Landet trenger studenter, og studenter trenger boliger

Studiestart nærmer seg, og i år setter vi faktisk rekord både i antall studenter som har fått tilbud om studieplass og andelen som har fått plass på sitt førstevalg.

Alle de som studerer nå, er med på å bygge framtida vår. Vi trenger ingeniører, teknologer og leger som kan utvikle nye energisystemer, klimaløsninger, materialer og medisiner. Vi trenger historikere som kan sette alt som skjer i en større sammenheng og vi trenger lingvister som kan sikre demokratiske og relevante språkmodeller for kunstig intelligens.

Vi trenger sykepleiere, helsefagarbeidere, lærere og barnehagelærere. Litt ekstra gøy er det i år at så mange flere ønsker å bli sykepleiere og at rekordmange har fått tilbud om nettopp dette. Det er en yrkesgruppe det vil bli stort behov for i årene som kommer.

På Universitetet i Agder har nesten 5 500 søkere fått tilbud om plass på lærerutdanning, sykepleie, ingeniørfag, språkstudier, økonomi, jus og mange andre viktige studier. I tillegg utdanner vi nå leger i Kristiansand og på Sørlandet Sykehus, i samarbeid med Universitetet i Oslo. På Fagskolen i Agder begynner 574 nye studenter i høst. Det er over 20 prosent flere enn i fjor.

Jeg gleder meg over og heier på alle som setter i gang med å lære nye ting til det beste for oss alle. For det er jo studenter på universiteter, høyskoler og fagskoler vi skal leve av i framtida. Hoder og hender, altså arbeidskraft, utgjør 65 prosent av nasjonalformuen vår. Den har vi sammen et stort ansvar for å forvalte.

Studier er god samfunnsøkonomi, og veldig mye mer. Jeg skal innrømme at jeg er bittelitt misunnelig på alle som nå er i gang med pakking, planlegging, flytting og kribling. Studietiden er de hittil frieste og kanskje gøyeste årene i livet. Det er nye venner og bekjentskaper, kanskje noen du vil beholde resten av livet, andre du helst vil glemme. Det er kanskje noen du blir ekstra glad i, en liten stund eller resten av livet. Det er ny kunnskap, nye erfaringer, nye vaner og nye uvaner. Det er sene kvelder på lesesalen, og sikkert noen sene kvelder der du heller burde vært på lesesalen.

Alt blir selvsagt ikke enkelt. For mange henger kriblingen også sammen med en viss uro og bekymring. Mye vil være nytt, vanskelig og fremmed. Mange modige ungdommer flytter til et helt nytt sted der de ikke kjenner noen. Det kan ta tid å bygge nye vennskap og fellesskap. Kanskje går du skikkelig på trynet og reiser deg igjen. Det er heldigvis mye å lære av det også. Akkurat nå handler det for veldig mange om en veldig konkret bekymring: å finne et sted å bo. Det er krevende i et trangt leiemarked med høye priser.

Jeg skal være ærlig: Det blir krevende å skaffe bolig i år også, selv om det kommer til å løse seg for de aller, aller fleste. Men det er dyrt. Den klart største enkeltutgiften for de fleste studenter er husleie. Studiefinansieringen har økt med over 40 000 kroner i året de siste fire årene, men det er ingen tvil om at studenter flest har en anstrengt økonomi. Mange jobber ved siden av studiene. Det er mye bra med arbeidserfaring, men studenter skal selvfølgelig også ha tid til å studere.

Et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å bedre studentenes økonomi, er derfor å bygge flere rimelige studentboliger. Tilgang på nok studentboliger er viktig både for dem som får tak i en, og for å avlaste leiemarkedet for alle. Studentsamskipnadene bidrar med idrettstilbud, kantiner, barnehager og andre studentvelferdstjenester, og styres i stor grad av studentene selv. En av de viktigste oppgavene samskipnadene har, er å bygge og leie ut studentboliger.

Gode studentboliger er også en investering i trivsel og psykisk helse. I vår har jeg besøkt flere av de nye studentboligene som nå bygges og rehabiliteres rundt omkring i landet. Felles for mange av dem er at samskipnadene tenker smart om fellesløsninger og møteplasser. Et eget rom med felles kjøkken betyr at du møter noen hver dag, at du kan spise sammen og ikke alene. Det betyr flere muligheter til å bli sett og bli kjent.

De siste fire årene har vi derfor økt både bevilgninger og byggetakt for studentboliger betydelig. I tillegg gjør vi det enklere for kommunene å regulere tomter til studentboligbygging.

Det har gitt resultater: Nå er det rekordhøye 5 000 studentboliger under bygging og vi har nylig innvilget bygging av nye 3050 boliger.

Mye er gjort. Men mye gjenstår. Vi må fortsette den høye byggetakten. For hver bolig vi bygger, reduserer vi uro og bekymring for en ekstra student. Og for hver student som påbegynner og fullfører studier, får samfunnet litt større nasjonalformue. På den måten er investering i studentboliger en investering i teknologiutvikling, trygghet og verdiskaping i samfunnet vårt.

Det kaller jeg god avkastning.