Ryddet rommet til sin drepte datter – fant drapsmannen i dagboka hennes

Onsdag 28. april 2010 forsvinner 15 år gamle Candice Parchment fra Forest Park utenfor Atlanta, Georgia i USA.

De neste seks timene forsøker moren Caffian Hyatt å ringe henne, uten å få svar. Samme kveld mottar Caffian en SMS-melding fra datterens telefon: «Jeg er i Tennessee». Moren blir overrasket over at datteren plutselig befinner seg over 30 mil unna. Noen sekunder senere kommer enda en melding som lyder: «Jeg er okay».

Caffian nekter å tro at det er datteren som har skrevet meldingene, og begynner å bli urolig. Hun har et godt og nært forhold til datteren, og det gir ikke mening at hun plutselig skal rømme hjemmefra.

Hun ringer datterens telefonen enda en gang, men får ikke svar.

Caffian kontakter politiet for å melde datteren savnet. Men de tar ikke forsvinningen på alvor. Politiet beroliger henne med at tenåringsjenter stadig vekk rømmer hjemmefra, og at datteren etter all sannsynlighet vil komme hjem på egen hånd.

Men Candice kommer aldri hjem igjen.

Liket blir funnet

I november 2010 – sju måneder senere – kontaktes politiet av en turgåer som har funnet et skjelett under en madrass i skogen, noen hundre meter fra Candices hus.

En DNA-test bekrefter at det er Candice. Nærmere undersøkelser viser at hun ble drept av et knivstikk i brystet.

Politiet mistenker først at drapsmannen er Artemio Hernandez. I oktober 2010 hadde han voldtatt og drept 17 år gamle Monica Ambriz, i samme område hvor Candice bodde og ble funnet død.

Etterforskerne intervjuer Artemio i fengsel. De viser ham bilder av Candice og spør om han vet noe om drapet. Han ser på bildene og sier: «Hun har jeg aldri sett før. Jeg drepte hun andre, men ikke hun der». Artemio har tidligere tilstått sine ugjerninger og sitter i fengsel på livstid, og politiet tror på ham når han sier at han ikke kjenner til Candice.

Politietterforskerne intervjuer deretter flere som kan stå bak drapet, men alle sjekkes ut av saken.

Drapet på Candice forblir uoppklart i mer enn ett år.

Dagboka endrer alt

I november 2011 er Candices mor Caffian på flyttefot. Rommet til datteren har hun latt stå urørt siden drapet halvannet år i forveien, men nå er hun nødt til å pakke sammen tingene hennes.

I pakkeprosessen finner hun datterens dagbøker. Candice var en notorisk dagbokskribent. 15-åringen var opptatt av å loggføre livet sitt, og drømte om å bli journalist eller tekstforfatter som voksen.

Caffian blar og skumleser i dem – og så går det opp for henne at dagbøkene muligens kan gi svar på hva som hendte med Candice.

Caffian finner datterens nyeste og siste dagbok. Der leser hun en oppføring fra 5. januar 2010 – tre måneder før drapet – som gir henne frysninger nedover ryggen:

«Jeg snek meg ut av huset for å møte to venner; begge var gutter. Jeg gikk nedover veien. Det var mørkt. Det var et forlatt hus der en av skolekameratene mine bodde. Jermaine og Marshae lurte meg til å gå til huset. Så i det øyeblikket tenkte jeg ikke. I huset var det mørkt. Det eneste lyset jeg hadde var telefonlyset mitt.»

Og så tar det en enda mørkere vending:

«Jermaine slo meg i hodet med en rake. Først trodde jeg det var et uhell. Det var det ikke. Marshae blokkerte døren slik at jeg ikke kunne komme meg ut. Jeg prøvde å finne på unnskyldninger, men de brydde seg ikke. Jermaine tok tak i meg og kvalte meg. Jeg slet med å puste. Vær så snill, la meg gå, sa jeg. Jeg prøvde å komme meg vekk. Glidelåsen på buksen min ble dratt ned. Jeg var redd. Guttene, du vet hvem, prøvde å ta telefonen min. Jeg kjempet, de klarte det ikke. Noen minutter senere så vi et billys foran det forlatte huset. Jeg var så glad, men likevel redd. De lot meg gå. De fikk panikk og ba meg om ikke å fortelle det til noen.»

