1 hour ago
1
– Jeg fikk fryktelig mye kjeft, sier 66-åringen. Nå advarer han andre.
Publisert 02.12.2025 11:39
– Jeg tissa jo ikke blod hver dag. Det kom litt sånn «pø om pø».
Når det skjer urovekkende ting med kroppen, kan første impuls være å bagatellisere det vekk.
Slik var det også for 66 år gamle Knut-Gunnar Simensen, da han i 2019 oppdaget blod i urinen.
Det fortsatte han å gjøre mange, mange ganger til – i et halvt år.
Saken oppsummert
- Knut-Gunnar Simensen ignorerte blod i urinen i et halvt år før han oppsøkte lege.
- Til tross for manglende smerter, ble det til slutt oppdaget hissig kreft i både blære og nyre.
- Simensen gjennomgikk flere operasjoner og kreftbehandlinger, og i dag er helsen hans god.
- Han oppfordrer menn til å ta helseproblemer på alvor og oppsøke lege ved mistanke.
Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI
Forverret seg
Hvorfor blinket ikke varsellampene? Det var blant annet fordi 66-åringen ikke hadde noen smerter, forteller han til TV 2.
– Jeg tenkte egentlig at det skulle gå over.
Fikk grusom kreftbeskjed – så var legetimen over
Men det gikk ikke over. Tvert imot besto urinen etter hvert nesten bare av blod. Simensen betrodde seg ikke til noen om hva han gjennomgikk.
Til slutt kunne han ikke late som lenger. Dessuten hadde kreftmistanken kommet snikende. Simensen valgte å fortelle kameraten Bjørn Gudbrandsen (62) om de urovekkende dobesøkene.
«Det er bare én ting å gjøre, og du vet selv hva det er», var kameratens svar.
Simensen kom seg til slutt til legen. Og det legen sa, gjorde det ikke lenger mulig for 66-åringen å forholde seg passiv.
– Det var ondartet, hissig kreft i både blæra og nyren.
Fakta: Blære- og nyrekreft
Blærekreft er en eller flere svulster som vokser ut fra urinblærens indre overflate.
Rundt 1500–2000 nordmenn får påvist blærekreft årlig. Forekomsten er noe større blant menn.
Blod i urinen er vanligvis det første sykdomstegnet. Ser du blod i urinen, bør du betrakte det som et kreftsymptom inntil det motsatte er bevist. Et annet symptom er smerter i flanken.
Hyppig vannlatingstrang og svie ved vannlatingen skyldes irritasjon av slimhinnene og minner ofte om urinveisinfeksjon.
Hvis en kreftsvulst får vokse uoppdaget, kan naboorganer bli skadet og ødelagt i takt med at svulsten blir større. I tillegg kan kreft også spre seg til helt andre deler av kroppen.
Hvis kreften oppdages mens den ennå er begrenset til blæren, er det svært gode utsikter til å bli helt frisk.
⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯⋯
Nyrekreft oppdages hos rundt 700–800 pasienter årlig.
De fleste blir oppdaget tilfeldig.
Ved lokalisert nyrekreft uten spredning, vil legene vurdere om hele nyren bør fjernes, eller om det er mulig å bevare deler av nyren.
For nyrekreft med spredning er det foreløpig ingen kjent helbredende behandling. Behandling kan stabilisere sykdommen og lindre symptomene ved hjelp av medisiner, eventuelt kombinert med kirurgi eller stråling.
Overlevelsen ved nyrekreft er avhengig av størrelsen på svulsten, vekstmønster og stadium, og hvor hissige kreftcellene er.
Helsetilstand, andre sykdommer, og alder, er med på å bestemme hvilken behandling pasienten kan tolerere.
Ikke alle som får påvist en svulst i nyren har kreft. Hos 20–30 prosent er det godartede forandringer.
Kilder: Oslo universitetssykehus, Kreftforeningen og Norsk Helseinformatikk (NHI).
Det gikk ikke lang tid før 66-åringen ble satt på operasjoner og kreftbehandling. I løpet av tre måneder ble han operert tre ganger.
«Pytt, pytt»
Simensen har måttet tåle en god del reprimander fra sine nærmeste.
