Næringsminister Vestre sier det må bli mindre snakk og mer handling. Det kan bli svært krevende å gjennomføre

1 day ago 2



KOMMENTAR: Næringsminister Jan Christian Vestre sier det må bli mindre snakk og mer handling. Det kan bli svært krevende å gjennomføre.

Næringsminister Jan Christian Vestres plan for grønn om stilling er ambisiøs. Foto: Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad
  • Hilde Øvrebekk

Publisert:

Publisert:

Nå nettopp

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og næringsminister Vestre (Ap) la fram sitt grønne industriveikart i verkstedhallen hos Rosenberg på Buøy torsdag.

Planen inneholder 100 punkter for hvordan regjeringen skal, ifølge Støre, «gjennomføre den største omstillingen noensinne».

«Enten lykkes Vestlandet med dette, ellers lykkes ikke Norge,» sier Støre.

De 100 punktene skal være med på både å kutte utslipp samtidig som det skapes nye jobber og øker de grønne investeringene.

Les også

Hvor sterke klima­protester kan demo­kratiet romme?

Hakkespettboka

Alt skal gå raskt, mye raskere enn før. Det har vært for mye snakk, sier Vestre, som fortsetter å snakke.

Vi har dårlig tid, både til å nå klimamål og til å bygge den beste industrien i verden på en rekke områder. Som havvind, solkraft, vindkraft på land, karbonfangst- og lagring, batteriteknologi, maritim næring, prosessindustri og skogsindustri.

«Derfor har vi laget en hakkespettbok til industribedriftene som skal gjøre det enklere for dem å finne fram,» sier Vestre.

«Reduserer vi ledetidene vil vi snart se de deilige, vakre grønne elektronene,» sier han om ny kraftproduksjon i Norge.

Les også

Equinor undersøker muligheter for havvindpark utenfor Bergen

Veikart

Det er ingen tvil om at Vestre i løpet av det siste halvåret har lagt mye arbeid inn i utformingen av dette veikartet. Han har reist land og strand rundt for å snakke med industrien, med fagforeninger og andre.

Det er disse innspillene som skal være med på å forme politikken. Det er ikke regjeringen som skal peke ut næringene. De har likevel har pekt ut de sju ovennevnte næringene som satsingsområder.

Planen regjeringen har lagt fram er ekstremt ambisiøst. Men fallgruvene er store og det er tett mellom dem.

Les også

Hvorfor er endring så vanskelig?

Fallgruvene

En av dem er spørsmålet om strøm.

Om vi fortsetter dagens forbruk, og om alle planene om å etablere nye virksomheter som trenger mye kraft, realiseres, vil Sør-Norge ha et kraftunderskudd allerede i 2026, ifølge Statnett.

Så hvor skal all strømmen komme fra til ny industri og alt som skal elektrifiseres?

Havvind er akkurat nå svaret fra politikerne på dette, men dette kommer sannsynligvis ikke før nærmere 2030. Det skal også bygges ut mer vannkraft og mer vindkraft på land, der vindforholdene er riktige og lokalbefolkningen vil ha det. Det er langt fra uproblematisk. Regjeringen skal utarbeide en strategi for solkraft, men målet for denne er også 2030.

I årene innimellom skal regjeringen «vurdere om prosjekter kan prioriteres for nettilknytning basert på ulike kriterier, for eksempel modenhet, høyt
verdiskapingspotensial eller klimaeffekt». Vil de da prioritere riktig, eller vil strømmen bli enda dyrere for vanlige folk og bedrifter?

Les også

Oljeblokade i budsjettenighet med Ap, Sp og SV

Pengene

Og hvem skal betale for dette?

Regjeringen vil, eller ønsker, å mobilisere mest mulig privat kapital gjennom blant annet ordninger for risikoavlastning til prosjekter som er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Det kan være i form av lån, garantier og egenkapital. Det kan også være prosjekter der den norske stat skal gå inn som eier.

Alt dette vil koste staten rundt 60 milliarder fram mot 2025. Dette må prioriteres gjennom statsbudsjettet. Samtidig som det skal spares på andre områder.

At regjeringen nå legger fram en plan de skal bli målt på hvert år, er positivt. At regjeringen har ambisjoner og lytter til næringslivet, er bra. Men mye handler fremdeles om å utrede og vurdere de samme tingene det har blitt snakket om før.

Å faktisk levere på de 100 punktene, kan bli en svært krevende oppgave.

Publisert:

Publisert: 23. juni 2022 18:27

Kommentator Hilde Øvrebekk

Read Entire Article