Ingen skam å snu på Nysnø

4 weeks ago 24



AFTENBLADET MENER: Når mandatet til klimafondet Nysnø ikke stemmer med virkeligheten, må politikerne tenke nytt.

Nysnø-sjef Siri Kalvig tok i desember imot klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Nysnøs lokaler i Stavanger Foto: Carina Johansen

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

iconLeder

Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Stavanger Aftenblads meninger og analyser.

Fornybar-fondet Nysnø ble opprettet i 2017 av daværende næringsminister Iselin Nybø (V). Tanken om et fornybarfond ble forhandlet inn som en hjertesak i statsbudsjettet av Venstre året før.

Venstre hadde i flere år prøvd å etablere seg som partiet for gründere. Tanken bak Nysnø var at selskapet skulle bidra til grønn omstilling og investeringer i småbedrifter som medvirker til reduserte klimautslipp.

Tidligere styreleder Widar Salbuvik sa i 2018 at Nysnø ville kunne mobilisere privat kapital, fordi denne stabile, langsiktige forvaltningskapitalen ville kunne sette fart i miljøet for klimavennlige investeringer.

Nysnøs mandat fra Næringsdepartementet sier at Nysnø skal investere i selskaper som er tidlig i utviklingsfasen, for å gi disse en mulighet til å komme seg til kommersialisering. Selskapene må også ha aktiviteter eller en tilknytning til Norge.

Det hører så klart med til historien at Norge allerede har et fond som plasserer penger i utlandet. Det kalles Oljefondet.

Troen var nok stor på at det skulle være en skog av spennende, grønne selskaper i Norge. Men så viste det seg at det er det ikke. Ikke foreløpig, i alle fall.

Rektor Klaus Mohn ved UiS fortalte i Aftenbladet denne uken at han har trukket seg fra styret i Nysnø, i protest mot mandatet.

Han mener at det norske markedet for grønne oppstartsselskaper er for lite for Nysnø sin etter hvert veldig store pengesekk. Og at selskapet må få lov til å investere også i utlandet, siden det nåværende mandatet både begrenser mulighetene til å redusere klimagassutslippene og mulighetene til å tjene penger.

De siste fem årene har Nysnø fått totalt 5,4 milliarder kroner av staten. I fjor fikk klimafondet et driftsresultat på minus 161,1 millioner kroner.

«Siden Nysnø ikke har anledning til å investere ute, har fondet nå begynt å investere i mer modne selskaper i Norge. Det er svake faglige begrunnelser for statlige engasjement i slike selskaper. Dersom de ikke klarer seg uten statlige penger, så er de sannsynligvis ikke gode nok», sa Mohn.

Krisen i det børsnoterte solcelleselskapet Otovo, der Nysnø eier rundt 9 prosent, dominerte den negative siden av resultatregnskapet til klimafondet.

Nysnø var en nyvinning da det ble startet opp, og det er naturlig at ikke alt fungerer etter plan og ønsker. Da er det viktig at politikerne stopper opp og ser på om det er noe som må endres. I dette tilfellet, om mandatet passer med det som viser seg å være virkeligheten.

Publisert:

Publisert: 18. mai 2024 10:07

Read Entire Article