1 month ago
40
At 60.000 migranter i forrige uke klarte å krysse en vanligvis strengt bevoktet grense til spansk territorium, har skapt stor splittelse i EU.
– Vi må forberede oss på hybride kampanjer som dette.
Det sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til Adressa.
Massemigrasjonen i Ceuta føyer seg inn i rekken av hendelser uten en tydelig årsaksforklaring.
Onsdag ble sparkesykkelselskapet Ryde utsatt for et massivt dataangrep.
Tirsdag ble den tyske byen Leipzig offer for det myndighetene refererer til som et hybridangrep. En bevæpnet drone utstyrt med eksplosiver ble identifisert på en flyplass som er essensiell for Nato.
Mandag opplevde offentlige digitale tjenester som ID-porten, Helsenorge og Altinn også å bli rammet av dataangrep.
Og i mai ble Lørenskog kommune hacket på dramatisk vis.
Sensitive personopplysninger som pasientjournaler, politianmeldelser og navngitte bekymringsmeldinger fra barnevernet ligger nå ute på det mørke nettet.
– Stor betydning for vår sikkerhet
BT skriver at den plutselige flodbølgen av migranter kan ha vært et ledd i hybrid krigføring.
– Alle fingeravtrykk tyder på at dette var organisert og planlagt. Det er ikke sånn at 60.000 mennesker plutselig blir enige om å svømme over på samme dag. Det er åpenbart noen som står bak, sier Barth Eide til Adressa.
Utenriksministeren kaller migrantbølgen som traff Ceuta for en organisert hybrid kampanje, og mener de som står bak ønsker å splitte Europa.
Flere spekulerer i hvilke aktører som står bak.
– Det er varm krig i Europa. Russland fører en aktiv krig i Ukraina hver dag, og det har stor betydning for europeisk sikkerhet. De har en strategisk interesse av å splitte og svekke oss, sier seniorforsker ved NUPI Karsten Friis.
Han forsker på sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, med fokus på Nato, etterretning og cybersikkerhet.
– Dronen i Leipzig er en voldshandling. Det er veldig naturlig å tenke på Russland i den sammenhengen, sier forskeren.
Terrorekspert Peter Neumann forteller til den tyske kringkasteren Ntv at han også mener Russland er hovedmistenkt.
– Både mål og metode passer, sier han.
– Ikke første gang dette skjer
Hybridkrig er i gråsonen mellom fred og væpnet konflikt.
Målet kan være å destabilisere en stat, skape kaos og mistillit eller å presse frem et bestemt politisk utfall. Slike operasjoner kombinerer gjerne militære og ikke-militære virkemidler og er ofte rettet mot å påvirke politiske beslutningstakere og befolkningens tillit til myndighetene.
– Vi vet at Russland har brukt instrumentalisert migrasjon som en del av sitt hybride virkemiddelbruk mot NATO-land før, også mot Norge.
Det sier Katarzyna Zysk, professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. Hun er ekspert på russisk sikkerhets- og forsvarspolitikk.
I 2023 måtte Finland stenge grenseoverganger til Russland, i et forsøk på å kontrollere en økende strøm av asylsøkere.
Da ble det pekt på at Russland driver politisk krigføring med flyktninger som virkemiddel.
Også i 2015 oppsto liknende scenarioer her til lands.
Da krysset rundt 5500 flyktninger fra 42 nasjonaliteter den norske grensen fra Russland. Flyktningene kom syklende over grensen i Storskog i Finnmark via den russiske byen Nikel.
– I dette tilfellet vet vi at Russland tilrettela for at det plutselig skulle komme syklende masse mennesker til grensa, forteller Barth Eide.
– Med hensyn til at migrasjon er et svært sensitivt tema i mange europeiske land, er det i russisk interesse å skape debatt rundt dette. Særlig fordi mange høyreekstreme krefter, som er sterkt imot migrasjon, også har en tendens til å være pro-russiske. Dette trekker oppmerksomheten vekk fra Ukraina og skaper politisk splid i Europa, sier Zysk.
Og politisk splid har det blitt.
– Det har blitt pekt på at kampanjer i sosiale medier har vært en medvirkende årsak til den plutselige flyktningstrømmen i Ceuta. En slik kampanje kan spre seg organisk via kriminelle aktører, men samtidig er det mulig at statlige aktører aktivt har spredt kampanjen selv i sosiale medier. Slike strategier er et effektivt virkemiddel for å skape kaos, og opererer som et politisk pressmiddel, fortsetter professoren.
Det er for øvrig vanskelig å si med sikkerhet hvem som sto bak kampanjene på sosiale medier.
– Man kan prøve å spore kontoene, for å se om de kan kobles til Russland. Men jeg har foreløpig ikke sett konkrete indikasjoner på russiske koblinger. Det er vanskelig å peke på noe konkret.
