Skytingene i Sverige stuper – men advarer mot å tro at det er over

Høstsolen ligger som et gyllent slør over torget i Stockholm-bydelen Rinkeby. Her er det latter, småbarn i fotballlek, eldre på benken med historier å fortelle.

Men nettopp Rinkeby har vært selve symbolet på Sveriges gjengkrig – med skuddvekslinger som har truet med å ramme hvem som helst.

Utenfor politihuset i Rinkeby møter VG kommunepoliti Bilal Ayranci.

Ayranci har selv rykket ut til både skytinger og sprengninger her.

Men nå beskriver han en helt annen virkelighet.

– På det meste hadde vi rundt 27 skytinger på ett år. I år er vi på null. Så vi krysser fingrene, sier Ayranci til VG.

Utviklingen er enda mer slående nasjonalt.

Første halvår 2022 registrerte svensk politi 205 skytinger. I samme periode i år: 39. Antallet drepte falt fra 34 til åtte.

Etter flere år med norske overskrifter om Sveriges gjengkrig er spørsmålet derfor blitt snudd på hodet:

Hva har Sverige gjort riktig?

Svaret kommer på et politisk ladet tidspunkt. Søndag går svenskene til valg, etter flere år der gjengkriminaliteten har vært blant landets mest dominerende politiske spørsmål.

Hele samfunnet mobiliserte

Henrik Angerbrandt, forsker ved det svenske Brottsförebyggande rådet (Brå), beskriver svært krevende tider med skytevåpenvold i vårt naboland fra rundt 2013 og fram til 2022.

Så snudde det.

– Fra 2023 og framover har det gått gradvis ned, med ganske kraftige reduksjoner de siste årene, sier han til VG.

Enhetsråd ved Brås forskningsenhet for økonomisk og organisert kriminalitet

Henrik Angerbrandt

Forskeren peker på at skytingene tidligere i større grad ble sett på som noe som foregikk mellom kriminelle. 

Men etter hvert eskalerte volden og fikk langt større konsekvenser for resten av samfunnet.

– Det ble en slags mobilisering. Det ble en politisk sak som har vært veldig dominerende de siste årene, sier han.

Så hva gjorde de egentlig , som fikk endret kursen?

VG stiller spørsmålet til Dan Windt, som jobber med vold i kriminelle miljøer.

Den garvede politimannen er tydelig på at det ikke finnes noen «silver bulletsilver bulletEt engelsk uttrykk som betyr en enkel og perfekt løsning på et vanskelig problem.», altså én enkel løsning. Men han trekker frem de viktigste tiltakene som ble gjort samtidig, og som nå har gitt resultater.

Politiinspektør ved politiets nasjonale driftssenter.

Dan Windt

Han forteller at svensk politi allerede før nedgangen pågrep stadig flere – men uten at skytingene dermed gikk ned.

Vendepunktet mener han kom da politiet begynte å arbeide langt tettere på tvers av regioner.

– Da vi begynte å jobbe mye mer integrert og dele informasjon med hverandre, var det det som gjorde forskjellen, sier Windt.

En annen viktig endring er at politiet forsøker å komme tidligere inn i hendelsesforløpet.

De etterforsker i større grad forberedelser til drap og forsøker å identifisere personer som står i fare for å utføre vold, før en skyting faktisk finner sted. Et eksempel er at de jobber tett med sosialtjenesten og skoler.

En del av kampen mot gjengene har flyttet seg til sosiale medier.

Windt forteller at politiet følger med på blant annet Instagram, Snapchat og TikTok, der unge lokkes med penger og spennende oppdrag.

– Det finnes fortsatt de som rekker opp hånden og sier: «Jeg kan tenke meg å begå kriminalitet.», forteller han.

Når politiet identifiserer en risikoperson, kobles blant annet lokalpoliti, skole, sosialtjeneste og foreldre inn. 

Samtidig har internasjonalt samarbeid gjort det mulig å ramme sentrale aktører utenfor Sverige.

Forsker Angerbrandt trekker også fram dette som en del av forklaringen:

– Man har lyktes med å pågripe folk i utlandet, ofte personer som har sittet i land vi tidligere ikke har hatt utleveringsavtalerutleveringsavtalerAvtaler mellom land som gjør det mulig å overføre mistenkte eller dømte personer fra ett land til et annet. med, men der man nå har fått i gang internasjonalt samarbeid, sier han.

Et annet Rinkeby

For Bilal Ayranci er utviklingen også personlig.

Han vokste selv opp i Rinkeby. Senere ble han politi – og kom tilbake til området.

Han mener bildet mange fortsatt har av Rinkeby, henger igjen i en virkelighet som har endret seg.

– Jeg står her som politi, midt på et torg i Rinkeby. I mediene har det vært skrevet om «no-go-sonerno-go-sonerEt område som anses som for farlig for politi eller andre å gå inn i.» og at det skal være kjempefarlig her. Men sånn er det ikke.

Kriminaliteten er likevel ikke borte.

Rinkeby torg er fortsatt klassifisert som en åpen narkotikascene åpen narkotikasceneEt sted hvor narkotikasalg skjer åpent og synlig., ifølge Ayranci. 

Men skytingene som tidligere tok enormt mye plass, preger ikke området på samme måte.

Advarer mot å ta seieren på forskudd

Selv om skytingene stuper, vil hverken forskeren eller politiet friskmelde Sverige. Færre skytinger betyr ikke nødvendigvis at den organiserte kriminaliteten er svekket. Det er fortsatt mange våpen i omløp, og de kriminelle nettverkene består.

Når VG spør Ayranci hva som bekymrer ham mest nå, er svaret klart:

– Rekrutteringen er det mest urovekkende. Det vi ser nå, er ofte yngre barn som har fått i oppdrag å gjøre noe. Vi ser også en trend der kvinner og jenter brukes mer i kriminaliteten.

Også Windt advarer mot å erklære seier. For to uker siden stanset svensk politi en bil med 30 håndgranater og store mengder narkotika.

– Det er ikke over. Det kan komme nye voldstopper. Hadde de håndgranatene kommet ut på det kriminelle markedet, hadde vi hatt sprengninger, sier han.

Søndag går svenskene til urnene.

Forsker Angerbrandt mener avstanden mellom blokkene i kriminalpolitikken er blitt mindre.

Socialdemokraterna er favoritter til å få makten etter valget. De har langt på vei omfavnet reformene som er gjennomført, og forskeren tror derfor ikke at et regjeringsskifte fra dagens regjering vil bety noen dramatisk kursendring.

Den største faren kan i stedet være at Sverige tolker de historisk lave skytetallene som at jobben er gjort, mener både forskeren og politiet.

I Rinkeby krysser Bilal Ayranci fortsatt fingrene.