Spenninger øker behovet for bosetting i nord – men tilbudene kuttes

– Vi har jo høner, oter over elva og fisk! Vi har masse her, forteller Hedly (3 år) som bor med mamma og pappa i Nordreisa kommune.

I tillegg bor det omtrent 4800 mennesker i kommunen. Den ligger i innsatssonen som består av kommuner i Nord-Troms og Finnmark.

Her får folk og kommuner ekstra økonomisk støtte for at flere skal ha lyst til å bosette seg.

Konjunkturbarometer for Nord-Norge som måler for økonomi og samfunnsutvikling i regionen fra 1995 til 2025, peker på at flere tiltak må til.

Den viser at sterke lokalsamfunn blir stadig viktigere, og at geopolitiske spenninger gjør regionen viktig for forsvarsinvesteringer og forsvarets behov for mennesker for å lykkes.

Lokalsamfunn med boliger, skoler og arbeidsplasser kan være avgjørende for familiene som kommer.

Aktive i lokalsamfunnet

Bård Bendik Grøtta Fanghol og kona Rakel Lund Fanghol flyttet hit etter studietiden i Bergen.

– Fordelene ga en push. Det var attraktivt i oppstartsfasen etter studiet.

– Til sammen sparer vi cirka 150.000 i året, sier Grøtta Fanghol.

De er stort sett veldig fornøyde med livet på Storslett i Nordreisa.

– På små plasser som i Nordreisa så betyr man mye. Man får raskt mye tillit både på jobb og fritiden, og veien fra å være tilflytter til å kunne påvirke hvordan samfunnet og hverdagen formes er en viktig og spennende del av å bo her, sier Grøtta Fanghol.

Selv om de setter pris på nye muligheter og fordeler som 60.000 kroner i nedskriving av hvert studielån i året, gratis barnehage og økt barnetrygd, er det fortsatt behov for flere tiltak.

– Det er ironisk at man får økt barnetrygd og gratis barnehage, samtidig som man kjemper en konstant kamp mot nedleggelse av fødetilbud og reduksjon i videregående opplæring.

Om det er kollektivtilbud, flytilbud, helsetilbud, eller hva det nå skulle være – Grøtta Fanghol er lei.

– Vi kan ikke utvikle samfunnet vårt og bygge noe nytt, fordi vi bruker all tiden vår på å kjempe mot nedleggelse. Det er en kamp for å beholde det vi har, istedenfor å jobbe for å utvikle det, sier Bård Bendik.

Trang økonomi

– At unge familier etablerer seg i Nordreisa, er et skikkelig pluss. Jeg kjenner både Bård Bendik og Rakel, det er fine folk. Rakel har røtter her i Nordreisa, det er kjempegodt jobbet av henne at hun klarte å ta med seg Bård Bendik og etablere seg her.

Men ordføreren beskriver befolkningsutviklingen som ganske dyster for Nord-Troms.

Fram mot 2050 viser SSB sin befolkningsframskriving at antallet innbyggere i Troms fylke skal øke med 3,5 prosent, mens for Nord-Troms blir det en reduksjon på -6,1 prosent.

Ønsker en kraftsatsing

– Det vi har sett fra evalueringene så langt, er at mange av tiltakene har bidratt til å opprettholde befolkningen, men ikke å øke den.

Med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i nå, mener han det er viktigere enn noensinne at politikerne lykkes med det.

Ifølge Konjunkturbarometeret har Nord-Norge gått fra å være perifer til å bli en strategisk viktig region.

Drevet av både globale markedsdynamikker og en ny geopolitisk rolle, har landsdelen blitt en strategisk leverandør av mat, energi og mineraler til Europa.

– Nordområdepolitikk er òg sikkerhetspolitikk. Det er en verdi i seg selv at det bor folk i landsdelen vår, fordi vi skal ivareta norske interesser, sier Svardal Bøe.

– Lenge har det vært fokus på de personrettede tiltakene i tiltakssonen; lavere skatt og andre tiltak som er veldig bra.

Men han vil ha mer.

– Vi må se mer på samfunnsrettede tiltak.

Ifølge Svardal Bøe handler det om å sikre gode flyavganger, tilby et godt helsetilbud, og redusere skattene for både folk og bedrifter.

Å bidra til å styrke disse tilbudene, ser han på som en investering i nord.

– Vi må ha en skikkelig kraftsatsing på nord. Nå driver vi en lappeteppepolitikk der vi har litt penger der og litt penger der, og litt tiltak der og litt tiltak her.

Emil Raaen fra Arbeiderpartiet er statssekretær i kommunal – og distriktsdepartementet, og er ikke enig i dette.

– Vi har nettopp lansert en nordområdestrategi. Det er regjeringens og hele landets strategi for Norge i nord.

Planen inkluderer blant annet Forsvarsløftet, med over 50 milliarder kroner i investeringer og over 1700 nye jobber i Nord-Norge de neste 10 årene.

Tiltak rettet mot enkeltpersoner vil utgjøre totalt 2 milliarder kroner i 2025.

Livline

Nå håper Bård Bendik Grøtta Fanghol flere tiltak vil komme på plass.

Han sier også at flytilbudet stadig blir dårligere, og at busstilbudet er på et minimum.

– Flyplassen er den livlinen som man tenker er en mulighet til å komme seg raskt hjem, eller raskt ut i verden for å oppleve andre ting. Å ha et sånt tilbud som blir stadig redusert, gir oss en pessimisme.

– Det er noe jeg tror burde styrkes. Det hører jeg også når jeg snakker med mine venner og mine ansatte som ikke er herfra.

På kontoret hvor Bård Bendik er daglig leder, er også alle de andre ansatte tilflyttere som håper å bli værende.