Konkurransetilsynet om matforslag fra stortingsflertallet: – Kan gi økte matpriser

2 days ago 6



VARSLER NYE INNSPILL: Beate M. Berrefjord sier de snarlig vil levere nye forslag til regulering av dagligvarebransjen, som kan gjøre at Stortingsflertallet vil vurdere sine forslag. Foto: Konkurransetilsynet

Fungerende avdelingsdirektør Beate M. Berrefjord i Konkurransetilsynet advarer mot å innføre stortingsflertallets matmaktforslag uten grundig utredning. – Det kan gi økte matpriser, sier hun.

Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

VG skrev torsdag at Høyre, SV, Frp, Venstre, KrF, Rødt og MDG har kommet til en historisk enighet om regulering av dagligvarehandelen, som de tror kan gi deg lavere matpriser.

Hovedgrepet for å hindre prisdiskriminering, altså at leverandørene av mat gir ulike innkjøpspriser til de ulike dagligvarekjedene, er å innføre et krav om at matleverandøren må begrunne/dokumentere hvorfor de gir ulike priser til dagligvarekjedene.

44 prosent av markedet

I dag domineres dagligvarebransjen av tre store aktører:

Norgesgruppen, med Kiwi som sin lavprisaktør, har 44 prosent av dagligvaremarkedet, mens Coop har 29,7 prosent og Rema 22,9 prosent av et marked på over 200 milliarder kroner.

– Kan gi økte priser

Konkurransetilsynet er ansvarlig for å overvåke dagligvarebransjen og sørge for at det er mest mulig konkurranse.

KAMP OM DINE MATKRONER: Vi handler for over 200 milliarder kroner i året i dagligvarebutikkene. Foto: Terje Pedersen / NTB

Berrefjord er skeptisk til at de tre kjedene skal få nye regler som vil kunne gi dem omtrent samme pris i forhandlingene med matprodusentene.

– Det vi er opptatt av er at vi må sørge for at det er usikkerhet i forhandlinger mellom aktørene. Mister du den usikkerheten vil det gå ut over forbrukerne, sier hun.

– Det kan gi økte priser?

– Ja, det kan gi økte priser og mindre utvalg; man gidder ikke legge så mye i forhandlingene for å presse prisene hvis alle skal ha tilnærmet lik pris. Det kan også gå ut over vareutvalget fordi det ikke er så viktig å satse på å være best mulig, hvis konkurranseelementer blir borte.

Dermed er hun mer på linje med Norgesgruppen, som er klar på at forslagene vil gi økte priser.

ADVARER: Beate Berrefjord advarer politikerne mot å regulere dagligvaremarkedet uten grundige faglige vurderinger. Foto: Konkurransetilsynet

– Latskap

Hun sier forhandlingene mellom de som leverer dagligvareprodukter og dagligvarekjedene må være knallharde.

– Ja, det er avgjørende for sunn konkurranse. Hvis du tar vekk usikkerheten mellom aktører, er vi redd for at det skjer en tilpasning til hverandre, mer enn at det gir skjerpet konkurranse.

– Forklar hvorfor det er viktig at forhandlingene mellom de som leverer produkter og dagligvarekjedene er hemmelige. Hvorfor kan det ikke være åpenhet?

– Hvis du tar bort det hemmelige, så innfører du en slags latskap i forhandlingene. Vi vil at de skal kjempe mot hverandre, for å få lavest mulig pris og et bredt og godt vareutvalg inn i butikkene.

– Vær nå endelig forsiktige

Hun bruker et eksempel.

– Hvis du og jeg er konkurrenter og du vet hva jeg får i pris og jeg vet hva du får i pris når vi forhandler med en som vil ha inn et matprodukt i våre butikker, da svekkes kampen for å få lavest mulig pris. Du kan faktisk få den motsatte effekten, fordi begge i en slik situasjon vil være tjent med høyest mulig pris, fordi da tjener de mer, sier Berrefjord som er direktør i avdelingen for mat, handel og helse i Konkurransetilsynet.

Hun har en sterk anmodning til de politiske partiene:

– Det er bra at dere er på hugget, men vær nå endelig forsiktige med hva dere gjør. Regulerer dere feil, så er det eneste sikre at det vil gå ut over forbrukerne.

