Politikere som deltar i reality-show skal også ta stilling til kriger, budsjetter og hvem som eier historien.

GJESTEKOMMENTAR: Akkurat nå foregår det en kamp om historien. I USA prøver Trump å styre universiteter, presse og museer. I Russland blir kunstnere fengslet, og Putin kontrollerer fortellingen om krigen i Ukraina.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (28) fotografert da hun ble kåret som vinner av realityprogrammet Kompani Lauritzen våren 2022. Foto: Thomas Andersen / TV 2

For ikke å snakke om i Palestina, der bruker ikke Netanyahu bare mer subtile virkemidler som å miste bevilgninger, jobb og anseelse, trussel eller fengsel, han dreper journalister slik han utsletter et helt folk.

Over hele verden, også i land vi anser som demokratiske og frie, blir kunstnere, forskere, og journalister fengslet og truet for å si andre ting enn det myndighetene ønsker skal være den rette fortellingen. Både amerikanerne, kineserne og russerne bruker sosiale medier, trollfabrikker og svertekampanjer i sin kognitive krigføring.

Et enormt press

Det vi kaller den frie redaktørstyrte pressen er under et enormt press fra alle kanter, og tydeligvis også innenfra. Nylig trakk BBC-sjefene Tim Davie og Deborah Turness seg etter at det ble avslørt at BBC hadde kryssklippet en tale av Trump, slik at innholdet forandret seg. I kjølvannet av dette har NRK endret et innslag om Trump på Supernytt, der måten det var klippet på kunne tolkes annerledes enn det opprinnelige innholdet i talen han holdt.

I mellomtiden har kulturminister Lubna Jaffery, som fra før har syntes det var en del av oppdraget å blotte puppene sine på Pride-arrangement, sunget «I want to break free» av Queen, i rosa kaninkostyme i Maskorama på NRK. Tidligere justisminister Mehl, som gikk inn i stortinget som «lekesoldat» i «Kompani Lauritzen» på TV 2, samtidig som Russland invaderte Ukraina, danser ut av stortinget med paljetter og bar mage i «Skal vi danse» på samme kanal. Selv om det på rulleteksten før hver episode av «Kompani Lauritzen» ble opplyst at serien var spilt inn før Mehl ble justisminister og at hun nå ikke er politiker lenger, kan man lure på hva motivasjonen hennes har vært.

Vi får brokkolier og hybelkaniner

Kjendis-politiker Simen Velle, som har deltatt i serien «Vokteren» på TV 2, synes ikke det er noe problem å delta i reality på tv. Han deler nok oppfatning med Mímir Kristjánsson, Emilie Enger Mehl, Lubna Jaffery, Trygve Slagsvold Vedum, Abid Raja, Sandra Borch, Anette Trettebergstuen, Olaug Bollestad, Rauand Ismael, Henrik Asheim, Sveinung Rotevatn, Guri Melby, Simen Velle og Ola Svenneby og muligens noen flere jeg ikke har fått med meg. De har danset, lekt krig og bonde, laget mat, lurt og løyet, dummet seg ut og kommentert på «Sofa», «Kompani Lauritzen», «Farmen», «Kokkeskolen», «Skal vi danse», «Påskekrimlekene», og «24-stjerners julekalender», og vi «folket» har fått se «andre sider» av dem. Vi har «blitt kjent» med dem. De har «utfordret» seg selv, og tjent penger, fått eksponert seg, fått en «plattform» og jeg vet ikke hva, men avisene er fulle av hybelkaniner, brokkolier og rekrutter.

De samme politikerne, og den samme pressen, skal ta stilling til kriger, budsjetter og hvem som eier historien. At vi har en kulturminister som den ene dagen blir stemt ut av hele det norske folk og må stabbe seg ut av Maskorama med kaninhodet under armen, og den neste skal ta stilling til Nasjonalmuseets ansvar for å ta standpunkt i politiske saker, er i mitt syn problematisk. Like problematisk som at NRK mener at det at de er en nyhetskanal, gjør at de ikke kan boikotte Grand Prix på grunn av Israels deltagelse. Den samme «Nyhetskanalen» som har som førstesidestoff hvem som kan skjule seg bak Brokkolien, Skrotnissen og Badeanda.

Noen ganger tenker jeg at jeg lever i en slags roman. En roman jeg føler jeg har lest. I en bedøvet verden der politikerne legger ut videoer av seg selv der de drikker øl på flyplassen med stikk til rikfolk, eller halvsannheter om ferjer og budsjetter, eller «beefs» med Oljefondet, eller deltar i podkaster, og lager «stories» på Instagram. Politikerne er blitt influensere som er mer opptatt av å legge ut Tiktok-videoer fra talene de holder i stortingssalen enn hva de faktisk sier og bestemmer. De er med i et evig reality-show der det handler om å ikke bli stemt ut.

Pressen lager «innhold»

Og pressen følger etter. De lager «innhold», og skal «nå de unge». Den eneste måten å gjøre det på er tydeligvis å lage kjappe filmsnutter, podkaster og korte saker som «alle kan forstå». Det handler om «klikk», inntekter og flest «visninger». Journalister som politikere er blitt kjendiser som lager show. De samme journalistene som forteller oss hvordan det egentlig står til i verden, kaster terninger på restauranter den neste. De har kuttet i kulturstoff, kuttet i redaksjoner, og kuttet i kommentarer. 

Mens politikerne danser, synger og dyrker poteter, og forsidene av avisene er fylt av paljetter, brokkolier og gråtende fotballsupportere, foregår det en langsom dreining av historien. I USA sender presidenten militæret mot sin egen befolkning etter å ha brukt krefter på å stoppe munnen på kunstnere, journalister og akademia. Han kontrollerer hvilke bøker som finnes i bibliotekene, og han struper finansieringen til universiteter som ytrer ting han ikke liker. Vi må ikke sove foran skjermene våre mens det samme skjer i Norge.

• Natasja Askelunds siste gjestekommentarer og artikler om henne
• Øvrige siste gjestekommentarer