Salwan Momika er et symbol på urettferdighet for to politiske ytterpunkter

1 week ago 18



Salwan Momika er blitt en figur i et globalt teater hvor ulike aktører på sosiale medier ærer ham, eller ærer hans død, skriver Iselin Frydenlund. Her taler Momika i Malmö i 2023. Foto: Johan Nilsson, AP/NTB

Det rystende drapet på den muslimfiendtlige provokatøren viser hvordan Koran-brenninger inngår i et globalt teater om urettferdighet.

Publisert: 04.02.2025 22:00

Koranbrenninger i Norden hadde pågått siden 2018 da Salwan Momika entret scenen i 2023. Før hans inntreden var det Rasmus Paludan og Stopp islamiseringen av Norge (Sian) som dominerte dette mediesirkuset.

Momika var en annerledes koranbrenner i den forstand at han ikke var en hvit nasjonalist. Han var en assyrisk iraker med katolsk bakgrunn som senere ble ateist. Han så på seg selv som forsvarer av minoriteter i Midtøsten, særlig av kristne og jesidier som ble forsøkt utryddet av Den islamske staten. Han deltok også i en kristen milits i Nord-Irak, før han senere fikk midlertidig opphold i Sverige.

Momika ble et globalt mediefenomen og hadde en stor følgerskare på X og Tiktok.

Han støttet Sverigedemokraterna aktivt, og han viste offentlig støtte til Alternativ for Tyskland (AfD). Momikas muslimfiendtlighet knyttet ham til andre muslimfiendtlige nasjonalister over hele verden, inkludert India. Han var altså en aktør i en global samskriving av hat mot islam og muslimer.

Storpolitiske konsekvenser

I tillegg må vi se hans gjennomslagskraft i lys av to andre politiske forhold. Det første gjelder politisk kontekst i Midtøsten. Momika var en aktør i hjemlandet og kommuniserte med et irakisk, men også et bredere publikum i Midtøsten. Kritikken av ham var spesielt sterk i Irak, hvilket fikk store bilaterale konsekvenser for forholdet mellom Sverige og Irak.

Det andre gjelder geopolitiske forhold etter Russlands invasjon av Ukraina. Det førte til et svensk ønske om Nato-medlemskap. Da Paludan brente en koran utenfor den tyrkiske ambassaden i januar 2023, etterfulgt av Momikas koranbrenninger sommeren 2023, førte det til stor oppmerksomhet internasjonalt.

Særlig Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ønsket å forhindre svensk Nato-medlemskap på grunn av dette. Han krevde også at Sverige skulle innføre forbud mot koranbrenninger. Momikas mediesirkus fikk altså storpolitiske konsekvenser.

Etter drapet på Salwan Momika var det fest på sosiale medier. Islamister ser det som en seier, andre mener han fikk som fortjent. Ytre høyre anser ham som en martyr for legitim religionskritikk og ytringsfrihet, og han hylles nå over hele Europa, Nord-Amerika og India. Her fylles sosiale medier opp med grov rasisme mot muslimer.

Frihetsikon

En fruktbar måte å forstå Momika på er som et globalt symbol på urettferdighet. For islamister (og andre) fungerer han som symbol på rasisme og diskriminering av muslimer. For ytre høyre er han et frihetsikon mot islamsk undertrykkelse.

Paradoksalt nok fungerer altså én og samme person som et viktig symbol på urettferdighet for to helt forskjellige politiske ytterpunkter.

Salwan Momika er blitt en figur i et globalt teater hvor ulike aktører på sosiale medier ærer ham, eller ærer hans død. Drapet er dypt tragisk og fortjener vår oppmerksomhet, men også klokskap så vi ikke rives med av følelsespolitikk på sosiale medier.

Read Entire Article