– Du sier at Stortinget skal være veldig forsiktig med forslag til reguleringer som ikke er faglig vurdert først?

– Ja, og du kan legge til at vi forsøker å veilede politikerne. Det er topp at de kommer med forslag, men de må faglig belyses av organer som ikke har egeninteresse, som på faglig grunnlag kan vurdere mulig effekter.

– Har egeninteresser

VG har vist at en rekke lobbyister har jobbet aktivt inn mot politikerne på Stortinget; blant annet lobbyister som jobber for de tre store aktørene Norgesgruppen, Coop og Rema 1000.

Berrefjord sier det er vel og bra, men at hele grunnlaget for deres engasjement er at de vil tjene mest mulig penger.

– De legger frem sine synspunkter på en god måte, men de har sine egeninteresser, som man ikke må tape av syne.

– Man må vite hva man gjør

Høyres Lene Westgaard-Halle har understreket at flertallets forslag skal ut på høring, slik at faglige innspill kommer inn før Stortinget behandler saken.

– Hadde det ikke vært for den forsikringen, hadde du slaktet forslaget?

– Jeg kommer aldri til å bruke de ordene, men jeg kan si at da hadde jeg nok vært urolig. Når man vil innføre særregulering på pris, må man vite hva man gjør. Det er viktig at det er knallharde forhandlinger og det er viktig at forhandlingene er hemmelige for å sikre at forbrukerne får best mulig pris.

Berrefjord sier at Konkurransetilsynet snart er ferdig med forslag som de mener kan bedre konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen.

– Næringsminister Jan Christian Vestre har spurt Konkurransetilsynet om hvilke virkemidler som kan brukes for å skjerpe konkurransen i dagligvaremarkedet. Det holder vi på å utarbeide og skal snart sende over til ham. Det er forslag jeg tror vil kunne bidra til det.

– Interessant for politikerne

Hun sier de er i sluttfasen og at hun derfor ikke vil si noe konkret om hva de kommer med.

– Vi kommer med noen forslag nå som er tuftet på erfaringer blant annet i andre land. Jeg tror det kan være interessant for politikerne.

– Forslag som kanskje han endre de forslagene som flertallet på Stortinget nå har foreslått?

– Jeg tror kanskje det kan bringe nye elementer inn i politikernes tanker om hvordan dette kan løses. Vi er her for å gi politikerne gode råd og jeg håper de lytter til det vi kommer med.

KLAR TALE: Tore Nilssen sier Norge kan glemme å få inn utenlandske aktører i dagligvarebransjen. Foto: Økonomisk Institutt

– Loven er god nok

Professor Tore Nilssen ved Økonomisk Institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet i Oslo, ber også politikerne trå varsomt.

– Konkurranseloven er god nok som den er. Dagligvarebransjen er både viktig og vanskelig. Men det er ikke noe spesielt med den som skulle fordre en egen sektorregulering, slik vi for eksempel har i telebransjen.

Han er enig i at konkurransen kan bli svekket hvis de tre kjedene skal få lik innkjøpspris.

– Forbrukerne ønsker først og fremst lave priser. Et forbud mot prisdiskriminering vil nok utjevne konkurransen mellom små og store leverandører til dagligvarenæringen, men kostnaden vil være høyere priser.

– De går ikke inn for forbud, men fjerning av prisdiskriminering?

– Spørsmålet er fremdeles hva som er usaklig prisdiskriminering. Mener man at prisdiskriminering som gir lavere priser til forbrukerne, er saklig, har jeg ingen problemer.

Han legger til:

– Men hvis Norgesgruppen bruker rabattene de får til å selge varene sine billigere enn ellers, kan det være at disse rabattene er saklige, selv etter dette forslaget.

Han sier vi kan glemme å få nye aktører utenfra.

– Konkurranse fra utlandet er ikke mulig på grunn av tollbeskyttelsen av norsk landbruk. I ly av norsk landbrukspolitikk har dagligvarekjedene bygget seg opp til den konsentrerte næringen vi har i dag. Å påpeke dette betyr ikke at man er imot dagens landbrukspolitikk.

Read Entire Article