– Jeg fikk fryktelig mye kjeft av ekskona.
Men det er ikke typisk for 66-åringen å grave seg ned når livet gir ham en blåveis.
– Jeg er ikke skapt for å sitte og være deprimert. Ondartet, hissig kreft er ikke artig å få i trynet. Men jeg tenkte «pytt, pytt, livet må gå videre».
Simensen og Gudbrandsen klarte også å ha galgenhumor om det hele: For eksempel så slapp jo Simensen å dra på polet for å kjøpe dunker med rødvin nå, for han kunne jo fylle opp dunkene med, eh, eget innhold.
– Det er litt sånn galgenhumor som vi gutta kan ha, sier kompisen Gudbrandsen.
– Skal tas veldig alvorlig
Trond Jørgensen jobber i CMedical, som beskriver seg selv som Nordens ledende klinikk for kvinnens og mannens underliv. Han er kirurg og urolog, og har medvirket i flere forskningsartikler på internasjonal basis.
Jørgensen forteller at hematuri, blod i urinen, i utgangspunktet skal tas veldig alvorlig. Det kan være det første symptomet på blærekreft, men det kan også være tegn på nyrestein, kreft i nyre eller urinledere, forklarer han.
Han har sjelden fått høre av pasienter at de har tisset blod over så lang tid som Knut-Gunnar.
– Men pasientene forteller ikke alltid hele sannheten til oss heller, sier urologen til TV 2.
Han legger til at menn ikke går på helsekontroller like ofte som kvinner gjør, og at det ofte sitter langt inne for menn å oppsøke lege.
Kreftforeningen slår alarm: Menn vet for lite om kreft
Jørgensen forklarer at kreftfremkallende stoffer er ytre miljøfaktorer som kan disponere for blærekreft og andre typer kreft. I tillegg har storrøykere en vesentlig større sjanse for å få blærekreft enn ikke-røykere, forteller urologen.
Jo tidligere kreften oppdages, jo lavere er dødeligheten.
– Overfladisk blærekreft som er oppdaget på et tidlig stadium kan behandles med kirurgi. Man skjærer ut svulsten. Da er dødeligheten lav, sier Jørgensen.
Urologen har en klar oppfordring til menn:
– Er du over 50 år, bør du gå regelmessig til urolog og kontrollere prostata, blære og urinveier.
– Jeg sitter jo her og lever
De siste fem årene har Simensen vært hos legen fire ganger i året for å sjekke at alt er bra.
– Jeg er så takknemlig for legen min og for Sykehuset Innlandet, sier Knut-Gunnar Simensen.
I dag er han erklært frisk. Han har all grunn til å smile, og liten grunn til å dvele ved det tøffe.
Da Andrea var 13, måtte hun ta farvel: «Nå er det greit, mamma, nå kan du gå»
– Hvorfor skal jeg tenke på det som har skjedd bak i tid? Jeg sitter jo her og lever, sier Simensen.
I oktober var han en del av «Menn gjør noe med det»-kampanjen til Kreftforeningen. Han håper at hans erfaringer kan bidra til å åpne andre menns øyne. Menn som kvier seg for å ta tak i et åpenbart helseproblem.
– Du trenger ikke akkurat tisse blod, men ring heller en gang for mye enn en gang for lite. Ring legen din. Så enkelt er det, sier Knut-Gunnar Simensen.
Trenger du noen å snakke med?
Da kan du benytte noen av disse lavterskeltilbudene:
Kreftforeningens rådgivningstjeneste tilbyr gratis samtale med erfarne fagfolk. Man kan være anonym. Ring 21 49 49 21 mandag til fredag mellom kl. 09.00 og 15.00. Det finnes også en chat-funksjon.
Mental Helse Hjelpetelefonen: Ring 116 123. Tast 2 for foreldresupport og tast 3 for studenttelefonen på samme nummer. Tilbyr også chat: sidetmedord.no.
Kirkens SOS: Ring 22 40 00 40.
Akutt selvmordsfare? Ring 113 når det er akutt og står om liv. Ring legevakt på tlf. 116117 for øyeblikkelig hjelp.
English (US)