Masker for 100 millioner: «Nå får jeg ikke puste»

9 hours ago 7

Regjeringen bruker 100 millioner kroner på masker i gave til ukrainske soldater i krigen mot Russland.
Forsvarsstaben anbefalte regjeringen å kjøpe 33.000 masker, altså 3000 kroner per innkjøpte maske, ifølge dokumenter VG har fått tilgang til.
Masken skal beskytte mot blant annet tåregass. I VGs test ga en maske til 33 kroner bedre beskyttelse.

Noen måneder før VGs test står forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) ved kaikanten i Arendal.

Han holder en maske i militært mønster i hendene.

Ved siden av ham står tidligere oberst, Rune Jomaas (58).

Jomaas er daglig leder i det norske firmaet Watchbird AS.

Han forklarer forsvarsministeren hvordan masken fungerer.

Uken etter sender regjeringen ut følgende pressemelding:

100 millioner kroner til beskyttelsesutstyr til Ukraina

Der omtaler forsvarsministeren maskene som en «teknologisk nyvinning», utviklet i samarbeid med norske spesialstyrker og ukrainske samarbeidspartnere.

Maskene har en viktig funksjon, ifølge pressemeldingen:

«Den beskytter mot giftige partikler fra blant annet gasser, støv, røyk, bakterier og virus (…)»

Masken skal også beskytte mot CS-gass, eller tåregass, ifølge pressemeldingen på Watchbirds nettsider.

Å bli utsatt for tåregass, er svært ubehagelig: Det gir kraftig svie i øyne, nese og hals.

De norske maskene skal gis til Ukraina og gjøre soldatene bedre rustet i den pågående krigen mot Russland.

– Dette redder liv. Det øker kampkraften til Ukraina og overlevelsen til ukrainske soldater. Det er en støtte med mening, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik til Aftenposten samme dag.

VG kan nå avsløre at regjeringen ble anbefalt å bruke 100 millioner kroner på 33.000 masker, ifølge dokumenter VG har fått tilgang til.

Det tilsvarer 3000 kroner per innkjøpte maske.

Maskene er ikke til salgs for vanlige folk, men VG har fått tak i to eksemplarer.

Nå skal de sammenlignes med masker til 33 kroner stykket fra Biltema.

I midten av oktober settes det opp et telt på et avsidesliggende sted like utenfor Oslo.

VG har fått hjelp av en erfaren soldat for å undersøke hvordan maskene beskytter.

Inne i teltet setter soldaten fyr på to spesielle tabletter som ligger i en skål.

Så fylles teltet med tåregass.

Nå er teltet blitt en gassbu.

En av VGs reportere tar masken på seg. Den ser ut som en vanlig buff, men har et filter sydd inn foran munn og nese.

Deretter går reporteren inn i teltet.

Se hva som skjer da:

Se videoer og grafikk fra flere forsøk nederst i saken.

VG har gjennomført testen av masken flere ganger. Da en VG-kollega testet masken fra Watchbird på samme måte, fikk hun tilsvarende problemer.

Hva slags maske er dette?

På selskapets nettsider står det at masken, som heter Safegaiter, har egenskaper som tilsvarer en såkalt FFP1-maske.

Men hva beskytter egentlig en FFP1-maske mot?

– En FFP1-maske beskytter kun mot enkle støvpartikler – for eksempel ved pussing eller feiing, skriver sjefingeniør Solfrid Engene Røyset i Arbeidstilsynet i en e-post til VG.

Solfrid Engene Røyset

Sjefingeniør i Arbeidstilsynet.

Hun opplyser at FFP1 er det laveste beskyttelsesnivået.

– En slik maske er ikke egnet for giftige stoffer, skriver Røyset.

Såkalt CS – eller tåregass – brukes av militære styrker for å sette fienden ut av spill.

Men også politiet bruker tåregass mot store folkemengder som kommer ut av kontroll.

– Masken, slik den beskrives, er en maske med FFP1-filter. Det er ikke godt egnet for beskyttelse mot CS-gass, uttaler seksjonsleder Dag Willy Minsås i Politiets fellestjenester (PFT) til VG.

Av den grunn ønsker ikke politiet å teste masken på vegne av VG.

– Det har derfor ingen faglig relevans for oss å bruke ressurser på å teste eller vurdere dette, legger Minsås til.

Minsås har ikke fått opplyst hvilket selskap som har utviklet masken.

Rolf J. Widerøe

Einar Otto Stangvik

Reporter

Einar Otto Stangvik

Kontakt Einar Otto Stangvik

Frode Skjolden i det globale selskapet 3M, som blant annet selger masker, opplyser at det selges svært lite av masker med FFP1-filter til bruk på norske arbeidsplasser og at disse ofte er mer brukt privat.

