– Sårbarhet Russland benytter seg av

1 hour ago 1

Saken oppsummert

Professor Tormod Heier tror sivilsamfunnet, ikke militæret, vil bli Norges førstelinjeforsvar ved et russiske angrep.
Heier mener at politiet spiller en sentral rolle i dette forsvaret, men at det ikke er tilstrekkelig rustet for oppgaven.
Forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund understreker behovet for å styrke politiet for å håndtere nye sikkerhetsutfordringer.
Justisminister Astri Aas-Hansen sier regjeringen vil øke ressursene til politiet og vurdere fremtidige behov.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

– Norges førstelinjeforsvar i møtet med de mest sannsynlige russiske angrepene i årene som kommer, er ikke de militære i Forsvaret, men sivilsamfunnet, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets Stabsskole til TV 2.

– Og i sentrum av dette forsvaret er det politiet som rår, understreker han.

Heier tror krigføringen i Ukraina har sendt Russland ned i så dyp hengemyr at det ikke vil være aktuelt med en storkrig mot Europa.

Russland vil dermed unngå angrep som kan føre til massiv gjengjeldelse fra Natos side.

– Russiske angrep må skje på en måten som gjør konflikten til et isolert bilateralt anliggende mellom Russland og Norge, sier Heier, som for tiden er gjesteforsker ved Boston University.

Heier mener det mest sannsynlige er at et eventuelt hovedangrep mot Norge vil skje med soldater i sivile klær.

– Sammen med hackere fra St. Petersburg og Moskva kan de lamme digitale tjenestetilbud rundt om i norske kommuner, samtidig som uidentifiserte droner kan eksplodere over ilandføringsanlegget på Kårstø, i boligstrøk på Smestad, i trafostasjoner rundt Tromsø og Hammerfest, eller i regjeringskvartalet i Oslo sentrum.

– Paradoks

Norge vil altså ikke bli hærtatt av russiske styrker, tror Heier.

– Det betyr at det er sivil styring og ledelse av de mange ulike krisene som utspiller seg rundt om i landet. Dette er politioppgaver, ikke forsvarsoppgaver, sier han.

Dermed må politiet håndtere soldater, fra både etterretningstjenestene og for eksempel Wagner-gruppen, som ønsker å skape stor usikkerhet og destabilisering i det norske samfunnet

– Problemet er bare at politiet ikke er rigget for dette, og det er en av de største sårbarhetene i Forsvaret av Norge – som Russland naturlig nok benytter seg av, sier han.

Heier påpeker at Norge nå satser på Forsvaret og at det fram til 2036 skal brukes 1650 milliarder kroner på dette.

– Politiet står nesten på stedet hvil. Det er et paradoks når Forsvarets evne forutsetter et robust sivilsamfunn der kriser håndteres løpende av politiet.

– Sårbare

Forbundsleder Unn Alma Skatvold i Politiets Fellesforbund mener i likhet med Heier at det er viktig at Forsvaret styrkes, men at også politiet må styrkes.

– Om det er ulovlig droneflygning, kapping av kabler, hacking av damanlegg eller jamming av GPS-signaler, så er det veldig ofte kriminalitet, sier hun.

– I denne sonen, under terskelen for krig, er vi sårbare.

Skatvold sier politimestere i hele landet rapporterer om at de sliter i en spagat.

– På den ene siden har de en økning i organisert kriminalitet, ungdomskriminalitet, det typiske politioppgavene, og så har vi nå fått denne nye sikkerhetssituasjonen som gir politiet mange og nye oppgaver.

– Hva er det politiet trenger?

– Folk. Og vi trenger utstyr, svarer Skatvold og peker blant annet på droner og antidrone-kapasitet.

Kan brukes av Forsvaret

En styrking av politiet vil også kunne være godt nytt for Forsvaret, mener hun.

– På samme måte som vi kan anmode Forsvaret om bistand før man er i krig, så kan Forsvaret også selvfølgelig gjøre det i krig.

Hun peker på desarmering av bomber og identifisering av omkomne som eksempler på kompetanse politiet sitter på som Forsvaret kan få bruk for. Det samme gjelder etterretning og cyberforsvar.

