Reddes fra kjøttkvernen med fjernstyrte roboter

10 hours ago 4

Ukrainske soldater bruker fjernstyrte kjøretøyer for å levere forsyninger og redde skadede fra frontlinjen.
Russiske droner gjør det livsfarlig å operere der med vanlige kjøretøyer.
Videoer viser dramatikken fra frontlinjen.
Kommandant Kostyantyn og hans menn ble rammet av et russisk droneangrep en uke etter VG sitt besøk.

På en base 30 kilometer fra fronten øst i Ukraina, trener en gruppe soldater på å redde ut kolleger og frakte forsyninger med fjernstyrte firehjulinger.

Uten disse kjøretøyene ville situasjonen i kampsonene vært om mulig enda verre.

– Frontlinjen er et helvete nå. Det er nesten ikke mulig å operere der, sier Kostyantyn.

Han er kommandant for det robotiske kompaniet og bekrefter det som etter hvert er blitt tydelig:

Droner i hopetall

Dronene ved fronten gjør det krevende for soldater å operere der. Å få forsyninger inn med vanlige militære kjøretøyer er nesten umulig. Russiske droner kommer i hopetall, flyr inn i bilene og eksploderer.

Å hente ut skadede og drepte er like farlig.

En video delt av det ukrainske Kastus Kalinoŭski-regimentet viser hvordan Humveen deres angripes:

– Ukrainske styrker kan ha gode posisjoner ved fronten. Men om vi ikke får inn forsyninger og nytt personell, så er disse posisjonene ubrukelige.

– Nå er eneste veien inn til fots, fordi kjøretøyer blir tatt ut av droner, forteller han.

Å gå inn krever tid. Soldatene må bevege seg sakte og hele tiden gjemme seg for dronene. Og mange mister livet eller blir såret på veien.

Krigen i Ukraina

Konflikten startet i 2014 da Russland annekterte Krim-halvøya fra Ukraina og startet samtidig militære operasjoner i Øst-Ukraina i regionene Donetsk og Luhansk.
Den 24. februar 2022 lanserte Russland en fullskala invasjon over flere fronter i Ukraina.
Frontlinjen står nå ganske stille, til tross for både ukrainske og russiske offensiver.
Russland gjennomfører ukentlig voldsomme angrep mot blant annet Ukrainas energiinfrastruktur med droner og missiler for å ødelegge strømnett og forårsake strømmangel.
Bruk av droner er nå årsaken til rundt 80 prosent av tapene i krigen.
Menneskelige og materielle tap er enorme: Ukraina har millioner av internt fordrevne og flyktninger, og begge sider har hatt betydelige militære tap.
Internasjonal støtte til Ukraina er omfattende, med våpenleveranser, økonomisk bistand og sanksjoner rettet mot Russland.

– Livsfarlig

– En linje på ca. 20 kilometer i bredden er livsfarlig nå. Der opererer FPV-droner, både fiberoptiske og vanlige, sier Kostyantyn.

Derfor er jobben han og soldatene nå gjør forskjell på liv og død.

Små, firehjulsdrevne kjøretøyer sendes inn med forsyninger og henter ut skadede soldater. Mens operatørene sitter på avstand og styrer med fjernkontroller.

Videoer viser også at de brukes for å hente ut russiske krigsfanger fra fronten.

De kan operere opp mot ti kilometer fra nullpunktet, altså senter av frontlinjen mellom Ukraina og Russland.

– Det er oppdrag hver eneste dag. Disse kjøretøyene er helt avgjørende. Vi ville ikke fått inn mat eller hentet ut folk fra disse stedene uten dem, sier soldaten Dmytro.

Hardt rammet

Han forteller at den største trusselen også mot dem er de russiske dronene. Det skal VG få melding om en uke etter at vi besøkte soldatene i øst.

Da blir Kostyantyn og hans menn hardt rammet i et russisk droneangrep.

– Vi har egne droner i luften både for beskyttelse og for å overvåke kjøretøyene vi sender inn. Men vi er også svært utsatt for de russiske dronene som jakter på oss, sier han.

Teknologien utvikler seg i forrykende tempo. FPV-droner som flyr med fiberoptiske kabler er ikke mulig å jamme.

Rekkevidden er allerede oppe i 30 kilometer. Om ikke lenge regner ukrainske eksperter med at de kan fly distanser opp til 100 kilometer.

Det vil gjøre jobben til Dmytro og hans kolleger enda farligere.

– Vi jakter russiske droneoperatører og de jakter våre. Og så handler det om å ta ut forsyningslinjene. Om man tar forsyningene, vil soldatene på fronten bli kanonføde, sier kommandant Kostyantyn.

Ble angrepet en uke senere

Akkurat nå er den begrensede avstanden radiosignaler rekker og levetiden til batterier den største utfordringen i utviklingen av drone- og robotteknologi.

– Fra 2022 har krigen forandret seg helt. Russerne bruker teknologien vi har, og investerer voldsomt i den. De er kommet på et ekstremt høyt nivå. Hos oss går det fortsatt for sakte, vi klarer ikke å produsere store nok mengder droner ennå, sier han.

Bilder og videoer sendt fra kommandant Kostyantyn en uke senere, viser hvor farlig jobben deres er:

Under intense kamper i øst gjennomførte de evakuering med de fjernstyrte kjøretøyene. I løpet av kort tid rammer tre russiske droner bilen deres, og de mister flere fjernstyrte kjøretøyer i angrepet. Alle mennene hans overlevde.

«Logistikken ved fronten er nå nesten umulig», skriver han på melding.

Anton Kudinov bidro i felt til denne reportasjen.