– Dette filteret er ikke egnet til bruk i arbeidslivet, da det ikke beskytter mot farlige forurensninger, forteller Skjolden til VG.

Tilbake i gassbua tar en annen VG-reporter på seg en støvmaske til 33 kroner, kjøpt på Biltema av merket «Biltema Nordic Services» med FFP3-filter.

Her kan du se hvor lenge hun holdt ut, sammenlignet med kollegaen som hadde på masken fra Watchbird:

VG-reporteren med Watchbirds maske (nederst) er inne i 21 sekunder, mens kollegaen går ut av teltet etter 69 sekunder.

Slik gjennomførte VG testene

VG benyttet et modifisert og tettet hagetelt, med indre volum på 25-30m3.
Testen ble utført oktober på et sted utenfor Oslo, med betydelig avstand fra bolighus.
Alle tester ble gjennomført med 3M serie 2890, ikke-ventilerte vernebriller.
SAFEgaiter fra Watchbird opplyses å ha filtergrad tilsvarende FFP1 støvmaske, som defineres av EN-149-standarden. Kort oppsummert er dette kravene til filtergradene:
FFP1: Filtrerer mer enn 80% av partikler på 0.3 mikrometer (tusendels millimeter)
FFP2: Filtrerer mer enn 94% av partikler på 0.3 mikrometer.
FFP3: Filtrerer mer enn 99% av partikler på 0.3 mikrometer.
Safegaiter opplyses videre å kunne brukes mot farlig støv som eksempelvis asbest. Vi ønsket å sammenligne Safegaiter med filterklasse ment for farlig støv, og landet da på FFP3-maske til 33kr.
FFP3-maske og SAFEgaiter ble festet og kontrollert tettsittende før bevegelse inn i teltet.
To testpersoner, VG-reporterne Iben Spillum Aam og Einar Otto Stangvik, gjennomførte henholdsvis 2 og 4 tester hver.
Toleransegrense for tåregass er individuelt.
VG har fulgt Forsvarets regler for tetthetskontroll av vernemaske og test i gassbu. Kilde: «Forsvarets sikkerhetsbestemmelser for landmilitær virksomhet».

Iben Spillum Aam:

Test 1: FFP3-maske «Biltema Nordic Services» fra Biltema, 2 CS-tabletter.
Test 2: SAFEgaiter fra Watchbird, 2 CS-tabletter.

Einar Otto Stangvik:

Test 1: SAFEgaiter fra Watchbird, 2 CS-tabletter.
Test 2: SAFEgaiter fra Watchbird, 2 CS-tabletter.
Test 3: SAFEgaiter fra Watchbird, 4 CS-tabletter.
Test 4: FFP3-maske «Biltema Nordic Services» fra Biltema, 4 CS-tabletter.

VG har siden 10. oktober forsøkt å få et intervju med Rune Jomaas, daglig leder i selskapet Watchbird. VG har også tilbudt ham å se VGs tester.

Det har han takket nei til.

– Har få kommentarer bortsett fra at ansiktsmasken (Safegaiter) ikke er en FFP3 maske. Grunnlaget for tilnærmingen din blir feil, skriver Jomaas i en e-post til VG.

Han har ikke svart på oppfølgende spørsmål om hvorfor han mener det blir feil.

Jomaas skriver også til VG at masken:

« (…) er resultat av omfattende forskning og utvikling både militært og sivilt, nasjonalt og internasjonalt, i laboratorier, i felt, under øvelser og operasjoner».

Han legger også til:

«Watchbird er glad for å kunne bidra med utstyr som hjelper Ukrainerne i deres krevende hverdag».

VG tok med masken til selskapet SG Safety i Stavanger, som i 40 år har levert beskyttelsesutstyr til olje- og gassektoren.

Stian Årvik

Daglig leder i SG Safety.

Der klipper VG opp en maske foran daglig leder Stian Årvik, for å se nærmere på hva den inneholder.

– Dette ser ut til å være det samme materialet som brukes i munnbind, sier Årvik.

– Så et filter man finner i FFP1-masker eller typiske munnbind stopper ikke tåregass?

– Nei, sier Årvik.

Slik ser masken ut innvendig:

VG har bedt om å få se testresultatene fra firmaet Watchbird og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), som anbefalte masken til regjeringen.

Det har de avslått.

Firmaet Watchbird begrunner avslaget med at det er forretningssensitiv informasjon.

Hvorfor har forsvarsministeren og regjeringen kjøpt disse maskene?

For å forstå det, må vi spole tilbake til 2023. Da ble Nansen-programmet, som er et støtteprogram for både sivil og militær hjelp til Ukraina, opprettet.

