Nå skal kjøpesenteret bygges ut. Bosetningens vekst truer en palestinsk landsby der Norge har vært med å finansiere en skole.
Publisert: 07.08.2025 13:07 | Oppdatert: 07.08.2025 13:39
Kortversjonen
- Utvidelse av den israelske bosetningen Ma'ale Adumim truer en palestinsk landsby der Norge har vært med å finansiere en skole.
- Oljefondet har investert i eierselskapet bak et stort kjøpesenter i bosetningen.
- Norske myndigheter har advart mot investeringer som opprettholder Israels okkupasjon.
- Oljefondet vil gjennomgå investeringer i israelske selskaper.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
Syv kilometer øst for Jerusalem ligger den israelske bosetningen Ma'ale Adumim.
Her bor det 38.000 israelere på et palestinsk område som er ulovlig okkupert av Israel. Det er den tredje største bosetningen på Vestbredden.
Midt i hjertet ligger et kjøpesenter på 20.000 kvadratmeter. Det eies av det israelske selskapet Melisron Ltd. Der er det norske Oljefondet en av investorene.
Den israelske bosettingen er i strid med folkeretten. Den ligger innenfor grensene til det som blant annet Norge har anerkjent som Palestina.
Regjeringen advarte norsk næringsliv om Vestbredden-investeringer
FN har slått fast at Israels tilstedeværelse her må opphøre så raskt som mulig.
Regjeringen i Norge har advart norske bedrifter om å drive handel og næringsvirksomhet som kan bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina.
– Slik handel og næringsvirksomhet kan bli forbundet med grove brudd på menneskerettighetene og humanitærretten, og vil i visse tilfeller kunne bli ansett som å bidra til at disse bruddene kan fortsette, sa utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) i juni 2024.
Omtales som den ulovlige bosetningens hovedattraksjon
Ved utgangen av samme år hadde staten likevel plassert 215 millioner kroner i det israelske eiendomsselskapet Melisron Ltd. Det viser Oljefondets egen beholdningsoversikt.
Selskapet eier det store kjøpesenteret i Ma'ale Adumim.
Senteret heter Ofer Edumim og har 102 butikker, kaféer og restauranter. Det er en av de største bygningene i bosetningen.
Ifølge selskapets egen omtale er kjøpesenteret «blitt byens hovedattraksjon og sentrum for tiltrekning for byens innbyggere og folk fra områdene rundt».
Melisron er blant selskapene Finansdepartementet og Norges Bank ble advart om i juni.
Eieren planlegger nå å utvide senteret med ytterligere 3400 kvadratmeter på okkupert område.
Det skriver selskapet i en investorpresentasjon.
Dette skal etter planen stå ferdig neste år.
«Bosetningen som drepte den palestinske staten»
Den israelske journalisten og aktivisten CJ Werleman har omtalt Ma'ale Adumim som «bosetningen som drepte den palestinske staten».
På midten av 1970-tallet opprettet en rekke jødiske familier en ulovlig utpost her. Noen år senere godkjente israelske myndigheter det som en permanent bosetning og i 1991 fikk den bystatus.
Det var palestinske nomader som levde i området før dette. Israelske myndigheter ødela infrastrukturen og satte fyr på teltleirene, ifølge den israelske menneskerettsorganisasjonen B’Tselem.
Palestinerne ble fordrevet fra området i flere omganger. Noen av dem slo seg ned i den lille landsbyen Khan al-Ahmar som ligger noen kilometer unna.
De siste årene har denne landsbyen vært truet med å bli revet fordi Israel ønsker å utvide Ma'ale Adumim ytterligere.
Det har ført til sterke reaksjoner. Blant annet fra Norge som har delfinansiert en skole i landsbyen.
– Norge har over lengre tid uttrykt sterk motstand mot israelske planer om riving og tvangsevakuering av Khan Al-Ahmar, sa statssekretær Erling Rimestad (Ap) til NTB i 2023.
Ifølge B’Tselem blir innbyggerne konstant utsatt for trakassering fra israelske myndigheter, bosettere og soldater i et forsøk på å tvinge dem til å dra.
Utvidelsen av Israels ulovlige bosetninger på Vestbredden og i Øst-Jerusalem har skutt fart etter at Hamas angrep Israel den 7. oktober 2023.
CJ Werleman påpeker at bosetningen i praksis er et israelsk festningsverk omringet av en sikkerhetsmur. Den hindrer i stor grad palestinerne tilgang til Jerusalem, en by som anses som svært viktig både for jøder, kristne og muslimer.
1 av 3Foto: Oded Balilty / AP / NTB
Oljefondet vil ikke kommentere
Aftenposten har sendt flere spørsmål til Oljefondet om denne saken:
- Om Oljefondets vurdering av at de har eierskap i et selskap som eier et stort kjøpesenter som omtales som det naturlige midtpunktet i en ulovlig israelsk bosetning med 38.000 innbyggere.
- Hvorvidt Oljefondet eller Etikkrådet har gjort vurderinger av investeringen i selskapet.
- Om Oljefondet fortsatt eier aksjer i selskapet.
Kommunikasjonssjef Line Aaltvedt vil ikke svare på dette.
– Finansdepartementet har i lys av denne saken og den forverrede situasjonen i Gaza og på Vestbredden bedt om en fornyet gjennomgang av fondets investeringer i israelske selskaper og arbeidet med ansvarlig forvaltning. Vi vil umiddelbart gå i gang med en grundig gjennomgang av dette og kommer tilbake med en oppdatering, skriver hun i en e-post.
Investert i flere kjøpesenter-eiere
Aftenpostens gjennomgang viser at Oljefondet har plassert penger i flere selskaper som har bygget eller finansiert kjøpesentre i ulovlige bosetninger.
Blant annet i eiendomsselskapet Mega Or Holdings Ltd. og finansselskapet Phoenix Financial Ltd. De eier kjøpesentre i bosetningene Ariel og Ramon.
Selskapene er omtalt i rapporten som forskerne i gruppen Historikere for Palestina varslet Finansdepartementet, Oljefondet og Etikkrådet om tidligere i sommer.
Som Aftenposten omtalte onsdag, har Oljefondet også investert milliarder i israelske banker som FN allerede i 2020 slo fast at bidrar til å finansiere de ulovlige bosetningene.
Kommunenes pensjonsfond KLP vurderte det annerledes og ekskluderte 16 selskaper i 2021.
Bør Oljefondet ut av Israel?
Ja
Nei
Nei, men de bør ut av alle selskaper som kan knyttes til israelsk forsvarsindustri og ulovlig okkupasjon.
Jeg er usikker