Pengane skulle sikre straumen: – Eitt ord går igjen: Forræderi

2 hours ago 2



Pengane skulle mellom anna sikre energianlegg og straumnett mot russiske angrep. Men dei forsvann.

No er det blitt kjent at nokre av dei næraste vennane til den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj skal ha svindla til seg rundt 1 milliard kroner frå energisektoren.

Avsløringa blei gjort av antikorrupsjonsbyråa Nabu og Sapo.

Samstundes rasjonerer myndigheitene straumen. Ukrainarar lev med stadige straumbrot.

– Det er ei veldig stygg sak. Samstundes viser det at antikorrupsjonsbyråa i Ukraina fungerer, seier Arve Hansen frå Helsingforskomiteen til NRK.

Arve Hansen i Den norske Helsingforskomiteen

Arve Hansen i Den Norske Helsingforskomité seier at mange i Ukraina reagerer kraftig på korrupsjonsavsløringa.

Foto: Den norske Helsingforskomité

Han jobbar mellom anna med korrupsjon i Ukraina, og er prosjektleiar for Nansen-prosjektet.

«Forræderi»

Hansen er i Kyiv, der korrupsjonssaka er alt folk vil snakke om.

– Eitt ord går igjen heile tida: Forræderi, seier han.

– Kvar krone som går i lomma på desse korrupte menneska, er ei krone som kunne ha gått til soldatane.

En arbeider i hjelm og arbeidsklær står på en ødelagt fabrikkplass. Bakgrunnen viser rustne metallstrukturer og søppel. Omgivelsene er preget av ødeleggelse, med synlige skader på bygningen. Jordsmonnet er ujevn og skittent, med spor av industrielt avfall.

Ein arbeidar ser på skadane på eit kraftverk etter eit russisk angrep på eit hemmeleg stad i Ukraina 13. november.

Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Ukraina har lenge hatt eit rykte på seg som eit av dei meste korrupte landa i Europa. Dei har kjempa hardt for å endre inntrykket og overtale om at dei er verdt å investere i.

Og landet treng sårt pengar. Ukraina vil gå tom for pengar allereie i februar 2026, skriv Politico. Statsbudsjettet for det komande året er heilt avhengig av støtte frå andre land.

No fryktar fleire at korrupsjonssaka spolerer Ukrainas utsikter til nødvendig finansiering frå europeiske allierte.

– Vi forventar at Ukraina held fram med antikorrupsjons-tiltak og reformer, skrev Tysklands forbundskanslar Friedrich Merz på X denne veka.

Samstundes diskuterer EU korleis dei kan finansiere eit gigantlån som består av fryste russiske middel i belgiske banker til Ukraina. Fleire har bedt Noreg stille som garantist.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) seier at det ikkje er aktuelt for Noreg å garantere for heile lånet.

Norske milliardar

Noreg gir allereie mykje støtte til Ukraina sin energisektor gjennom Nansen-programmet.

I år har Noreg gitt 5,5 milliardar kroner i energistøtte. Det totale beløpet for åra 2022–2025 er 11,7 milliardar.

Ukrainas dåverande energiminister Herman Halusjtsjenko takka for den norske støtta då han tok imot kronprins Haakon og energiminister Terje Aasland (Ap) i Ukraina i mai.

No er han ein av fleire i Zelenskyjs inste krets som er involvert i den omfattande korrupsjonsskandalen.

Kronpris Haakon og energiminister Terje Aasland står sammen med med Ukrainas energiminister Herman Halusjtsjenko og smiler til kamera. De har på seg dress og hvite vernehjelmer. I bakgrunnen en stor strømmast.

Energiminister Terje Aasland og kronprins Haakon på besøk hos Herman Halusjtsjenko, dåverande energiminister i Ukraina, i mai.

Foto: Ukrainas energidepartement

Onsdag morgon blei det klart at Halusjtsjenko midlertidig går av medan etterforskinga går føre seg.

Same dag trekte energiminister Svitlana Hrynsjtsjuk seg frå stillinga si. Ho avviste på Facebook at ho hadde gjort noko kriminelt.

En kvinne står bak et bord med mikrofoner og snakker under en pressekonferanse. Bakgrunnen viser en offisiell logo for det ukrainske energidepartementet.

Svitlana Hrynsjtsjuk har trekt seg frå stillinga som energiminister.

Foto: Alina Smutko / Reuters / NTB

I sommar braut det ut store protestar i Ukraina då Zelenskyj forsøkte å svekke sjølvstendet til antikorrupsjonsbyråa Nabu og Sapo, dei som no har avdekka skandalen.

Motstanden mot avgjeringa blei så stor at Zelenskyj måtte snu.

Utanriksdepartementet seier dei ikkje kan garantere at norske middel er misleghaldne, men seier at dei ikkje har nokon indikasjonar på dette så langt.

– Dette er grunnen til at det aller mest av norsk sivil bistand til Ukraina går gjennom store, internasjonale organisasjonar sine fond og program, seier statssekretær Eivind Vad Pettersson (Ap) til NRK.

Han seier at risikoen for misleghald aukar når eit land er i krig og mottar stor sivil og militær bistand, noko Noregs regjering har vore tydeleg på.

Interessert i utanriks? Høyr utanriksredaksjonen sin podkast:

Publisert 14.11.2025, kl. 21.50

Read Entire Article