Seks måneder i et mørkt rom – dette vet vi om livet i Hamas’ fangenskap

1 month ago 20



Dette vet vi om hvordan livet i fangenskap var for de fire israelske gislene som ble frigitt forrige lørdag.

Andrei Kozlov (27) bistås av israelske soldater etter å ha blitt reddet lørdag 8. juni. Foto: Marko Djurica, Reuters/NTB

Publisert: 17.06.2024 21:11

Kortversjonen

Ingen av de fire gislene som ble reddet fra Hamas’ fangenskap i Gaza forrige lørdag, har snakket offentlig om opplevelsene sine. Dermed er det fortsatt mye som er uvisst om de åtte månedene de ble holdt fanget i flyktningleiren Nuseirat.

Men i løpet av uken som har gått, har intervjuer med slektninger og venner, samt israelsk militært og medisinsk personell, begynt å forme et bilde av hvordan livet har vært i Hamas’ fangenskap.

– Viste tegn på mishandling

De frigjorte gislene fremsto smilende og oppvakte på bildene som gikk verden rundt forrige lørdag.

Men lederen for det medisinske teamet som tok dem imot, Itai Pessach, sier at den tilsynelatende friske fremtoningen handlet om adrenalin og gleden over å bli reddet.

Gislene, som ble fraktet rett til et sykehus i utkanten av Tel Aviv etter å ha blitt reddet, var underernærte og hadde muskelsvinn, forteller han til The New York Times.

– Alle viste tegn på å ha blitt mishandlet, straffet og torturert både fysisk og psykisk på mange måter, sier Pessach.

Almog Meir Jan (22), Noa Argamani (26), Shlomi Ziv (41) og Andrei Kozlov (27) gjenforenes med familiemedlemmer. Foto: Israeli Army, Reuters/NTB

Holdt i mørkt rom i seks måneder

Almog Meir Jan (22), Andrei Kozlov (27) og Shlomi Ziv (41) skal ha tilbrakt seks måneder i et mørkt rom, der de sov på madrasser på gulvet, skriver The Wall Street Journal. De tre mennene brukte tiden sin på å spille kort, studere arabisk, lære hverandre hebraisk eller russisk og skrive i dagbøker for å holde telling på dagene. De kunne høre den palestinske barnefamilien som bodde i etasjen under, men møtte dem aldri. Én gang, da familien var ute, fikk de gå ned og bruke kjøkkenet deres.

Mennene ble straffet hvis de ikke fulgte strenge regler, blant annet med å bli låst inne på badet og dekket med tepper i den intense varmen. Broren til et av gislene sier til CNN at de ble straffet for småting, men at gisseltagerne prøvde ikke å lage fysiske merker på gislene.

Det har kommet ut få detaljer om opplevelsene til Noa Argamani (26), som ble reddet ut fra en bolig et par hundre meter fra huset mennene befant seg i.

Moren og kjæresten til Andrei Kozlov har gjenfortalt noe av det han har sagt, til mediene. Foto: Marko Djurica, Reuters/NTB

– Usikker på om soldatene ville drepe eller redde ham

Moren til Andrei Kozlov, Evgeniia Kozlova, forteller til The New York Times at sønnen igjen og igjen fikk samme beskjed fra fangevokterne: at verden hadde gitt ham opp, og at familien hans var gått videre. Faren, Mikhail Kozlov, forteller til CNN at fangevokterne sa til sønnen at gislene var et problem for Israel, og at Israel ville drepe dem. Andrei skal ha blitt så overbevist at da de israelske soldatene brøt seg inn i huset hvor han ble holdt fanget, var han usikker på om de ville drepe eller redde ham.

Kozlov skal ha vært bundet med hendene bak på ryggen de første to månedene, sier foreldrene hans til den israelske kringkasteren Kan, gjengitt av The Times of Israel.

Hamas hevder å ha behandlet gislene bra sammenlignet med hvordan Israel behandler palestinske fanger.

Almog Meir (22) viser tommel opp til fotografene etter å ha blitt reddet fra åtte måneders fangenskap på Gazastripen. Foto: Marko Djurica, Reuters/NTB

Innfører lokal, taktisk våpenhvile

Til tross for israelsk jubel over å få fire gisler hjem, har Israel fått sterk kritikk over det høye antallet palestinere som ble drept i redningsoppdraget. Ifølge de Hamas-styrte helsemyndighetene i Gaza ble 274 palestinere drept og 698 skadet. Aftenposten har ikke mulighet til å verifisere tallet, og Hamas skiller ikke mellom stridende og sivile.

Israel har også møtt sterk kritikk for å hindre humanitær hjelp å komme inn på Gazastripen. FN sier at én million mennesker i Gaza kan nå høyeste nivå av sult innen midten av juli, melder AP.

Søndag erklærte den israelske hæren (IDF) at de vil innføre taktiske og lokale pauser i militær aktivitet for å få inn mer nødhjelp.

– For å øke volumet med nødhjelp som kommer inn i Gaza, og som følge av nye diskusjoner med FN og internasjonale organisasjoner vil en lokal, taktisk pause på militær aktivitet finne sted fra klokken 8 til 19 hver dag, skriver IDF på X.

Området pausen skal finne sted, er veistrekningen som leder fra Kerem Shalom-overgangen mellom Gaza og Israel til Slah al-Din-veien og videre nord.

IDF spesifiserte senere at dette ikke innebærer en reduksjon av den totale militære aktiviteten sør i Gaza, og at krigføringen i Rafah vil fortsette som før.

Read Entire Article