Nektet politiet innsyn: – Bør åpne ny etterforskning

1 month ago 32

Nå ber advokat Andrea Wisløff politiet om å åpne en etterforskning – for å finne ut om familien Taagerud har fått forsvarlig hjelp av kommunen.

Hun forsvarer en kvinne i 40-årene, som nylig ble frikjent for å ha drept sin mor og bror i 2024.

Søndag publiserte VG bilder fra innsiden av drapshuset i Ski. De viser hvilke forhold familien levde under da drapene skjedde.

I årene før drapene fikk Nordre Follo kommune flere bekymringsmeldinger om boforholdene. De nekter å svare på hvordan varslene ble håndtert.

Kritisk til kommunen

Wisløff er svært kritisk til at kommunen ikke vil fortelle hvordan de har håndtert varslene og informasjonen de hadde om boforholdene.

– Jeg setter spørsmålstegn ved mange vurderinger fra de offentlige omsorgstjenestene, sier hun.

Hun kjenner ikke detaljene i kommunens håndtering av saken, og vil ikke konkludere med nøyaktig hva de burde ha gjort annerledes.

– Det er vanskelig å konkludere uten å ha full oversikt, men det er åpenbart at familien ikke har fått den hjelpen de trenger, sier Wisløff og slår fast:

– Vi trenger svar på hvilke vurderinger som er blitt gjort. Det er derfor helt nødvendig at politiet åpner etterforskning.

VG har stilt en rekke spørsmål om saken til Nordre Follo kommune. De svarer ikke direkte på noen av dem, og viser til taushetsplikten.

Politiet fikk ikke innsyn

Politiet sa allerede i 2024 at de ønsket å få svar på forholdene rundt familien.

– Vi ønsket å vite hvilken informasjon kommunen hadde om familiens bosituasjon og helsen til de enkelte personene som bodde i huset, sier politiadvokat Sigrid Fagerli.

Men i likhet med VG har politiet blitt nektet innsyn i dokumenter som kan gi svar på hva kommunen visste om situasjonen i hjemmet, helsen til de som bodde der – og ikke minst hvordan informasjonen ble håndtert.

– Vi ville vite hvilke varsler kommunen hadde fått, og hvordan de hadde behandlet varslene. Den informasjonen fikk vi ikke.

Ga opp

Kommunen vurderte informasjonen som taushetsbelagt, og nektet å gi den ut, på tross av flere forsøk fra politiet.

– Vi forsøkte oss med skriftlige innsynsbegjæringer, som ble avslått. Vi var også i fysisk møte hos kommunen for å forsøke å få ut den informasjonen vi ønsket, forklarer Fagerli.

På et tidspunkt ga politiet seg. De mente at informasjonen de hadde fått gjennom sin etterforskning holdt til å vurdere om kvinnen i 40-årene kunne straffes for drapene eller ikke.

Fagerli forteller at politiet også vurderte om de skulle åpne etterforskning mot kommunen. Det valgte de ikke å gjøre, og de har heller ingen planer om å gjøre det nå.

– Den informasjon vi fant og hadde om saken, svekket hypotesen om at det var gjort noe straffbart fra kommunens side. Vi kan ikke se at det har kommet frem noe nytt under rettssaken som endrer vår vurdering, sier hun.

Fagerli understreker at det ikke betyr at kommunens håndtering ikke er kritikkverdig.

– For at kommunen skal ha et strafferettslig ansvar er det ikke nok at noe er kritikkverdig eller med forbedringspotensial. Det skal mye til for å ilegge kommunen straff. Vi har i denne saken oppfordret kommunen til å se på egne rutiner og praksis.

Fikk ukentlige besøk

Hverken familie, venner eller naboer slapp inn i huset etter 2015.

Men fra utsiden fikk mange inntrykk av at noe var alvorlig galt i hjemmet.

Flere sendte bekymringsmeldinger. Direkte til kommunen, eller til familiens fastlege.

I 2024 var hjemmesykepleiere innom huset to ganger i uken.

– Det er alvorlig og bekymringsfullt at kommunen, som hadde hyppig kontakt med hjemmet og var vitne til mildt sagt spesielle boforhold, ikke fulgte opp med tydeligere tiltak eller gjorde en samlet vurdering av risiko og omsorgssituasjon, sier advokat Wisløff.

Andrea Wisløff

Tiltaltes forsvarer

Plikter å si fra

To hjemmesykepleiere vitnet i rettssaken. De fortalte at de så lite i huset, men at de ble møtt av en voldsom lukt, og at huset ble en snakkis på arbeidsplassen.

I retten sa hjemmesykepleierne at de ga muntlige rapporter om tilstandene i huset.

– Vi har ikke fått svar på om rapportene ble nedfelt skriftlig noe sted, eller om det ble fulgt opp videre, sier Wisløff.

Hun minner om at hjemmetjenesten plikter å sørge for at riktig myndighet får informasjonen de sitter på – om det dreier seg om uforsvarlige forhold.

«Vanskelig å forstå»

Kommunen vil ikke si noe om hvilken informasjon de hadde om familiens boforhold. VG har likevel fått et innblikk i hva helsetjenester visste noe om forholdene familien levde under.

I 2023 omtalte en lege bosituasjonen som «svært kritikkverdig», ifølge VGs opplysninger.

VG har sett dokumentasjon som viser at huset beskrives som «ubeboelig» i et annet notat fra samme år.

«Det er vanskelig å forstå hvorfor familien ikke i større grad fikk hjelp fra det offentlige», mener tingretten.

Dro til legen på vegne av moren

I retten ble det dokumentert at tiltalte gjorde legebesøk på vegne av sin mor helt fra 2016, og flere ganger i årene som fulgte.

Det kom også frem at et sykebesøk hos Marit Taagerud ble gjort etter at «Bestillerkontoret» mottok en bekymringsmelding allerede i 2016.

Den som gjennomførte sykebesøket måtte forholde seg til tiltalte, og fikk ikke snakke med Marit.

– Det burde ha fått varsellampene til å blinke, mener Wisløff.

Ifølge dommen ba tiltalte aldri om ytelser eller hjelp på egne vegne. Men hun ønsket at moren skulle få mer helsehjelp.

– Min klient har gjentatte ganger bedt om hjelp på morens vegne, men problemet var at hun ikke selv ønsket hjelp, og at moren på et tidspunkt ble vurdert som samtykkekompetent.

Kommunen har foreløpig ikke svart på kritikken fra Wisløff.

Fredag spurte VG Statsforvalteren om hvorvidt de vurderer å åpne tilsyn i saken. De har ikke svart mandag.

Read Entire Article