vei, og enn så lenge, å leve med den uenigheten som finnes. Utfordringen er disse kulturkrigssakene, dragkampen mellom liberale og konservative, mellom kirken som gudshus og bydelshus og denne ideen om å være «i verden, men ikke av verden». Det er vrient å være relevant uten å bli tannløs, tydelig uten å bli en sekt, politisk uten å bli partipolitisk – i verden, men ikke av verden.

De siste årene har kirken fått noen relativt gode nyheter. I 2025 deltok 4,6 millioner mennesker på en gudstjeneste. Det er en økning på 1,5 prosent fra året før, men antallet gudstjenester går ned. Samtidig velger litt flere å gifte seg, konfirmere seg og døpe ungene sine i kirken. Også som kulturarena har kirkene blitt populære. Helt halleluja er det imidlertid ikke, for de lange tallene viser nedgang på de fleste fronter.

Den nye biskopen skal altså lede en kirke som stadig færre går til, men som stadig flere forventer noe av. Disse forventningen spriker i alle retninger. Da hjelper det – kanskje – å være en keeper med god rekkevidde, og fire votum i ryggen.