«Ingen» plan for å tette utslippsgap

Det har lenge vært klart at Norge ikke ser ut til å nå egne klimamål.

Men regjeringens plan om å «tette» utslippsgapet med kvotekjøp, er langt fra vanntett.

Faktisk kan det gå helt frem til 2027 før det blir klart om kvotene vi trenger, faktisk finnes i markedet.

Fire millioner bensinbiler 

Og da regjeringen forrige uke la frem Grønn bok – som en del av forslag til statsbudsjettet for 2026 – så veien frem mot målet om 55 prosent utslippskutt innen 2030 fremdeles mørk ut.

– Vi har et utslippsgap på rundt 7,5 millioner tonn om vi skal nå målene i klimaavtalen med EU, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

STORT GAP: Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mangler store utslippskutt for å komme i havn med norske klimamål. En avklaring er heller ikke i sikte. Foto: Elias Håvarstein / TV 2

Utslippsgapet er ikke ubetydelig.

7,5 millioner tonn CO₂ er omtrent et like stort utslipp som strømforbruket til en halv million husstander i ett helt år, eller den årlige forurensingen fra over fire millioner bensinbiler.

Til sammenligning tilsvarer det rundt 16 prosent av det årlige utslippet til Norge – som vi per nå ikke klarer å kutte med egne klimatiltak.

Utslippsgapet må enten løses ved utslippskutt her hjemme, eller ved kjøp av klimakvoter fra andre land, forklarer klimaministeren.

Men planen her er høyst usikker.

UTSLIPP: Regjeringen mangler klimatiltak for å klare å kutte utslippene i tide. Foto: Berit Roald / NTB

Stø kurs mot å feile

Allerede i januar advarte Miljødirektoratet om at Norge var på stø kurs mot å mangle et kutt på nærmere åtte millioner tonn.

Når TV 2 spør hva klimaministerens plan er for å tette utslippsgapet, svarer departementet at regjeringen vil forsterke klimapolitikken i Norge, men:

– Siden det vil være svært krevende kun med utslippskutt i Norge, vil regjeringen også jobbe for å kjøpe kvoter fra andre EU-land.

Ingen avklaring i sikte

Men å kjøpe EU-kvoter er ikke bare bare. 

Det finnes nemlig kun et gitt antall kvoter og disse må kjøpes fra land som har kvoter til overs – dersom de har noen til overs.

– Mener statsråden at disse 7,5 million tonnene er noe Norge realistisk vil kunne kjøpe seg ut av? Har man i så fall fått indiksjoner eller lovnader om dette?

– For det vi ikke klarer å dekke nasjonalt, vil Norge måtte kjøpe kvoter fra EU-land som har overoppfylt sine forpliktelser. Det er foreløpig stor usikkerhet rundt både tilgang og pris, skriver Klima- og miljødepartementet.

– Når kommer det en avklaring på dette da? 

– Vi er i dialog med mulige selgerland, men mye tyder på at land vil vente til nærmere oppgjøret i 2027 før vi kan inngå slike avtaler.

KVOTER: Skal Norge kunne kjøpe kvoter fra andre EU-land, avhenger av om andre EU-land har kvoter til overs. Men per nå er det ingen slike kvoter i markedet. Foto: Virginia Mayo / AP / NTB

Vet heller ikke prisen

På spørsmål om hva dette kan komme til å koste, svarer departementet at her må landene inngå individuelle avtaler seg imellom. 

– Det er foreløpig ingen land som har kjøpt eller solgt klimakvoter internt i EU i denne perioden. Derfor kjenner vi heller ikke denne kostnaden. 

– Når må en slik kjøpsavtale være avklart for at ikke skal være for sent for regjeringen å nå klimamålene – ved bruk av nasjonale tiltak?

– Det er ikke for sent å innføre politikk for å redusere nasjonale utslipp. Dersom utslippskuttene skulle komme etter 2030, vil disse bidra til å oppfylle målene for 2035 og 2050. For å kunne benytte kvoter fra andre europeiske land, må vi ha eventuelle kjøpsavtaler klare innen oppgjørene med EU, der det siste skjer i 2032.