Kort fortalt går ordningen ut på at regjeringen kjøper utstyr, for eksempel fra norske bedrifter, som sendes videre til Ukraina.

Tidligere i år konkurrerte 84 norske bedrifter. Potten var da på 552 millioner kroner.

Firmaet Watchbird trakk vinnerloddet.

Forsvarsstaben anbefalte at Watchbird fikk 100 millioner kroner – nesten en femtedel av hele potten – for å levere 33.000 masker.

Det tilsvarer 3000 kroner per innkjøpte maske, viser anbefalingen som Forsvarsstaben sendte til Forsvarsdepartementet 2. juli.

Forsvarsdepartementet vil ikke kommentere hva masken koster per stykk:

«Den endelige stykkprisen er avhengig av forhandling mellom Forsvarsmateriell og Watchbird».

Dagen etter Forsvarsstabens anbefaling, sendte forskningsleder Øyvind Voie ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en e-post til Forsvarsdepartementet.

Også han anbefalte masken.

Øyvind Voie

Forskningsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Forskningslederen skrev at Watchbirds utstyr er særlig relevant – nettopp fordi det brukes tåregass i Ukraina.

Tåregassen brukes for å tvinge soldater ut av beskyttede stillinger, skrev Voie i e-posten som VG har fått innsyn i:

«I slike scenarioer kan lavterskel beskyttelsesutstyr bidra til å redusere eksponering, opprettholde operativ kapasitet og beskytte helse».

Forskningslederen understreket at e-posten var en faglig vurdering for regjeringens videre behandling.

Regjeringen fulgte anbefalingen.

Forskningslederen er gjort kjent med VGs test av masken og det som fremkommer i denne artikkelen. Han står likevel fast på sin faglige anbefaling.

– Gassmaske gir full beskyttelse for CS (tåregass red.anm), mens Safegaiter kan gi en viss reduksjon i eksponering der gassmaske ikke benyttes, skriver Voie i en e-post til VG.

Watchbird la i sommer ut en video av det som skal være en ung soldat i Ukraina som anbefalte masken.

For halvannen måned siden spurte VG om å få snakke med soldaten, uten å få svar fra daglig leder Rune Jomaas.

Videoen har senere forsvunnet fra selskapets nettsider. Jomaas har heller ikke svart på hvorfor videoen er borte.

VG har i tre måneder stilt forsvarsministeren flere spørsmål om saken. I en e-post til VG opplyser forsvarminister Tore O. Sandvik at:

– Forsvarsdepartementets beslutning var basert på den informasjonen vi hadde tilgjengelig og faglige råd i sommer, før han legger til:

– Hvis det er ny informasjon som tilsier at maskene ikke møter ukrainske behov, vil dette måtte håndteres gjennom de pågående forhandlingene med selskapet før endelig signering av kontrakt.

En kald vind blåser over Rådhusplassen i Oslo. Inn glassdørene til advokatfirmaet Schjødt hutrer nøkkelpersoner fra industri og forsvar. Det er siste torsdag i oktober.

Advokatfirmaet har invitert til frokostseminar og temaet er industrisamarbeid og nye muligheter i forsvarssektoren.

En av de tre som skal holde innlegg, er sjefen for investeringsavdelingen i Forsvarsstaben, brigader Kåre Haugen.

På vei inn spør Haugen om VG skal høre på. Men VG slipper ikke inn.

Da han får vite at VG ville høre på Rune Jomaas i Watchbird, sier offiseren:

– Han er jo spennende. Vi er gamle kollegaer, sier Haugen.

Før han forsvinner inn glassdørene, legger han til:

– Et veldig interessant produkt som det har gått mye av til Ukraina.

I en senere e-post skriver brigaderen at han ikke oppfattet å bli intervjuet av VG, men at han er gjengitt riktig.

Det er viktig for ham å legge til at investeringsavdelingen i Forsvaret ikke har noen planer om å iverksette anskaffelser fra Watchbird til Forsvaret.

– Min kommentar om at det leveres mye til Ukraina har jeg fra Rune Jomaas selv, som sagt er han en bekjent. Det synes jeg jo er spennende, at et lite norsk firma klarer å utvikle en idé til salg av relevant materiell i en pågående konflikt, skriver brigaderen.

Så er det Rune Jomaas som skal snakke til forsamlingen.

Til de om lag 50 personene som er til stede, forteller Jomaas at de har utviklet en maske som heter Safegaiter.

Videre forteller han at det har kostet 20 millioner å utvikle masken og at de har holdt på i underkant av tre år, får VG senere opplyst.

Jomaas forteller at masken er testet i både varmt og kaldt vær, testet i laboratorium og testet sivilt.

