Nye elektriske hurtigbåter hadde seks havari på 9 måneder

3 weeks ago 15



I januar ble den splitter nye hurtigbåten «Fjordstrøm» levert til Norled.

Et snaut halvår senere var søsterskipet «Fjordtind» også på plass.

Hybridbåtene var tenkt å dekke to sentrale ruter utenfor Bodø. Lovnaden var at de skulle gå på elektrisitet 70 prosent av tiden.

Et steg i riktig retning hvis man ønsker grønnere hurtigbåter.

Men i løpet av de første ni månedene i år har det vært behov for reservebåter 81 dager, ifølge tall fra Nordland Fylkeskommune.

Noe av det skyldes at motorene har havarert til sammen seks ganger.

– Hastverk er lastverk, mener Rune Ernst Østergren i Frp.

Fjordstrøm kommer inn mot land i Bodø.

Foto: Sondre Skjelvik

Bytte av motorer

De to båtene går, når de ikke er ute med havari eller andre utfordringer, på disse to rutene:

  • Bodø - Væran
    Denne ruten knytter Bodø med øygruppen Væran, og inkluderer anløp til eksempelvis Landegode, Helligvær og Givær.
  • Bodø - Gildeskål
    Denne ruten forbinder Bodø med flere destinasjoner i Gildeskål kommune, som Inndyr, Sør-Arnøy og Bliksvær.

Men til tross for nye båter har de siden nyttår hatt stort behov for reservebåt:

På en vanlig måned kjøres det omtrent 7.000 kilometer på hver av rutene.

Bare i september ble nesten 3.000 kilometer på ruta «Bodø - Gildeskål» gjennomført av reservebåter:

De gamle båtene, Fjordprinsessen og Børtind, hadde til sammenligning et vesentlig lavere behov for reservebåt samme periode i fjor:

  • Antall dager med behov for reservebåt: 48.
  • Antall kilometer kjørt av reservebåt: 8328.

Norled, som drifter de nye båtene, bekrefter at ikke alt har gått etter planen.

– Det stemmer at vi har hatt seks motorhavari, sier Cathrine Gjertsen, kommunikasjonssjef i selskapet.

Hvordan er det mulig?

Gjertsen forklarer at det har vært flere grunner til at hovedfartøyene ikke har hatt mulighet til å gå:

  • Ombygginger og justeringer.
  • Bytte av motorer.
  • Reklamasjonssaker på utstyr.

Portrettbilde av Cathrine Gjertsen, kommunikasjonssjef i Norled.

– Omlegging til elektrisk drift på hurtigbåter er forholdsvis nytt og første gang en skal i gang med å få på plass ladeinfrastruktur er det krevende, sier Cathrine Gjertsen til NRK.

Foto: Norled

– Det er synd at det er utfordringer. «MS Bre» er heldigvis tilbake og er en flott reservebåt som vi også er glade for å kunne benytte ved behov.

Innføring av mer miljøvennlig transport til sjøs har ikke gått helt smertefrit andre steder helller. I Stavanger måtte ruter kuttes på grunn av lading og dyre el-ferger satt Vestland fylke i pengekrise.

Summen av det hele mener Rune Ernst Østergren i Frp viser at vi må tenke oss om før vi politisk vedtar et grønt skifte.

Hurtigbåten MS Baronessen går mellom Lysaker og Nesodden. Båten drives av Norled på oppdrag for Ruter.

Hurtigbåten MS Baronessen går mellom Lysaker og Nesodden, og drives av samme selskap som drifter Fjordstrøm og Fjordtind.

Foto: Rikard Kolbjørnsen / Norled

Tror heller på gulrot enn krav

Det som skulle bli et nytt og delvis grønt alternativ har endt opp med å bli en kostbar affære.

I tillegg har det vært store problemer med infrastukturen rundt lading, som har medført lading med dieselaggregat.

– Jeg er for en grønnere utvikling, men det går for fort i Norge, sa Rune Ernst Østergren til avisa Fremover tidlig i vår.

Han står fast ved meningen sin, og sier hurtigbåtene er et godt eksempel på at det går for fort.

– Det er flere problemer knyttet til at vi går for fort frem, sier Frp-eren og peker på:

  • Det mangler infrastruktur.
  • Er det strøm tilgjengelig, og speseielt fremover i tid?
  • Fartøyene kan være flere ganger dyrere, og ofte er det ikke bygd.

Helligvær

Samfunnet på Helligvær er helt avhengig av ruta Bodø - Væran. Flere pendler til Bodø hver dag for å gå på jobb.

Foto: Sondre Skjelvik / NRK

– Det er ikke lurt å sette krav til elektrikse fartøy nå, sier Østregren og henviser til at regjeringen i 2023 foreslo et krav om nullutslipp på hurtigbåter.

Et forslag regjeringen trakk for bare noen uker siden.

Østergren mener krav som dette blir å starte i feil ende.

– Det grønne skiftet virker å være vedtatt, men så har vi glemt å sette inn batteriet. Vi har begynt i feil ende.

Er vi klare for det grønne skiftet?

– Hva mener du vi bør gjøre for å bli grønnere?

Først og fremst ligger de største problemene i andre land. Samtidig kommer det grønne skiftet som en naturlig utvikling. Vi blir grønnere og grønnere for hver innovasjon som slår til, svarer Østergren og legger til:

– Jeg tror heller på gulrot enn krav. Insentiver for at vi skal bli grønnere er helt greit.

Men er folk fornøyd med det nye tilbudet?

Ja, om du spør fylkesråden for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H).

Vi er fornøyde med at vi har fornyet hurtigbåtflåten ytterligere med to moderne, komfortable og miljøvennlige fartøy som vi har fått svært positive tilbakemeldinger på fra pendlere og andre brukere av hurtigbåttilbudet.

Fylkesråden mener det ikke er for tidlig med det grønne skiftet.

– Erfaringer med elektrisk buss- og fergedrift viser at vi er klare for det grønne skiftet og i aller høyeste grad tar det på alvor.

Fylkesråd for samferdsel Marianne Dobak Kvensjø fra Høyre.

– Vesentlig infrastruktur for drift av elektriske fartøy har kun vært operativt i noen uker, og vi må nesten få lov å gjøre erfaringer basert på riktige forutsetninger, sier Marianna Dobak Kvensjø.

Foto: Kåre Riibe Ramskjell

Publisert 12.11.2024, kl. 05.30

Read Entire Article