Kåkonomics-programmet viser hva slags økonomisyn som råder i regionen

1 month ago 693



KRONIKK: Det er synd at en så stor økonomifestival som Kåkånomics ikke gir mer oppmerksomhet til at natur og bærekraft peker i retning av store økonomiske omstillinger.

Kåkånomics-leder Jan Inge Reilstad under åpningen av fjorårets festival. 2022-versjonen starter onsdag. Foto: Fredrik Refvem / Stavanger Aftenblad
  • Thomas Laudal

    Thomas Laudal

    Førsteamanuensis, Handelshøgskolen ved UiS

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

iconDebatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kåkånomics i Stavanger har vokst til å bli den klart største økonomifestivalen i Norge. Støttet av finansformuer og bedriftssponsorer har man mobilisert en imponerende mengde med eksperter, mediefolk og kommentatorer. Årets festival inneholder mer enn 70 arrangementer på fire dager.

Men leser man programmet, er det oppsiktsvekkende hvor liten plass naturmiljøet og bærekraft har fått. Tre innledere deler en halv time om Sirkulær økonomi som geopolitisk våpen, og fire deler en time om Hva klimamålene koster deg og meg. En så svak dekning av dette temaet er leit, spesielt når det stilles så mange ressurser til rådighet og konferansen får så mye oppmerksomhet.

Ved andre festivaler i Norge der økonomifaget står sentralt, som ved ØA-konferansen i Bodø (Nord Universitet), ved Sirkulær økonomi-konferansen i Trondheim (Sintef) eller ved Arendalsuka, er naturmiljøet og bærekraft et sentralt og gjennomgående tema. Under Arendalsuka i år handlet over 30 arrangementer om naturmiljøet og bærekraft.

I utakt

Man kan si at dette er uheldig for Stavanger og alle som besøker Kåkånomics, men det viser også hva slags økonomisyn som råder i denne regionen. På dette området er profilen til Kåkånomics i utakt med forskningstrender og med den dagsordenen som i dag settes av de viktigste internasjonale institusjonene i EU og globalt.

Vi ser dette selv i dagens splittede USA: I 2019 signerte mer enn 3600 amerikanske økonomer en offentlig erklæring som slår fast at de globale klimaendringene er et alvorlig problem, og at myndighetene i USA bør treffe nasjonale tiltak umiddelbart.

Blant signatarene var fire tidligere sjefer for sentralbanken og 28 vinnere av nobelprisen i økonomi.

Kjente økonomer som Paul Krügman og Thomas Friedman har uttrykt bekymring over at Det republikanske partiet ønsker full satsing på fossile energikilder.

Tilsvarende bekymringer finner vi i siste utgave av OECDs årlige publikasjon Economic Outlook Report fra september, der det heter at energikrisen ikke må redusere tempoet i den grønne omstillingen av økonomien.

Martin Sandbu, økonomikommentator i Financial Times, viser til at det vil kreve fire tiltak for å nå et nullutslippssamfunn: Vi må elektrifisere alt vi kan, påse at elektrisiteten produseres uten CO₂-utslipp, styrke investeringene i grønn teknologi og akseptere en mer aktiv stat som styrer industrien gjennom incentiver slik at vi når nullutslippsmålet.

Konkrete endringer

Dette følges nå i praksis opp av de tyngste aktørene i Europa:

I juli 2021 publisert Den europeiske sentralbanken en tekst med tittel Roadmap of climate change related actions. Her beskrives det hvordan man ønsker å sikre at klimarisikoer og karbonpriser i større grad inkluderes som et element i indikatorene og i de makroøkonomiske modellene som ligger til grunn for den monetære politikken.

I mars 2020 offentliggjorde EU-kommisjonen den tekniske modellen som skal gjelde for taksonomien for bærekraftige investeringer og regler for bærekraftsrapportering for bedrifter. Taksonomien er nå politisk vedtatt i EU, og det er enighet om at den ikke bare vil ha store konsekvenser for økonomien i Europa, men også globalt. Grunnen er at den presiserer hva som skal kunne omtales som «bærekraftige økonomiske aktiviteter» på alle områder. EU-kommisjonen skriver at reformpakken er et overordnet rammeverk og handlingsprogram som vil transformere den europeiske økonomien.

Tar inn naturvitenskapen

Hva er så drivkraften bak denne omstillingen av økonomien internasjonalt? Mange mener at det handler om at økonomene har begynt å feste lit til naturvitenskapens prediksjoner: Klimaendringer vil kunne true livsgrunnlaget til mange hundre millioner mennesker og gi en global økonomisk krise hvis ikke vi legger om til en nullutslippsøkonomi i løpet av kort tid.

En forklaring her er at dette ikke lenger bare er prediksjoner. Klimaendringene er nå synlige og i tråd med anslagene som er gjort i IPCC-rapportene: De dokumenterer at tettheten av karbondioksid (CO₂) og nitrogenoksid (N₂O) i atmosfæren vokser eksponentielt, og de nå er nesten dobbelt så høye som de var på sitt høyeste de siste 800 tusen år.

I publikasjonen World Economic Outlook 2022, publisert av Det internasjonale pengefondet (IMF) i oktober, kan vi lese følgende konklusjon (oversatt): «Ved slutten av tiåret må den globale økonomien slippe ut 25 prosent mindre klimagasser enn i 2022 for å ha en sjanse til å nå målene satt i Paris i 2015 og avverge katastrofale klimaforstyrrelser.»

Les også

Hva kan førhistorisk tid lære oss om politiske handlingsrom i dag?

Krever nye tankebaner

Det synes som om mange økonomer i akademia ikke tar inn over seg koblingen mellom naturvitenskapens prediksjoner om katastrofale konsekvenser og våre utslipp av drivhusgasser. Disse økonomene synes heller ikke å mene at klimatrusselen gir grunnlag for å revurdere de gjeldende økonomiske analysemodellene og suksesskriteriene i næringslivet og i økonomisk forskning.

På denne bakgrunn er det synd at en så stor økonomifestival som Kåkånomics ikke gir mer oppmerksomhet til et tema som peker i retning av store økonomiske omstillinger.

For å sikre bærekraften til naturmiljøet trenger vi å videreutvikle forretnings­modellene til bedrifter, introdusere nye virkemidler i den økonomiske politikken og forske på nye samfunnsøkonomiske modeller som kan sikre at økonomien ikke lenger frikobles fra det som er bærekraftig for naturmiljøet.

Publisert:

Publisert: 25. oktober 2022 18:00

Read Entire Article