Spinnvilt om olje- og strømpris

Carl I. Hagen er kritisk til en kommentar av Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B. Alstadheim. Foto: Annika Byrde / NTB

Alstadheims kommentar viser manglende kunnskap om behovet for stabilitet for forbrukere og næringsliv.

At en kommentar fra en redaktør slås opp som en hovedsak på Aftenpostens førsteside, er selsomt. Hadde Kjetil B. Alstadheim vært en sentral politiker eller leder i en stor bedrift eller organisasjon, hadde saken vært annerledes.

At Alstadheim utelukkende later som om økt oljepris og økt strømpris blir subsidiert, er også selsomt. Han utelukker inntektssiden.

Det faktiske forholdet er jo at når oljeprisen øker med 10 dollar fatet, øker pumpeprisen med ca. 70 øre pr. liter. Det medfører en kostnad på årsbasis for alt oljerelatert konsum i Norge på ca. 6 mrd. kroner.

På inntektssiden mottar imidlertid staten ca. 50 mrd. Kr i økte inntekter av olje (ifølge ChatGPT). Så staten bruker under 10 prosent av sine merinntekter for å sikre den samme pumpeprisen og den samme oljerelaterte kostnaden som var grunnlaget for Stortingets behandling av statsbudsjett og nasjonalbudsjett sist høst. Å sikre de prisene som var en sentral forutsetning for hele budsjettavtalen, er kun sunn fornuft og ikke spinnvilt.

Det samme gjelder jo også i hovedsak strømprisen. Når den øker i strømbørsen (som aldri burde vært innført), stort sett basert på markedsforholdene i andre land i Europa, øker jo det offentliges inntekter.

De aller fleste strømprodusentene er eid av det offentlige, og særlig statens Statkraft. Å sikre den strømprisen for forbrukere som var en forutsetning og del av budsjettavtalen gjennom Norgespris, er også bare fornuftig. (Burde vært en makspris på 50 øre pr. kWt, men det er en annen sak.) Så det var ikke Senterpartiet som brøt budsjettavtalen, men de andre partiene som nektet å sikre priser som var en forutsetning for hele avtalen.

At myndighetene prøver å sikre en stabil pris på helt sentrale varer for forbrukere og næringsliv, er en sentral oppgave for norske myndigheter. Særlig når kjøpekraftsutviklingen er basis for lønnsoppgjørene og ikke bedriftenes økonomiske situasjon, som den burde vært.

Så Alstadheims påstander om at tilbakebetalingen for strøm og bensin av statens økte inntekter er spinnvill, er bare dumme. De bærer preg av manglende kunnskap om den virkelige verden og viktige behov for stabilitet for forbrukere og næringsliv.