– USA er tjent med kaos i Europa
Eirik Bergesen, USA-ekspert, mener det er viktig å snakke om mulige aktører som står bak massemigrasjonen i Ceuta.
– Både USA, Russland og Israel driver med hybrid krigføring. Og USA har særlig stor suksess. Men de er ikke lavmælte rundt dette - tvert imot. Trump-administrasjonen fører en sikkerhetsstrategi som viser at de helt tydelig ønsker å blande seg inn i europeiske land sine affærer, sier Bergesen.
Han mener dette taler imot at USA har vært direkte involvert.
– Da hadde Trump skrytt over det. Han er en forbryter som innrømmer sine forbrytelser åpent. Dersom Trump hadde tatt en telefon til de øverste lederne i Marokko og koordinert et angrep, hadde vi kanskje hørt om det fra Trump først.
USAs president Donald Trump har vært åpen om sin store misnøye overfor Spania og statsminister Pedro Sánchez. Med tydelig kritikk av både USAs krigføring i Iran og Israels angrep på Gaza, har ikke Trump hatt mye til overs for Sánchez sitt politiske ståsted.
– Man kan også trekke frem USAs anerkjennelse av Marokkos suverenitet i Vest-Sahara. Dette har gjort Marokko og USA til tette allierte, og at Marokko kan «teste» Spania uten frykt for amerikansk fordømmelse. Jeg er overbevist om at marokkanske myndigheter har bidratt til å la migrantene krysse den spanske grensen, men tenkt «dette kommer vi unna med overfor Trump», fortsetter USA-eksperten.
Mange EU-land har vært nådeløse i sin kritikk av Spanias migrasjonspolitikk den siste uken.
– Ytre høyre omtaler det som at Europa har blitt invadert. USA er tjent med at Europa blir sett på som et sted med svake grenser - som et område uten kontroll, sier Bergesen.
Utenriksminister Barth Eide understreker at han tror aktørene som sto bak Ceuta, hadde som formål å svekke både Spanias stilling og europeisk samhold.
– Men problemet med hybridkrig, er at det er svært krevende å finne ut av hvem som står bak. Det kan være både statlige aktører og kriminelle nettverk. Ofte krever det langvarig etterforskning, sier NUPI-forsker Karsten Friis.
– Dette kommer vi til å se mer av
– Og vi kan forvente mer fra Russland, påpeker Friis.
Klassekampen skrev imidlertid mandag at andre teorier peker på at Israel var involvert i menneskestrømmen i Ceuta.
Enkelte hevder at landet, sammen med sin nære allierte USA, skal ha sluppet migrantene over grensen som straff for Spanias tydelige propalestinske linje.
Et alternativ er at de skal ha oppmuntret Marokko til å åpne grensene.
Den tidligere lederen for Human Rights Watch, Kennet Roth, er én av de som peker mot Israel.
I en post på X spekulerer han i at Israel ønsker marokkansk styre av Ceuta, fordi det gagner dem mer enn at «kritikeren Spania» opprettholder kontrollen.
Reaksjonene betegner blant annet uttalelsene hans som konspiratoriske.
Al Jazeera peker på at støtten til Israel har vært jevnt økende i Marokko, særlig etter hvert som landets diplomatiske forbindelser med både Israel og USA er blitt stadig tettere. De hevder at det ikke finnes bevis for at Israel har vært tilknyttet Ceuta, men at det «bare er en rekke interessante tilfeldigheter».
Eksperter TV 2 har snakket med, sier det foreløpig ikke finnes svar på om en tredjepart har oppmuntret Marokko til å åpne grensene.
Likevel legger utenriksministeren vekt på at Ceuta-tilfellet var en organisert kampanje.
– Det er vanskelig å se for seg at så mange skal kunne krysse grensen til spansk territorium uten at marokkanske styresmakter har tillatt det, lyder det i BTs kommentar.
Aftenposten viser til The New York Times, der migranter i Ceuta sier at marokkanske grensevakter dyttet dem fremover og oppfordret dem til å dra.
Ifølge El País har spansk etterretning konkludert med at Marokko «tillot og brukte den menneskelige bølgen på Ceuta, men ikke planla den».
– Hvordan kan vi forberede oss på en potensiell økning av hybrid krigføring?
– I militær krigføring kan man i større grad gjengjelde angrepene, og de er lettere å avdekke. Men vi kan ikke slå tilbake med samme mynt i hybrid krigføring, særlig mot rettsstater, sier Friis.
– Det beste vi kan gjøre, er å vise motstandsdyktighet. Vi må ha gode datasikkerhetssystemer og raskt kunne gjenopprette eventuelle feil. Enda bedre er det dersom vi også klarer å avdekke hvem som står bak, avslutter forskeren.
English (US)