Nytt tiltak: – Et alvorlig problem

3 hours ago 2

Plastsøppel er et av våre aller største miljøproblem. Men nå skal en ny forskrift sende regningen for deler av problemet til importører og produsenter av engangsplast.

PLASTSØPPEL: Et av klodens største miljøproblem. Foto: Adobe Stock

Publisert 02.12.2025 19:37

Saken oppsummert

Årlig bruker Norge rundt 900.000 tonn plast, ifølge Handelens miljøfond. En del av dette ender som avfall i naturen.
Klima- og miljøministeren advarer om at det kan være mer plast enn fisk i havet innen 2040.
Regjeringen har vedtatt en forskrift som pålegger produsenter å betale for opprydding av plastsøppel.
Forskriften inkluderer også filtersigaretter, som har plast i filteret.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Årlig bruker vi rundt 900.000 tonn plast i Norge. Mye av dette samles heldigvis inn som avfall. Men ikke alt, og plast på avveie havner ofte før eller senere i vann.

– Rapporter viser at hvis vi fortsetter som i dag, så kan det være mer plast enn fisk i havet allerede i 2040, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Han mener det er viktig at vi klarer å ta tak i dette store miljøproblemet nå.

Mikroplast hoper seg opp

Plast som havner i naturen, ender gjerne som såkalt mikroplast. Dette er større plastbiter som fragmenteres til stadig mindre partikler på grunn av slitasje, vær og vind.

– Vi ser det godt i undersøkelser som gjøres i vann, både i elver og i sjø, der mikroplast blir funnet. Den hoper seg opp i både mennesker og dyr, noe som er et alvorlig miljøproblem, forteller klima- og miljøministeren.

Må betale for opprydding

Nå kan det bli mindre plastsøppel her i landet. Regjeringen har vedtatt en ny forskrift som pålegger produsenter og importører av engangs plastprodukter å ta kostnadene med å rydde opp.

– De som bringer denne typen produkter på markedet må dekke de utgiftene som kommunene i Norge har, for å rydde opp plastsøppel, sier Eriksen.

Dette er den nye forskiften

Produsenter av visse engangsprodukter av plast skal dekke kommunenes kostnader til opprydding og håndtering av avfallet.

Dette inkluderer utgifter til å sette opp avfallsbeholdere på egnede steder, rydding av offentlige plasser, gater og fortauer, innsamling fra avfallsbeholdere på offentlig sted, og behandling av avfallet.

Enkelte engangsprodukter av plast, herunder matbeholdere, fleksibel innpakning, drikkebegre, drikkevarebeholdere under 3 liter, plastbæreposer, våtservietter, ballonger og tobakksprodukter med filter omfattes av forslaget.

Reglene om innbetaling skal gjelde fra 1. januar 2027. Første utbetaling til kommunene skjer innen 1. oktober 2028.

Kommunene kan få millioner

I praksis skal dette foregå ved at produsenter og importører av engangsprodukter av plast, som for eksempel beholdere for mat og drikke, må betale inn til et eget selskap – som igjen betaler ut til kommunene.

– Det er gjort noen grove anslag som strekker seg fra 80 til 400 millioner kroner årlig, sier klima- og miljøministeren.

Han mener dette gir produsentene et godt økonomisk insentiv til å finne alternativer til plast.

Gjelder også sigaretter

En betydelig kilde til plastforurensning er filtersigaretter. Mange av merkene på markedet har plast i filteret, som havner i naturen når røykere kaster sneiper på bakken.

Derfor er sigaretter ett av mange produkter med plast som omfattes av de nye reglene.