Pengepraten du bør ha med konfirmanten

3 weeks ago 24



Ikke alle ungdommer vet hva voksenlivet koster. Det kan det være lurt å ta en prat om før konfirmasjonspengene skal brukes, ifølge økonom.

 Carina Johansen/NTB
KONFIRMASJON: De fleste konfirmantene ønsker seg penger til konfirmasjonen. Bunad er også på ønskelisten til flere. Foto: Carina Johansen/NTB

Publisert 19.05.2024 08:25

I tillegg til nasjonaldagen, rommer mai også flere konfirmasjoner for spente 14- og 15-åringer.

I forbindelse med konfirmasjonen, får flere av tenåringene mer penger enn de noen ganger har hatt på én gang.

Det er ikke nødvendigvis så lett for en konfirmant å vite hva en ønsker, eller bør, bruke pengene sine på. Derfor anbefaler forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB at foreldre tar en pengeprat med ungdommene sine.

Får sjokk av voksenlivet

Sandmæl har ved flere anledninger reist rundt på skoler for å snakke om privatøkonomi. Her opplever hun stadig at unge ikke vet hva ting faktisk koster.

– Mange får seg et sjokk fordi de ikke visste hvor mye det kostet å komme inn på boligmarkedet, og ikke visste at de måtte ha depositum for å leie leilighet eller hvor mye det koster med strøm, forteller Sandmæl.

 Kristin Grønning / TV 2
PRIVATØKONOMI: Forbrukerøkonom SIlje Sandmæl i DNB tror åpenhet om kostnader i voksenlivet kan føre til at konfirmanter tar gode valg når de skal forvalte egne konfirmasjonspenger. Foto: Kristin Grønning / TV 2

Forbrukerøkonomen tror at dersom foreldre tar en pengeprat med barna sine om fremtiden, hva voksenlivet koster og hva de kan bruke konfirmasjonspengene til, kan det hjelpe ungdommene:

– Ved at de unge vet hva som venter dem, blir det også enklere å ta valg, sier hun.

En prat om økonomi og voksenlivet vil gi konfirmanten kunnskapen de trenger, slik at de kan ta valg ut fra det, og slipper å angre på valget i ettertid.

– Hvis du ikke forteller om det, så er det å frata barna muligheten til å ta kloke valg. Det vil man jo ikke, legger Sandmæl til.

Hun anbefaler at pengepraten inneholder informasjon om å leie leilighet, boliglån, renter, budsjett, inntekt, utgifter og sparemål.

I faktaboksen under kan du se Sandmæls forslag til innholdet i en pengeprat:

Dette er pengepraten du bør ha med konfirmanten

• Eie eller leie

Forklar at de har to valg når de skal flytte hjemmefra, leie eller eie. For å kunne leie må de ha spart opp til et depositum – gjerne tre måneders leie. Skal de kjøpe, må de ha 15 prosent egenkapital. Det vil si at de må ha spart opp flere hundre tusen kroner.

• Boliglån og renter

Vis konfirmanten hvor mye dere betaler ned på boliglånet. Forklar at det koster dere x antall kroner å låne penger, fordi dere betaler rente, og det vil ta dere x antall år å nedbetale. Forklar ungdommen at renten på et forbrukslån eller kredittkort er mye høyere enn et boliglån, fordi banken ikke har sikkerhet i noe.

• Mat og forbruk

Logg dere inn i mobilbanken og vis ungdommen hvor mye familien bruker på mat, forsikringer, klær, strøm, fritidsaktiviteter, mobil og bredbånd i måneden.

• Budsjett

Hvis dere ikke allerede har et budsjett, kan det være en fin øvelse å sette opp et sammen barna. La dem finne ut av hvilke kostnader som kan kuttes ned på og hvordan dere skal gjennomføre det.

• Snakk om inntekt

Ungdom over 15 år kan ha arbeid som ikke er til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Det betyr at de eksempelvis kan ta butikkarbeid og rydde- og vedlikeholdsarbeid i parker.