– Det er mye kompetanse politiet sitter på, som også vil og må kunne brukes i krig, sier hun.

Har bedt om utredninger

TV 2 har henvendt seg til Justis- og beredskapsdepartementet for en kommentar i saken.

Justisminister Astri Aas-Hansen sier at siden de overtok regjeringsmakten er det blitt 867 flere årsverk i politiet og PST, og at de har i neste års budsjettforslag vil øke pengebruken på politiet og PST med henholdsvis 31 og 55 prosent siden 2021.

Hun påpeker at det nå er ti år siden politireformen og at regjeringen derfor vil «se på hva slags politi vi trenger i fremtiden».

– Det er viktig at politiets midler går til politikraft og kriminalitetsbekjempelse. Vi vil derfor be politiet utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter, sier hun.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker politiets oppgaveportefølje og vi jobber med langtidsplaner for politi. Som en del langtidsplanarbeid har vi sendt bestillinger til politiet og PST for å utrede hvilke oppgaver de skal ivareta i den øvre delen av krisespekteret. Vi har også opprettet et politirolleutvalg som skal bidra til å belyse viktige spørsmål om videreutviklingen av politiet.

Hele justisministerens svar:

TV 2 har spurt justisdepartementet hva regjeringen mener om at politi, på lik linje med forsvaret, bør få mer penger, om de tenker satsingen på politiet er stor nok og om politiet er beredt til å truslene fra Russland.

Dette er hele svaret fra justisminister Astri Aas-Hansen:

«Hver eneste dag gjør politiet og PST en viktig jobb for å forebygge, etterforske og avverge alvorlige hendelser som truer nasjonens sikkerhet.

Alle i Norge skal føle seg trygge. Arbeiderparti-regjeringen har prioritert politiet og styrket budsjettet til politiet og PST. Det er om lag 867 flere årsverk i politiet og PST nå enn da vi overtok regjeringskontorene i 2021.

Med Arbeiderparti-regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år vil politiet ha et totalt driftsbudsjett på om lag 27 milliarder kroner, en nominell økning på om lag 6,5 milliarder kroner siden 2021. Det er en økning på 31 prosent. Med forslaget til statsbudsjett vil PST ha et driftsbudsjett på 1.882 millioner kroner, en nominell økning på om lag 668 millioner kroner siden regjeringen tiltrådte i 2021. Det tilsvarer en økning på 55 prosent.

Det er nesten ti år siden politireformen. Regjeringen arbeider med å innføre langsiktige planer for politiet som skal bidra til mer langsiktig styring av politiet. Dette er noe politiet selv vil ha og har etterlyst lenge.

Vi må sørge for at styringen av politiet bygger på operative vurderinger og politifaglig råd – ikke symbolpolitikk. Det er en utfordrende sikkerhetssituasjon og kriminaliteten har blitt grovere og mer alvorlig de siste årene. Det er ti år siden politireformen, og det er nødvendig å se på hva slags politi vi trenger i framtiden.

Det er nødvendig å se på hvordan politiets ressurser og budsjett kan gi mest mulig politikraft for pengene. Det er viktig at politiets midler går til politikraft og kriminalitetsbekjempelse. Vi vil derfor be politiet utrede hvordan ressursene i politiet kan utnyttes best mulig og hvordan dette kan bidra til å redusere unødvendige utgifter. Politifaglige vurderinger skal ligge til grunn for oppfølgingen av arbeidet. Regjeringen arbeider samtidig med å innføre langsiktig planer for politiet for blant annet å sikre en bærekraftig utvikling av politiet. Totalt sett vil dette bidra til at vi får større grad av trygghet og mer kriminalitetsbekjempelse for pengene.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker politiets oppgaveportefølje og vi jobber med langtidsplaner for politi. Som en del langtidsplanarbeid har vi sendt bestillinger til politiet og PST for å utrede hvilke oppgaver de skal ivareta i den øvre delen av krisespekteret. Vi har også opprettet politirolleutvalg som skal bidra til å belyse viktige spørsmål om videreutviklingen av politiet.»

Read Entire Article