– Så den har vi solgt til norske spesialstyrker, sier Jomaas til de fremmøtte.

Dette er stikk i strid med det Forsvaret har opplyst til VG, både før og etter Jomaas uttalelser.

Talsperson i Forsvaret, Stine Barclay Gaasland, opplyser at et utvalg soldater fra Forsvarets spesialkommando (FSK) og Marinejegerkommandoen (MJK) har vært med å teste masken og gitt sine tilbakemeldinger.

– Den er blant annet blitt testet i forbindelse med sprengning og eksponering av CS-gass, skriver hun i en e-post til VG.

– Men bruker soldater i Forsvarets spesialstyrker masken Safegaiter i dag?

– Masken er ikke anskaffet til Forsvaret, og brukes heller ikke i dag, svarer hun.

Etter seminaret møter VG Jomaas bak Schjødts hovedkontor i Oslo sentrum:

Han vil ikke svare på spørsmål, og han ønsker heller ikke å se videoen av testen VG har gjort av masken han selger.

Senere spør VG Jomaas om påstanden hans om at masken er solgt til de norske spesialstyrkene.

– Jeg kan bekrefte at det jeg sa under frokostseminaret, er korrekt. Jeg har ingen kommentarer utover det som ble sagt på frokostseminaret, skriver han i en e-post til VG.

I arbeidet med masken har VG selv gjort omfattende forsøk på å finne ut hvilken beskyttelse den gir mot partikler i luften.

Disse forsøkene er ikke vitenskapelige:

Slik gjennomførte VG partikkeltestene

Test-oppsettet består i hovedsak av en lufttett boks, laget av ramme i aluminium og laserkuttet, klar akryl, med nødvendige hull og innfestinger.

Boksen har to punkter for innluft og to punkter for utluft:

Innluft 1 er HEPA-filtrert, det vil si tettet med høyeffektivt partikkelfilter, for å begrense innslipp av partikler utover kontrollert innslipp mens viftene går.
Innluft 2 er koblet til partikkelkilde.

Foran i boksen står et 3D-printet hode i plast, basert laget med den høyoppløste 3D-skanneren Revopoint Miraco Plus. Området rundt nese, munn, kinn og hals har et mykt lag silikon, for å etterligne hudens luftisolerende egenskaper. Dette er laget ved først å gjøre negativ gipsavstøpning av hodemodellen, deretter formstøp av silikon (merke Smooth-On, ment til realistiske utkledningsmasker).

Hodet har åpning for munn og nesebor, med rør som strekker seg mer eller mindre rett ut på baksiden. Kanalen gjennom hodet, samt rør bakenfor, er ment å gi luften som trekkes inn mulighet til å blandes.

I bakkant av røret går det et nedsenket sidespor til en partikkelsensor. Denne sensoren har en egen liten vifte, som trekker litt av luften i hovedkanalen gjennom sensoren, før den går ut av boksen gjennom Utluft 2.

Hovedkanalen går, etter sidesporet, via en flytsensor, som måler antall liter luft som passerer per minutt, og videre inn i en kraftig vifte, deretter ut av boksen gjennom Utluft 1.

Viften, flytsensoren og partikkelsensoren er koblet til et egenutviklet datakretskort, med to mikrokontrollere.

Den ene mikrokontrolleren er programmert til å følge med på, og rapportere verdier fra, partikkelsensoren.

Den andre mikrokontrolleren følger med på luftflyt gjennom hovedkanalen, og styrer hastigheten på hovedviften. Denne styringen er basert på antall liter luft per minutt som man ønsker gjennom systemet, og benytter såkalt PID-algoritme for å oppnå dette. Justeringen er nødvendig blant annet fordi ulike masketyper kan ha ulik pustemotstand. VG har utført tester med luftflyt ment å tilsvare moderat pust, som ved hurtig gange eller lett sykling.

Data fra partikkelsensor, flytsensor og vifte sendes til en tjeneste på annen datamaskin, og loggføres sammenstilt. Slik kan man senere se akkurat hva luftflyt var på et tidspunkt, sammen med antall partikler og samlet partikkelmasse (mikrogram per kubikkmeter luft) på intervallene fra 0,3 mikrometer og oppover. For å sette størrelsen 0,3 mikrometer i perspektiv, så er et menneskehår i området 233 ganger bredere.

På toppen av denne tjenesten er det utviklet en webserver, hvor opptak av testen også ligger synkronisert, slik at man kan spole seg gjennom til en bestemt test og se hvordan det så ut, samt sensor- og vifteverdier.

Testene ble utført i to omganger, 2/10/2025 og 21/10/2025.

Read Entire Article