Candice avslutter dagbokoppføringen med:

«Vel, dagbok, denne natten har skremt meg til døde.»

Caffian får hakeslepp når hun leser. Hun husker den kvelden godt – bilen som ankom det forlatte huset var nemlig hennes. Caffian hadde kjørt rundt den kvelden for å finne Candice, og hun husker at datteren kom ut av huset og satte seg i bilen. Candice hadde ymtet at hun hadde blitt angrepet, men nektet å fortelle hvem det var – eller hvor alvorlig det var.

Nå vet Caffian fornavnene på overgrepsmennene: Jermaine og Marshae. Hun tar med dagboka til politistasjonen og overleverer den til etterforskningslederen.

Ved å snakke med Candices venn, Danny Jackson, identifiseres overgrepsmennene som Jermaine Robinson og Marshae Hickman.

Danny sier til etterforskerne at Candice fortalte ham om voldtektsforsøket, og at han ble sint på hennes vegne. Danny hadde da konfrontert Jermaine og bedt ham holde seg langt unna Candice.

Marshae og Jermaine

Marshae er lett å finne, siden han soner i fengsel for et innbrudd. Han har en trøblete fortid og har tilbrakt mye tid bak murene, men var ikke fengslet da Candice ble drept.

I samtale med politiet innrømmer Marshae at han møtte Candice dagen hun forsvant, men han er vag på detaljene og nekter for å ha noe med drapet å gjøre.

Marshae rykker uansett til toppen av mistenktlista til etterforskerne av flere årsaker: I april 2010 bodde han rett over veien for skogholtet Candice ble funnet drept; han kjente henne og var kanskje den siste som så henne; han er nevnt i dagboka i forbindelse med voldtektsforsøket.

Etterforskerne klarer så å spore opp Jermaine Robinson og bringer ham inn til avhør. Politiet lyver til ham og forteller at Marshae sitter i avhørsrommet ved siden av og gjør klar en tilståelse. Jermaine responderer umiddelbart: «Det var han som drepte henne!». Jermaine sier også at Marshae hadde truet med å drepe ham om han ikke tok livet av Candice.

Marshae tilstår

Politiet forstår at de er på rett vei til å oppklare drapsgåten, men de trenger en tilståelse fra Marshae.

De forsøker seg på en taktikk som involverer løgn. Etterforskerne forteller Marshae at de har funnet DNA-et hans på kroppen til Candice.

Det får Marshae til å fortelle i detalj hva som skjedde onsdag 28. april 2010:

Marshae hadde fulgt etter Candice inn i skogholtet. Han var sint fordi hun hadde fortalt Danny om voldtektsforsøket, og han var redd for å havne i fengsel hvis hun fortalte det til enda flere. Han løp mot henne bakfra og la armen rundt nakken hennes og strammet til. Candice sluttet etter hvert å bevege seg. Han gjemte henne deretter i skogen og la en madrass over henne.

Selv om det er bevis for at hun ble knivstukket, tilstår Marshae bare at han kvalte henne.

Rettssaken

Rettssaken mot Marshae og Jermaine starter i juli 2012. Marshae erklærer seg skyldig, og leser et brev hvor han beklager sine ugjerninger.

Tross anger og tilståelse, dømmes Marshae for drap og voldtektsforsøk. Han får livstid i fengsel uten mulighet for prøveløslatelse.

Jermaine dømmes til ti års fengsel for voldtektsforsøk.

Jermaine har i dag sonet ferdig sin fengselsstraff og er løslatt. Marshae er fremdeles innelåst i Telfair State Prison i Georgia, og vil forbli fengslet resten av livet.

True crime-serien «How I Caught My Killer» er tilgjengelig på Disney+. Via flere TV 2 Play-abonnement får du tilgang til Disney+. Les mer om det her.