• Ansvar for utgifter

Bli enige om hvilke utgifter og oppgaver de bør ha ansvaret for. Gir dere lommepenger, anbefaler jeg å gi det månedlig, gjerne inn på en konto der de har bankkort. På den måten er det lettere å sette over til månedlig sparing.

• Sparemål

Sett opp noen sparemål, slik at konfirmanten ser hvor mye de må spare i måneden for å nå målene sine.

Viktig spørsmål å stille seg selv

De fleste konfirmantene forteller at de ønsker seg penger i gaver. Ellers ønsker de seg også elektronikk som PC og nettbrett, bunad, smykker, klær, sko, moped, reise, sportsutstyr, veske og utdannelse.

Sandmæl forteller at det ikke er noe fasitsvar på hva konfirmantene bør bruke pengene sine på.

– Men det som alltid kan være et godt spørsmål å stille seg selv er: «Hva er det verdt å bruke pengene på?», sier hun.

Økonomen anbefaler derfor å hjelpe barna med å sette opp en spareplan for målene de selv har satt seg. Planen bør inneholde hva målene er, hva det vil koste, hvor lang tid det vil ta og hva som skal til for å oppnå dem.

– Det er jo både motivasjon til å bruke konfirmasjonspengene fornuftig, og ikke minst å komme seg inn på jobbmarkedet, forteller Sandmæl.

Dersom sparemålet til konfirmanten for eksempel er en moped, anbefaler økonomen å finne den beste sparerenta for å oppnå målet. 

Er målet å spare til bolig, er det verdt å vurdere BSU, mens en aksjesparekonto kan være fin for å investere i aksjemarkedet dersom sparemålet er lenger frem i tid.

Føler man at man ikke har nok kunnskap om penger og økonomi selv, oppfordrer Sandmæl til å kontakte rådgivere i banken som kan gi veiledning.

Sjekk beløp med andre

Noen ganger kan det også være vanskelig for gjestene å vite hvilket gavebeløp man skal gi til konfirmanten.

– Grunnen er gjerne at man ikke ønsker å skille seg ut. Man vil gjerne gi det samme som de andre vennene, tantene eller onklene, sier hun og fortsetter:

– Det kan derfor være lurt å høre med de andre hva de skal gi, nettopp fordi mange lurer på det samme.

Sandmæl understreker at det likevel ikke betyr at man bør gi likt beløp. Mange har forskjellig økonomi, og dette bør man ta hensyn til.

Ifølge en fersk undersøkelse fra DNB i mai, kommer det frem at foreldre i snitt gir 10.000 kroner til barnet sitt i konfirmasjonsgave.

Se hele listen på hva folk gir i konfirmasjonsgave i snitt under her:

Dette gir vi i snitt i pengesum til konfirmanten

• Foreldre gir i snitt 10.006 kroner til konfirmanten

• Besteforeldre: 6531 kroner

• Onkler og tanter: 1580 kroner

• Gjester som skal i selskapet, men konfirmanten er ikke deres barn eller barnebarn: 1235 kroner.

• Andre som ikke skal i selskapet, og som heller ikke er i slekt med konfirmanten: 535 kroner.

Undersøkelsen er gjennomført av Ipsos på vegne av DNB, våren 2024. Svarene i undersøkelsen er basert på intervjuer med 1001 personer.

Dersom det er mulig, oppfordrer også økonomen til en kontantfri konfirmasjon. Årsaken er at det er mye enklere for gjestene, i tillegg til at det blir mindre synlighet rundt hvem som gir hva, når kontantene ikke havner på gavebordet.

– Som foreldre gjør du både konfirmanten og gjestene en tjeneste ved å opprette en sparekonto og en aksjesparekonto som gjestene kan overføre en sum til, forteller Sandmæl.

Her kan man sette opp de ulike sparemålene til konfirmanten, slik at gjestene selv kan velge hvilket sparemål de vil bidra til.

Read Entire Article